Magiske øyeblikk

Hvem skulle trodd på magiske øyeblikk i sola lørdag formiddag?
Hadsel

En eldgammel tradisjon har fått nytt liv i Hadsel. De siste årene, rundt den 18. januar prises sola. Det skjer rundt en helt spesiell stein. VOL var med på solfesten. Se solfilmen til høyre for artikkelen. NB! Bruk piltastene på tastaturet til å bla gjennom bildene øverst i artikkelen. Under bildet er beskrivelsen av motivet.

Skinner gjennom skaret

Den spesielle forbindelsen mellom solas tilbakekomst, og steinen som er reist på Hadsel er at når sola "vender tilbake", så skinner den gjennom Falkfjordskaret i sør, og treffer akkurat på toppen av steinen. At det kanskje er andre forhold som er viktigere enn sola i dette gamle området skal vi komme tilbake til.

Det er imidlertid ingen tvil om at det for våre eldste forfedre var en helt spesiell opplevelse når sola vendte tilbake på nyåret.
- Det var kanskje for dem ingen selvfølge at sola kom tilbake? Da var det naturlig å feire begivenheten skikkelig, sier Reidar Berthelsen, som jobber ved Universitetet i Tromsø.

- Kom den? I år også?

Stjernemonumentet i kulturminneparken på Hadsel kirkested består av en oppreist stein som er halvannen meter høy. Ut fra steinen er det i bakken markert ved hjelp av en steinsetting en tretakket stjerne med rundt åtte meter lange stråler. Dette er den største utgaven av et slikt stjernemonument man kjenner i Norge.

Ved utgravingen i sin tid fant man beinrester av dyr ,og det kan dreie seg om offergaver. Bålrester gjorde at man kan datere formasjonen til jernalderen ca. år 500 e.Kr. Plasseringen er slik at Falkfjordskaret ligger nokså nøyaktig i sør med Nissvasstinden som en karakteristisk pigg. Dette skaret er det punktet på Hadsel hvor soløyet kan sees helt til 22. november  og hvor soløyet kommer tilbake 18  januar.

Reidar Bertelsen er en professor i historisk arkeologi ved Universitetet i Tromsø.

Fruktbarhetsmarkeringer

Harstadværingen sier følgende til VOL om besøket ved stjernemonumentet lørdag:

- De fremtredende fortolkningen av denne typen monument, som vel egentlig alle ligger sør for polarsirkelen, er alle at de har med fruktbarhetskult å gjøre. Alle slike monument ligger også i større gravfelt. Verden var mer lokal, og det som kan være verdt å merke seg at de som døde, de gikk over i nytt liv, men i samme landskapet. Det var egne riter og kulter for å holde forbindelsen med de forgagne slekter. Man skal være forsiktig med å bruke krisendommens forestillinger om det neste liv. De som levde på denne tiden hadde andre forestillinger om det neste livet. Det er påfallende at stjernemonumentene vi kjenner til ligger i gravfelt. Dette anlegget på Hadsel er veldig flott, men det er synd at det er lite igjen av det. Det har vært mye større enn det er nå, påpeker Berthelsen.

Les mer om Kulturminneparken, og se flere bilder på prosjektets hjemmeside.