Etter et spørsmål fra en nysgjerrig leser startet nøsting i tråder og graving i over 60 år gammel historie.

"Det står et minnesmerke på kirkegården på Tajorda, nedenfor Hadsel kirke. På minnesmerket er det oppgitt navn på elleve unge tyskere. Årstallet er 1945. Bak dette må det jo ligge en god historie. Hva skjedde?" Mineulykke - Under en opprydding var det tyske soldater som gikk på en mine på Flatset, og mange ble drept. Det var etter 8.mai 1945 at dette skjedde, forklarer tidligere prost Olav Holten.

Han kjenner hadselsamfunnet ut og inn, og kjenner mange av historiene om gravsteiner og minnesmerker på kirkegårdene i Hadsel. Han er temmelig sikker på at ulykken skjedde i mai. Det er imidlertid lenge siden 1945, og detaljkunnskaper har han ikke. Men, Flatset? Hva skjedde der? Festning Flatset Vi har fått med oss at Flatset var viktig for tyskerne under krigen. Noen søk i gamle utgaver av Vesteraalens Avis, samt digitale kilder på internett, som Forsvarsmuseet, Andøy historielag på nett, samts Slektsdata.no forteller mer: Krigsårene 1940-45 farte ille med stedet Flatset. Tyskerne bygget et stort festningsanlegg på stedet; ”Festning Flatset”. Det var ferdig bygd i juni 1941. Fire store 105 mm feltkanoner, med en rekkevidde på 11 kilometer ble montert i 1944. Det ble rapportert om uanmeldte øvelser, hvor man sendte granater over til Vik. Folk flyktet, og slapp utrolig nok fra det uten at noen kom til skade. Rundt festningsanlegget var det minelagt. Ved krigens slutt ble mengder med miner samlet sammen. Et uhell førte til en kraftig eksplosjon, den 25. mai 1945. 11 tyske soldater mistet livet. De døde tyske soldatene ble trolig senere flyttet til Botn Krigskirkegård innerst i Saltenfjorden. Kjentmann Notø Kjentmann og lokalhistoriker Johan Ludvig Notø husker fredsåret. Da var han fem år. Han har fått fortalt historien om mineulykken på Flatset, og gjenforteller den på denne måten til Vesteraalens Avis. - Tyskerne hadde orden, og visste hvor mange miner som var lagt ut. Det var 19 miner som skulle samles. Jeg har fått høre at tyskerne var i godt humør. De hadde klart seg gjennom krigen, og gledet seg til å komme hjem. Pussig nok var det ingen naboer i umiddelbar nærhet på ulykkesdagen, bare soldatene. De hadde lagt minene i en haug, og hadde planer om å få det i fjæra, og sprenge det bak en stein, slik at fokket gikk ut over fjorden. To soldater overlevde Det var to tyskere som var oppe ved vegen for å hente de siste minene da de hørte begynte å smelle lengre ned mot sjøen. Da kastet de seg ned, og slik berget de livet. Bonden Olaf Petter på Flatset hadde blikket vendt mot sjøen, og så eksplosjonene som skjedde et godt stykke unna. Han tenkte ikke på å slenge seg i sikkerhet. Han stod med ei greip i handa, og oppdaget etterpå at en splint hadde kappet skaftet på greipa. Så nært var han fra å stryke med. Men der minene hadde eksplodert lå folk sundsprengt. Det var en skjebnens ironi at disse unge menneskene skulle dø etter at krigen var over. Det var sorg på Flatset, selv om folk her ikke var spesielt begeistret for tyskerne, akkurat. Internasjonal avis Vesteraalens Avis var i dagene etter frigjøringen sterkt preget av krigen, og av oppgjøret i etterkant. Avisens artikler handlet i all hovedsak om internasjonale forhold, og unntaksvis kom notisene som handlet om lokale forhold. To-tre små linjer stod det i avisen om ulykken på Flatset dagen etter. Og mer stod det ikke i avisen om tragedien, som neppe har sitt sidestykke i Hadsel i fredstid. Vennlige tyskere Inge Eberg Johansen fra Teigan er også en av kommunens kjentmenn hva gjelder vesterålshistorien. Han forteller at de menige tyske soldatene i området skal ha vært godt ansett av de fastboende. - Det var tysk orden og grundighet på Flatset i krigsdagene. Blant annet var det grundig kontroll av pass for de som skulle inn på det militære området. I etterkant av krigen så man at det i tillegg til mange andre tyske etterlatenskaper, også var en god del brennevin på området. Noen har spekulert i at det som skjedde hadde med rus å gjøre, men det skal ikke ha vært tilfelle. Ulykken skjedde nok som følge av annen uforsiktighet, at noen slengte fra seg en av minene, tror Eberg Johansen. - Det så visst helt fryktelig ut etter mineulykken. Man fant rester av folk i trær og på sjøen, sier han til Vesteraalens Avis. Respekt for området Selv tok vi med oss familiens yngste medlemmer på tur til bunkersene på Flatset for en tid siden. Vi innprentet dem alvoret i historien, og utforsket et område med en historie som ikke er så veldig godt kjent blant dagens yngre hadselværinger. Ble du nysgjerrig på området, så kan det være verdt å merke seg at man på besøk i området bør ta seg ned til fjæra. Derfra er det enkelt å ta seg frem til bunkersene uten å måtte klatre over utmarksgjerder. Kirkegård på Tajorda Så hva da med kirkegården på Tajorda? Jo, få hundre meter fra Hadsel kirke ligger det en kirkegård på sjøsiden av riksvegen. Området bærer preg av vanskjøtsel og glemsel. På kirkegården står det et godt synlig minnesmerke over 11 unge soldater som måtte bøte med livet. - Denne tragiske hendelsen viser at krigene ikke er over når de er over. Det skjer alltid mye i ettertid som det kan være verdt å reflektere over, sier Hans Bakken, sønn av ”gammelprost” Torodd Bakken. Den yngre Bakken er velkjent for mange hadselværinger som initiativtaker bak Kulturminneparken. Hver januar er Hans Bakken veldig synlig i forbindelse med feiringen av solas tilbakekomst på Hadsel. Tyske ambassaden Han ser området Tajorda i sammenheng med Kulturminneparken og Stjernemonumentet. - Jeg synes det er sørgelig at det ser ut som det gjør på kirkegården. Selv om kroppene til de tyske soldatene som døde denne tragiske maidagen etter krigen ble flyttet til den tyske krigskirkegården Botn sør for Bodø, så synes jeg man burde gi området en større betydning enn det nå har, sier Bakken. Han håper derfor VAs oppmerksomhet rettet mot området kan bidra til at det skjer en forskjønnelse av det. Hans Bakken har i tillegg gjort en henvendelse til den tyske ambassaden i Norge. I henvendelsen skriver han blant annet: - Tajorda kirkegård er plassert i et område med kulturelle og historiske røtter, fra lenge før vikingetiden. Nå ser vi etter muligheter til å gjøre stedet bedre i stand, slik at det eksempelvis kan brukes til å minnes tragedien som skjedde i fredstiden, men som følge av krig. Menneskeheten vil alltid måtte leve med de fryktelige konsekvensene en krig fører med seg, selv om de offisielt måtte være over. Vil vite mer I tillegg til allmenn interesse, tror vi at området vil kunne ha funksjon for skoleundervisning, og for de mange tyske besøkende til Vesterålen, skriver Hans Bakken i sitt brev til den tyske ambassaden.

Nikolai Bøe Olsen har vært i kontakt med avisen i forbindelse med reportasjen som nylig stod om ulykken på Flatset. 76-åringen husker at kirkegården på Tajorda ble satt i stand, og undrer seg på hvordan det kunne la seg gjøre å reise det som må ha vært et betydelig beløp for å kunne lage et så fint minnesmerke som dette var. Tysklands økonomi var helt nede, og "herrefolket" stod ikke akkurat høyt i kurs i Norge etter krigen.

- Jeg er født i 1938, og tenker at det nok begynner å haste med å få ut all informasjonen som tenkes kan om denne hendelsen. Så mange år som er gått nå er det ikke et så betent tema som det var på slutten av 40-tallet og utover, sier Bøe Olsen.