Det er maimorgen, blikkstille hav og bare godværsskyer å se. På ei brygge tvers over småbåthavna i Lødingen, mellom garn, plastkasser, bøyer og blåser, står Johan Hansen og myser i det skarpe lyset.
Denne saken sto opprinnelig på trykk i Fløtt heim-magasinet, som kom ut i juni i år.
– Sånn vær som dette, har vi cirka halve arbeidstida! Vi går ikke ut når det er veldig uvær, da blir det så vanskelig å jobbe.
Det blir ikke noe fiske i dag, men Johan skal ta Lodek ut på en liten trimtur. Før han kaster loss, skal noen spaker smøres, og han har dessuten støvsugd innsida av båten, nå på morgenkvisten.
– Vi må jo sjekke at alt fungerer før vi tar av! Det blir litt vedlikehold på en sånn båt hele tida, sier han om Lodek, sjarken han kjøpte i fjor høst.
En av ti
Sjarken hans har fått det samiske navnet på hjemstedet Lødingen. Familien Hansen er reindriftssamer, og det betyr mye for Johan å bo i nærheten av dem. De var en av grunnene til at han flytta tilbake til Lødingen høsten 2013, etter mange år borte.
– Så får vi håpe vi får start her, ler Johan.
Jo, båten starter med det samme. Det er lavvann i dag, og bare halvannen meter klaring under skroget. Johan er konsentrert, følger med på dybden, og drar i spaker. Båten bakker først til styrbord og så til babord, og glir etterhvert sakte ut fra båthavna.
– Denne er mye tyngre å manøvrere enn den forrige båten min, forteller Johan.
Det var i fjor høst at Johan oppgraderte til større sjark, og bestemte seg for å satse for fullt på fiske. Han hadde prøvd segmed mindre båt og uten kvite ei stund, og fiska i såkalt ”åpen gruppe”. Som en av ti unge fiskere på landsbasis, ble Johan tildelt rekrutteringskvote. Da var det bare å ”kjøre på” og satse for fullt, med egen båt og det hele.
– Det vil si, jeg og banken eier den vel sammen! ler Johan.
Da han søkte om rekrutteringskvote, la han inn i begrunnelsen at det bare var én sjarkkvote igjen i Lødingen.
Ellers er det rundt 15 yrkesfiskere i kommunen. For å få innvilga en slik søknad, stilles det også krav til utdanning, sikkerhetskurs, og annet som må være på plass.
Da silda stod tjukt
Veien hit har tatt noen år. Johan vokste opp på Lødingen, og siste året på ungdomsskolen var han veldig skolelei. Han begynte å jobbe på Fryseriet ved siden av skolen, og noen ganger i stedet for skolen.
Etter ungdomsskolen begynte Johan som fisker på en fiskebåt fra Lødingen. I et år jobba han på Flid 1. Det var på den tida at det kokte av sild i fjordene rundt Lødingen.
– Husker jeg syns det var veldig artig! Vi gikk bare en halvtimes tid med båten, og fikk mye fisk rett utfor Lødingen. Silda stod tjukt! Jeg var 16 år, tjente egne penger, og svidde de av igjen med det samme.
Etter jobbåret var Johan klar til å komme seg litt ut av Lødingen, og til å sette seg tilbake på skolebenken. Han hadde fått smaken på fiskeryrket, og valget falt derfor naturlig på fiskerifagskolen i Gravdal i Lofoten. Det ble tre nyttige år, med mye praktisk, samtidig som han fikk studiekompetanse.
Etter fiskerifagskolen fikk han på nytt jobb på båt, denne gangen i Svolvær. Her skrev han også lærlingkontrakt, og tok fagbrev som fisker i løpet av de to-tre årene i Svolvær.
– Å ta fagbrev som fisker er gjort litt til latter, men uten det hadde jeg aldri fått den rekrutteringskvota, sier Johan.
«Oh, yes!»
Nye eventyr stod for tur da Johan reiste videre til Tromsø for å ta styrmannsutdanning. Det ble ikke mer enn et år på den skolen før han fant ut at det ikke var noe for han. Derimot møtte han ei jente som var noe for han. Johan fant nemlig kjærligheten i den nordnorske storbyen.
– Vi fikk øyekontakt helt tilfeldig, og da var det bare «oh, yes»!
Han og Anne Marie Guttorm Graven fra Karasjok bodde begge i Tromsø og hadde mange felles venner. Nå er de forlovet, har lille Ingolf Áilin på 2,5 år, og en liten til på vei om under en måned. Familien har nå kjøpt seg stort hus på Kallvollen i Lødingen, med utleiedel og mer enn nok plass til familieforøkelsen.
– Det er «jævt» i Lødingen. Det er billig å bo her, vi har det vi trenger, og vi trives! sier Johan.
Huset er også stort nok til å huse Anne Maries familie når de kommer på besøk fra Karasjok. Hun har også begynt å finne seg til rette i Lødingen, og driver sitt eget firma som oversetter fra samisk til norsk eller engelsk. Kundene er stort sett fra andre steder av landet, slik har begge funnet jobber de kan leve av på et lite sted som Lødingen. Johan er heller ikke blant dem som sutrer over at ting legges ned på heimplassen.
– Jeg syns egentlig det bare er greit om noe må legges ned. Vi kan ikke ha alle slags tilbud på et sted med bare 1500-2000 innbyggere, sier han, og peker på at både Harstad, Sortland, Svolvær og flyplass ligger bare én til halvannen time unna.
– Jeg syns folk er veldig flink til å klage. Vi trenger ikke alle de tilbudene, sier Johan.
Borte bra, hjemmefiske best
Lodek ligger og dupper ute på fjorden like utenfor Lødingen. Et par måker seiler i sirkler over båten, som om de er på vakt om matfatet skulle åpne seg. De blir skuffet i dag, men på en god dag kan Johan dra inn 5000 kg fisk.
– Det er på de hardeste og beste dagene. Jeg er også storfornøyd med 500 kg, men det er om jeg er her hjemme. Det er i hvert fall levelig. Man orker ikke å reise langt og bo i båten over lang tid for 500 kg om dagen.
Nylig tok Johan og Lodek med seg et mannskap på to, på en måneds fisketur til Troms og Finnmark. Siden våren kommer senere lengst nord, er det bedre fiske der oppe på denne tiden av året. Litt trangt ble det, men siden dette var første langtur, var det greit å være tre ombord.
En av grunnene til at Johan har ønsket seg egen båt, og til at det skulle være en sjark, er nettopp at han kan være mer hjemme i Lødingen og fiske. Med en båt på denne størrelsen må han levere til et fiskerimottak hver dag, og når han kan fiske i Lødingen, får han mer tid med familien.
– Det er det beste med å bo på Lødingen – jeg har jo så å si hele familien min her.
Å leve av naturen
I tillegg til forloveden og sønnen, bor også foreldrene og tre av fire søsken i Lødingen. Johan er med på å videreføre familietradisjonen med reindrift, og eier selv noen rein i tillegg til fiskebåten.
Om høsten, når det er sesong for reinslakting, stepper han inn og jobber sammen med resten av familien på Kåringen reinslakteri, som drives av flere reindriftsfamilier i distriktet.
– Det er flott å kunne variere litt og utnytte det man har, både av arbeid og av naturressurser, sier Johan.
– Vi er så klart nødt til å tilpasse oss etter tida vi lever i. Jeg må jo for eksempel ha motor i båten, og vi må ha bil for å komme oss rundt. Men jeg prøver ellers å være bevisst på å ikke leve et så altfor kunstig liv, sier han.
Om han tilpasser seg tida eller ikke, er uansett fiskeryrket et nokså uforutsigbart yrke. Naturen bestemmer. Er det stiv kuling eller mer vind, holder Johan seg på land. I januar var det så kaldt og tjukt av frostrøyk i Kanstadfjorden at han måtte ha på radaren for å se noe som helst. Nå under snøsmeltinga blir arbeidet satt på vent fordi det blir så mye ferskvann i havet, som gjør at fisken ikke går i garnet.
– Det er artig å høste av naturen, det er liksom det som er ”the shit”!
De store bestemmer
Når han er ute med båten, kan det være mellom fem og tolv timer om gangen. På hjemmefiske er strategien å fiske til det er fullt, og komme seg til kai igjen før kvelden. Yrket er variert, men ombord går det likevel mye i repetisjon og å jobbe omtrent på autopilot. Vær, vind og klima setter også sitt preg på båten og utstyret.
– Hver måned er det noe som ryker, så det er lurt å følge med hele tida. Det er viktig å kunne improvisere i dette yrket!
Det er ikke bare naturen og klimaet som kan være med på å avgjøre framtida til fiskerkarrieren. Johan følger med på debatten om konsekvensutredning, og tror de store og mektige selskapene lett kan finne på å ta seg til rette.
– Jeg frykter ikke oljeboring, men jeg syns det er veldig synd hvis det er den kortsiktige tankegangen som skal styre. De firmaene kan nok få til det om de prøver, jeg tror ikke jeg har så veldig mye jeg skulle ha sagt.
Johan satser på å kunne være yrkesaktiv sjarkfisker i minst 30 år til. Han håper også at hans satsing på sjark, kan motivere andre i området til å gjøre det samme. Etterhvert er planen å kjøpe seg enda større sjark. Med større båt er han også mindre væravhengig, og kan har plass til mer fisk om bord.
Likevel, han ønsker fortsatt å bli i Lødingen, og fiske mest mulig herfra. Sånn får han også mest mulig tid med familien, her han hører hjemme.