Mathias Pettersen Gullholm (t.v) nominerte Harald Leivseth, og syns han fortjener all heder og ære for å være et medmenneske. Foto: Kristine Lindebø

- Hei, så hyggelig! Velkommen inn! Hvordan går det, Mathias? Har du det bra?

Harald Leivseth smiler med hele seg når han åpner døra til hjemmet sitt på Feneset i Lødingen. Han er årets siste mottaker av julestjerne fra VOL.

- Harald bryr seg veldig om de svake i samfunnet og han er et prakteksempel på hvordan et godt menneske skal være. Han har et hjerte all gull og han fortjener all heder og ære!

Det skriver Mathias Pettersen Gullholm, som nominerte Harald Leivseth til å motta julestjerne. I likhet med veldig mange andre, sendte Mathias e-post til VOL, der han nominerte en person han syns fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Harald er både glad og overrasket over å motta julestjerna.

- Dette var veldig hyggelig, det hadde jeg overhodet ikke forventa smiler han.

- Gjør alt for å hjelpe

Matthias forteller åpent om hvordan Harald har støtta han i ei tung tid. De to ble kjent da Mathias begynte å gå til samtaler hos han da han jobbet som psykiatrisk sykepleier. Mathias skriver:

- Han gjør virkelig alt for å hjelpe, og ikke bare fordi det var jobben hans. Etter at han ble pensjonist har han alltid tatt seg tid til meg hvis jeg har trengt noen å prate med. Jeg kan alltid ringe han og han har svar på det aller meste.

Harald er overrasket, men tror han vet hvorfor Mathias har foreslått han.

- Jeg tror grunnen kan være at jeg har vært med på å skape en forskjell som har betydd noe. Gjennom yrkeslivet har jeg jobbet med mennesker, og hjulpet mennesker. Det føles godt, sier han.

Bekjentskap og vennskap

Mathias forteller spesielt om én eposode der Haralds hjelp betydde veldig mye. På en korpstur fikk Mathias et angstanfall under en middag på kvelden.

- Da fulgte han meg til hotellet, og var til og med på rommet mitt hele natta og passet på at jeg hadde det bra og at jeg fikk sove. Han hadde ikke trengt å gjøre det, men han gjorde det fordi det er sånn han er. Han bryr seg om alle og vil kun at andre skal ha det bra.

Nå jobber ikke Harald som psykiatrisk sykepleier lenger. Han har pensjonert seg, men han og Matthias møtes stadig, blant annet fordi de spiller sammen i Lødingen musikkforening. Harald mener det er naturlig å stille opp for dem man kjenner, kanskje spesielt når man bor på en liten plass som Lødingen. Derfor har han ikke slutta å hjelpe Mathias selv om han har slutta i jobben.

- Vi har jo knytta bekjentskap og vennskap. Det blir nok tettere på små plasser, fordi man kjenner hverandre bedre, sier han.

- Du kjenner jo alle også. Hver gang jeg ser deg, står du og prater med noen, smiler Mathias.

- Ja, jeg har nok et stort nettverk og kjenner mange på Lødingen, sier Harald.

- Han er en person som alle i Lødingen vet hvem er. Han hilser på alle han møter og tar seg god tid til å prate med alle, skriver Matthias i nominasjonen.

- Hverdagshelt

Nettverket har Harald fått både gjennom jobb, og gjennom et engasjement i lokalsamfunnet, i mange lag og foreninger. Harald er aktiv jeger, stiller opp på arrangementer, som for eksempel å være nattevakt under Sjømatfestivalen om somrene, og er aktiv i musikkforeninga. Han har spilt musikk siden han var liten guttunge, og var faktisk med på oppstarten av skolemusikken i Lødingen i 1962.

- Vi er jo en liten plass, så lag og foreninger betyr mye, sier Harald.

- Uten han hadde jeg hverken hatt jobb eller kommet så langt som jeg har gjort i dag. Han er mitt største forbilde og en ekte hverdagshelt.