– Myre er bra. Hvis jeg får jobb på Myre, vil jeg bli her.

Syriske Radhwan Shapli (27) står på kjøkkenet på Sommarøy skole og rasper ost. Sammen med Yaser (31) fra Syria, Berhe (23) og Mulugeta (24) fra Eritrea, har han i dag ansvaret for å lage lunsj til sultne skoleelever.

Det gjør de hver onsdag, som en del av opplæringa i norsk ved voksenopplæringa i Øksnes. Hver mandag er også Radhwan sammen med tredje og fjerde klasse på skolen, og bidrar blant annet i undervisningen av kust og håndverk og musikk. Han er også med som tegnelærer i kulturskolen.

For Radhwan er egentlig kunstner, og har flere år på universitetet bak seg. Nå får han lære bort noe av det han kan, mens han igjen lærer seg språket. Det liker han godt.

– Jeg liker ikke å sitte inne og ikke ha noe å gjøre. Jeg liker å jobbe, sier han.

Innimellom tar han opp mobilen. Han har insistert på å gjøre intervjuet på norsk, og bruker Google Translate når han ikke finner de rette ordene.

Ressurssterke

Han kom til Norge først i august i fjor, men har allerede lært seg mye norsk.

Fra før snakker han arabisk, kurdisk, tyrkisk og litt farsi.

– Han har en ekstrem vilje til å lære seg språket, hvor målet er å komme seg ut i arbeid. Han jobber mye mer enn han må. Motivasjonen er aldri et problem for noen av elevene.

Det sier lærer ved voksenopplæringa i Øksnes, Tone Guldbjørnsen. Eller tante, som Radhwan kaller henne.

For første gang på mange år bosatte Øksnes kommune i fjor 21 flyktninger. Det samme antallet skal bosettes i kommunen i år.

– Det har det siste året kommet masse ressurssterke mennesker til Øksnes, og vi har prøvd å finne de en arena hvor de kan få bruke det de kan. Jeg har vært opptatt av at de ikke bare skal være “de flyktningene som ikke kan norsk”. De er ikke flyktninger lengre, og vi må gjøre vårt for å beholde disse ressursene i kommunen, sier Tone.  Hun forteller at elevene lærer språket mye raskere når de får være ute i arbeidslivet med andre som snakker norsk. Samtlige av elevene ved voksenopplæringa i dag har fått seg praksisplass, alle på kommunale arbeidsplasser. Håpet er at også det private næringslivet skal komme på banen, og tilby språkpraksis.

Gjemte seg i lastebil

Radhwan kommer fra Kamishly, en by nordøst i Syria, nær grensen til Tyrkia. Krigen, som har drevet halvparten av befolkingen i Syria på flukt, har også tvunget Radhwan til å reise. Han forteller at han nektet å tilslutte seg hæren, og derfor har han politiet etter seg i hjemlandet.

Selv om savnet etter søskenene og foreldrene er stort, vil han ikke tilbake.

– Jeg ringer hjem til mamma og pappa hver dag, sier han og forteller at det var vanskelig å dra uten dem, men at de er for gamle til å flykte under slike forhold som han måtte.

Radhwan dro først til Tyrkia, hvor en av brødrene hans bor. Der jobbet han på en tekstilfabrikk i 2,5 år for å tjene penger nok til én ting: reisen til Europa.

– Jeg jobbet og jobbet. Reisen kostet 10.000 Euro, sier han.

Han finner et gammelt skolekart, og viser fluktruta.

Først to-tre dager til fots fra Tyrkia til Hellas.

– Stor bil, sier han så.

Han tegner en lastebil på tavla, og forklarer at han gjemte seg innimellom lasta.

– Båret på gullstol? mumler Tone.

Hvor mange dager han satt der, vet han ikke. Da sjåføren til slutt stoppet, og i all hast vinket han vekk, var han på landsbygda i Sverige.

I Sverige hadde han heldigvis venner som lot han overnatte noen dager. Men Radhwan var ikke fremme ved målet sitt. Han skulle til Norge.

– Hvorfor Norge?

– Jeg snakket med venner om å dra både til Sverige og Tyskland, men de sa at Norge var bra. Også har jeg en fetter i Norge, forteller han.

– Og nå har jeg også tante Tone, sier han og ler.

Øksnesværing

Fremme i Norge ble han sendt fra mottak til mottak, og var innom både Moss og Vadsø før han endelig kom til Myre i november i fjor. Nå deler han hus med tre andre syrere på Sommarøya i Øksnes.

– Det var bra å komme hit. Det er litt langt til Myre, men jeg har fått bra sykkel, sier han og smiler. Og forteller at de har veldig snille naboer på Sommarøya.

Når Radhwan går ut i skolegården, flokker en gjeng med tredjeklassejenter seg rundt han.

– Radhwan hjelper oss i kunst og håndverk. Han er flink til å male! Også luker han så godt, sier jentene og kniser.

– Jeg mener dette er et av våre samfunnsoppdrag - å bidra til opplæring i norsk og integrering. Vi er jo en skole! Også er det en fin måte å dra samfunnet inn i skolen på. De er en kjempeberikelse for skolemiljøet.

Det sier rektor ved Sommarøy skole, Hilde Tendeland, om de fem nye øksnesværingene hun har i språkpraksis ved skolen. Hun håper de får fortsette med ordningen, og skryter av samarbeidet med voksenopplæringa.

Radhwan sier han i fremtiden har lyst til å jobbe i skole eller barnehage. Der trives han.

– Eller kanskje som frisør. Men først skal jeg lære norsk, sier han og smiler.