Kultur- og skulpturlandskap Langenesvær, som er ei visualisert kulturhistorisk beretning om opphav, sagn og identitet, har en kostnadsramme på nærmere tre millioner kroner i første prosjektfase og 7,8 millioner kroner over minst fem år. Prosjektet er tenkt gjennomført gjennom stiftelsen Langenesvær, der lokale interessenter, næringsliv og ulike organisasjoner inviteres med.
Kunstneren bor selv i Langenesvær, med uendelig vakker utsikt nede ved sjøen, ikke langt fra den flere hundre år gamle Langenes kirke. Hun har lyst til å lage minst ni skulpturer, som skal plasseres i områdene ved og langs kulturminnestien.
Langenesvær ligger like ved Stø i Øksnes.
Skreifiskeren hylles
Den første skulpturen er «Skreifeskarn på Kjækholmen», sentralt plassert nært opptil området der en viktig del av forhistorien til Øksnes, der det i dag ilandføres mest skrei i landet, ble skrevet. Etter hvert skal også «Langenesjenta på Nordlandshest» komme, etterfulgt av «Lengtende feskarsønn i Martin Karlsens skikkelse», som står like ved minnebauta og speider mot Anda fyr etter faren som omkom, «Nordlandskua og huldrefolket», «Gårdsjenta med grev», «Kokkegutten ved brønnen», «Langenesvær sin stammor», etter gammelt sagn, samt «Den siste væreieren».
- Jeg inspireres veldig av de flotte omgivelsene og naturen jeg bor i, og menneskene som en gang levde og arbeidet her, sier Thoralfdotter Lind, som har et sterkt ønske om å sette lys på historien til dette som en gang var ett av landets mest livskraftige fiskevær. Øksnes er i dag Norges største skreikommune og fiskerihistorien vil sannsynligvis interessere mange, også langt utenfor kommunens grenser.
Thoralfdotter Lind er opptatt av å få fram fiskarbonden, og kanskje spesielt kystkvinnene, som var heime og tok seg av familien og gården, mens mennene var på fiske.
Stort fiskevær
Bak initiativet står også Per Sverre Nielsen, grunneier for området hvor prosjektet er tenkt realisert.
Målet med prosjektet er å få visualisert og beskrevet hvordan kystfolket i Langenes-området levde i epoken fra seilskutetiden fram til båtene ble motorisert på begynnelsen av 1900-tallet.
Det er mange historier å ta av, på det meste bodde det 250-300 mennesker her og det var nærmest for en by å regne på den tida. Fiskeværet fikk også tidlig telegraf.
Paul Hals i Øksnes historielag har etablert nettstedet www.langenesvaer.net, der er det publisert fine, gamle bilder fra den tida det var mye liv og røre i fiskeværet.
Arkeologiske funn viser at Langenesvær har hatt en av Nord-Norges eldste bosettinger.
- Jeg har så lyst til at så mange som mulig skal få kjennskap til historien her, hvordan folk levde, hva de levde av, sier Thoralfdotter Lind. For meg er det svært viktig at ikke denne delen av vår kysthistorie går tapt, legger hun til.
- Viktig å bevare historien
For tre år siden gikk hun på Etablererskolen til Fabrikken Næringshage på Sortland. Der fikk hun jobbet videre med sin mangeårige idé og laget en forretningsplan. I etterkant etablerte hun egen bedrift med det formål å få prosjektet satt ut i livet.
Forretningsutvikler Roy Pettersen i Fabrikken Næringshage, fattet interesse for Thoralfdotter Linds planer og har vært delaktig i utarbeidelse av prosjektbeskrivelsen.
- Jeg syns dette er et veldig spennende prosjekt og har tro på at prosjektet skal kunne innhente tilstrekkelig kapital slik at det kan realiseres over en femårsperiode, sier Pettersen, som er imponert over hennes pågangsmot og idealisme.
Han bekrefter at de har vært i møter med blant andre Norges Råfisklag, med tanke på delfinansering.
Nå er de interesserte i å komme i kontakt med flere investorer.
- Ideen til dette fikk jeg allerede for 19 år siden, men på grunn av sykdom i familien har det ikke latt seg gjøre å komme videre før nå, sier Thoralfdotter Lind engasjert.
Hun vet det kommer til å betyr mye jobb, men hun er moden for å få realisert drømmen.
- Det er så viktig å ta vare på historien at jeg nesten føler meg forpliktet til å få dette gjort, det blir mitt livsverk, sier Thoralfdotter Lind.
Vil bygge galleri i fjøset
Hun står bak den flotte skulpturen av fiskardatteren Anna fra Vinje, som ble laget på oppdrag av Johannes Rørtvedt og står i Skipnes. Hun arbeider nå med å ferdigstille sitt seneste oppdrag, som er en helskulptur i bronse av Ketil Paulsen, mannen, som i årevis har sørget for å holde Sortland rent og pent. Denne skal avdukes med stor folkefest på Sortland torg i september.
Kjetil møtte kunstneren som skal lage statue av ham
Kunstneren har behov for bedre arbeidsforhold til å arbeide med sine skulpturer og planlegger derfor å bygge ut fjøset og innrede den til kunstgalleri og hun vil ha et eget verksted ved siden av. Dette vil hun finansiere for egen regning. Galleriet vil også være en del av opplevelsene på Langenesvær.
- Jeg ønsker at folk skal kunne komme innom galleriet og se mine arbeider, som i stor grad er inspirert av kystkulturen, sier Thoralfdotter Lind.
Kommunen positive
Ordfører i Øksnes, Karianne Bråthen, og kultursjef, Hilde Hansen, er positive til prosjektet, som de nylig har fått sett prosjektbeskrivelsen til.
- Det er veldig artig at det skjer nye, positive ting i kommunen vår og jeg synes det er fint at noen ønsker å ta vare på kulturhistorien på en slik måte, sier Bråthen. Hun håper stiftelsen vil lykkes med å skaffe finansiering til å sette prosjektet ut i livet.
- Initiativet og engasjementet er spennende, så vi får bare krysse fingrene for at de kan lykkes med finanseringen, sier kultursjef Hilde Hansen. Hun legger til at det nok vil kreve en ganske stor innsats fra prosjektgruppa å få realisert planene for dette prosjektet.
Området der kultur- og skulpturprosjektet er planlagt, har mange kulturminner.
- Dette prosjektet må også ses i sammenheng med kulturminneplanen for Øksnes kommune, som vi skal starte arbeidet nå 11. mai, sier Hansen.
FAKTA OM ANNE-KIRSTI THORALFDOTTER LIND:
Hun begynte å tegne da hun var lita jente og fikk allerede den gang mange fine tilbakemeldinger på sine tegninger. Hun drømte om å bli kunstner, men utdannet seg til hjelpepleier og arbeidet mange år med omsorgsarbeid, men har stort sett hele livet utøvet sin kunst ved siden.
Først i voksen alder begynte hun å arbeide mer målrettet med kunst, og på begynnelsen av 90-tallet tok hun utdannelse i Visuell kommunikasjon i Sandnes. En av lærerne på skolen, mente hun hadde betydelig talent som skulptør, etter at hun fikk sett babyskulpturen hun hadde laget, etter at hun mistet sitt barnebarn i krybbedød på selveste julaften.
Har også laget Huldra i betong, den står utstilt på Øksnes rådhus.
Andre skulpturer hun har laget er: Losen, Hummerfiskeren, Leiv Eriksson med båt og hest, lyrikeren Rolf Jacobsen. C-J. Hambro, Havfruen, Anna fra Vinje.
Flere av skulpturene hennes har fått anerkjennelse og hevdet seg i nasjonale konkurranser.
I forbindelse med 200-årsjubileet til Egersund, ble hun invitert av ordføreren til å lage en privat separatutstilling i et naust for Kongen og Dronningen. Hun fikk gode tilbakemeldinger på sin kunst, men var selv ikke til stede da de besøkte utstillingen.