Geir Olsen, gründer bak Vesterålen Marine Olje, degraderte seg selv og ga jobben som daglig leder til Vigilija for to år siden. Sammen driver de nå det som har blitt landets største tranprodusent. Anlegget bak dem har en kapasitet på fem tonn tran i timen. Foto: Silje Helene Nilsen

Denne saken sto først på trykk i Fløtt Heim-magasinet 2016.

Vi sitter på et kontor i et relativt lite hvitt bygg, puinn ruvende ståltanker, i Myre havn. Her har Vigilija Svezikiene (39) og resten av staben i Vesterålen Marine Olje, sin arbeidsplass.

– Jeg så at det var flere muligheter for meg på Myre enn hjemme, sier hun.

Hun skjenker kaffe før hun setter seg ned i en liten sofa. På tavla bak henne står det litauiske oversettelser på flere norske ord.

Pakket lever og rogn

Vigilija kommer fra den litauiske hovedstaden Vilnius, er utdannet lærer og har en master i internasjonal havrett. I Vilnius hadde hun en godt betalt jobb som assistent for sjefen i et stort sikkerhetsselskap, tilsvarende norske NOKAS.

– Da jeg hadde vært der i seks år, begynte det å bli kjedelig, forteller hun.

I 2012 ba Vigilija om permisjon i ett år, for å reise litt rundt.

Det var da hun kom over en annonse på nett om at Myre fiskemottak trengte arbeidskraft i vintersesongen, og hun tok sjansen. Det er kanskje ikke alle som forlater en trygg jobb for å jobbe som sesongarbeider i et fremmed land, men Vigilija trengte nye utfordringer.

Den vinteren pakket hun lever og rogn til den store gullmedaljen, og fikk tilbud om jobb ut året. Da permisjonen var over i Vilnius, sa hun opp og valgte å bli på Myre.

Kontraster

Kontrastene er store mellom fiskerikommunen Øksnes og hjembyen Vilnius. For det første har ikke byen noen kyst, heller ikke fjell. Landskapet er flatt - og midnattssol og mørketid helt ukjente fenomener.

Likevel er det her hun har funnet seg til rette, i ei leilighet midt i Myre havn, med utsikt over fjell og fiskemottak.

– Jeg kom hit første gang i januar. Det var mørkt og kaldt, og jeg lurte på om det var mulig for meg å overleve de tre månedene jeg hadde tenkt å være her. Men nå trives jeg veldig godt, sier hun og smiler.

– Og det er menneskene jeg har blitt kjent med og jobben min her, som gjør at jeg trives. Alle jeg treffer er veldig vennlige, og tar godt i mot meg.

Lederjobb

Geir Olsen kommer traskende inn på kontoret. Han er gründeren bak tran-eventyret Vesterålen Marine Olje på Myre. Da han startet i det små for 11 år siden, produserte de 70 tonn tran i året. Nå ligger produksjonen på 800 tonn. Bedriften er landets største tranprodusent, og hovedleverandør til Orkla. Når du kjøper den velkjente, grønne Möller’s-flaska på butikken, er sjansen stor for at innholdet er produsert på Myre.

– Som en kar sa til meg (leses med skikkelig myredialekt red.anm.); ho der må vær jævlig døktig sia du har sloppe ho te roret.

Geir ser på Vigilija og ler. I 2013 ansatte han henne i produksjonen. Ett år senere degraderte han seg selv, og ga henne sin egen jobb som daglig leder.

– Jeg kunne ikke takke nei til et slikt tilbud. En slik jobb gir mange muligheter. Jeg har lært så utrolig mye og blitt kjent med så mange fine folk, sier Vigilija.

Forsker på ny metode

Det blir mye papirarbeid, møter og reiser. Vigilija jobber nå blant annet tett opp mot Universitetet i Tromsø i et spennende forskningsprosjekt, som kan bety mye for bedriften. De samarbeider om å utvikle en metode for langtidslagring av lever.

– Vi tilsetter et konserveringsmiddel som gjør at levra kan holde seg lengre. Så langt har vi dokumentert to måneders lagringstid, forteller hun.

Lykkes de, kan det bety at lever de i dag ikke kan benytte seg av på grunn av logistikkmessige årsaker, likevel blir tilgjengelig, som for eksempel råstoff fra Finnmark eller den havgående flåten – som i stor grad kaster levra.

Vigilija viser stolt frem anlegget hvor de produserer tran. Forklarer kjemi og produksjonsprosesser – og undertegnede har for lengs falt av lasset.

Mens Vesterålen Marine Olje i dag kun har produksjon i vintersesongen, kan de med den nye lagringsmetoden av levra produsere tran hele året.

– Da kan vi komme opp i et kvantum på 6-8000 tonn tran, mot dagens 800 tonn, forteller Geir og Vigilija.

Vigilija er nå også daglig leder i Vesterålen Marine Proteiner, som eies av Myre fiskemottak og Vesterålen Marine Olje. Bedriften er startfasen av et prosjekt hvor målet er å benytte restprodukter fra fiskeindustrien inn i fórproduktene til Biomar.

Globetrotter

Norsken har Vigilija god kontroll på. Ganske umiddelbart etter at hun flyttet til Myre, var hun i gang med å lære språket, hovedsaklig gjennom bøker. Hun leste, og løste oppgaver, men hun jobbet også frivillig i barnehage, og fikk seg et halvt år med jobb på Sommarøy skole.

Språk og nye land og verdensdeler er en stor interesse. Det blir mye jobb på Vigilija, men når hun har fri reiser hun. Hun har vært i store deler av Europa og i deler av Asia. I år går turen nærmest jorda rundt.

Hun har bare vært tilbake i hjembyen et par ganger siden hun flyttet til Myre. Hun har ikke familie i Litauen og kjenner ikke noe savn etter hjemlandet.

– Jeg har det ikke slik at jeg savner ting eller steder. Den følelsen andre kan ha om å ikke ville flytte på seg, fordi det er så mange ting de må forlate, den har ikke jeg. Jeg er ikke bundet til et sted, og er vel litt kosmopolitisk, sier hun.

– Men jeg har blitt glad i Øksnes. Jeg tror jeg skal være her. Jobben gir meg masse muligheter, utfordringer og utvikling, avslutter hun.