Norske flagg blafrer i vinden. Det blåser friskt.
Den umiskjennelige motorduren fra MK Lykken får selskap av kirkeklokkene. Det ringer inn til gudstjeneste på Øksnes. Den praktfulle tømmerkirka fra 1703 er fullsatt.
Herre Gud! Ditt dyre navn og ære. Mannsrøstene fra Viktoriakoret stemmer i. Små og store på trebenkene i kirka likeså.
Går langt tilbake
Søndag formiddag gikk 12 båter, fulle av folk, i kortesje fra Myre til Skogsøya for å markere Fiskernes dag. I front gikk den gamle garnbåten MK Gerhard Jakobsen av Barkestad. Bak fulgte Redningsskøyta, fiskebåter og lystbåter.
Historiene fra området er mange, om de som aldri kom hjem fra havet. Markeringen av Fiskernes dag med gudstjeneste og nedlegging av krans ved bautaen over omkomne fiskere, har lange tradisjoner i Øksnes.
- Det finnes bilder av markeringen fra 1946, hvor båtene kommer inn til Øksnes i kortesje, så det strekker seg i alle fall så langt tilbake, forteller historielagets Yngvar Gustavsen, som tror initiativet kom fra en prest.
Roste Redningsselskapet
Sokneprest Evy Brun snakket om frihet i søndagens preik, og ba for fiskerne. Alf Knutsen, en av skaperne bak den lille redningsskøyta Elias, la ned krans ved bautaen på Øksnes, og benyttet anledningen til å rose Redningsselskapet for deres innsats langs kysten.
- Uten Redningsselskapet ville tallet på dem som aldri kom hjem fra havet vært enda høyere, sa Knutsen.
Dagen på Skogsøya ble avsluttet med kafé i regi av fiskarkvinnelaget, og ungene fikk prøve Øksnes leirsteds flunkende nye Elias-båt.