Vi er i Nyksund på begynnelsen av 80-tallet. Det som en gang var ett av de største fiskeværene i regionen, er herjet av vær, pøbler og sauer, og er så forfalt at det er i ferd med å ry ut i sjøen. Stedet er fraflyttet og forlatt, til og med vedtatt fraflyttet.
Men så skjer det ting. Unge mennesker fra Europa, særlig fra Tyskland og Danmark, inntar forlatte og hus og brygger, og begynner å restaurere stedet. I perioder går det ukentlige bussavganger mellom Vest-Berlin og Nyksund. Mellom 1983 og 1992 skal om lag 3000 ungdommer delta i Det internasjonale Nyksund-prosjektet, og ha opphold på alt fra noen uker til måneder i det gamle fiskeværet.
– Uten dette prosjektet hadde ikke Nyksund eksistert i dag. Det er min påstand. Nyksund var på god vei ut i havet, og disse ungdommene kom akkurat i tide. Uten dem, ville vi ikke hatt det Nyksund vi har i dag.
Stort og anerkjent
Påstanden kommer fra hadselværing Grethe Andreassen, som blant annet er samfunnsviter og tidligere oppvekstsjef i kommunen. Hun er i gang med et bokprosjekt om Det internasjonale Nyksund-prosjektet, og jobber nå med å få på plass finansieringen til det hun tror kan bli en viktig bok.
– Jeg får nesten ståpels av å tenke på prosjektet. Det var så stort og det var så anerkjent. Men er folk i Vesterålen egentlig klar over det? Det er en såpass unik del av historien til Nyksund, Øksnes og Nord-Norge at det fortjener å komme mellom to permer, sier Andreassen.
Skepsis i lokalbefolkninga
Hun forteller at Nyksund-prosjektet var et stort internasjonalt sosialpedagogisk og miljøteknisk prosjekt med en visjon om å skape en møteplass for unge fra hele Europa. Møteplassen skulle skapes ved at ungdommer ble sendt til yttersida av Vesterålen for å ta del i restaureringa og oppbygginga av det gamle fiskeværet.
Mange var skeptiske til prosjektet i Øksnes og Vesterålen, og det finnes den dag i dag mange myter om hva som foregikk ute i havgapet, om kriminell og belastet ungdom som tok seg til rette på stedet. Andreassen var en av få vesterålinger som var ansatt i prosjektet, og ble kjent med det fra innsida, som assistenten til prosjektleder Burkhard Hermann.
– De fleste som kom var studenter ved Technische Universität i Berlin, ekvivalenten til NTNU i Norge. De var ingeniørstudenter innenfor ulike miljøretninger eller studerte sosialpedagogikk. I Nyksund fikk de muligheter til å prøve ut sine teorier og prototyper. Det kom også elever fra videregående skoler, som hadde oppholdet i Nyksund som en del av sin praksis, men også arbeidsledig ungdom og andre som hadde kommet litt skeivt ut i livet, forteller Andreassen.
Prisvinnende
Det var et sterkt miljøfokus i prosjektet, og ungdommene malte husene med økologisk maling, bygde solardusjer, kompost og vindmøller.
– Dette var slett ikke vanlig på denne tida, og ble nok møtt med en del hoderisting fra de lokale, sier Andreassen.
Til tross for skepsis i Vesterålen – prosjektet ble anerkjent ute i Europa og har vunnet en rekke priser.
– Det var innovativt, med nytenkning blant annet rundt hvordan man jobbet med ungdommer. Dette med involvering og medbestemmelse var viktig i prosjektet, og var på denne tida ikke en vanlig måte å jobbe med ungdom på. "Learning by doing"-filosofien var også en viktig grunnstein i prosjektet, forteller Andreassen.
Kan lære av prosjektet i dag
Hun var bare 19-20 år da hun ble kastet inn i prosjektet med tyske akademikere. Som assistent oversatte hun brev, var med på møter med myndighetene og ble en slags kulturtolk.
– Å få være med på prosjektet har betydd mye for meg senere i livet, sier hun og håper at boka hun nå jobber med kan bli viktig for Øksnes og Nyksund.
– Med denne boka kan vi få lagt enda en viktig puslespillbrikke i historia til Nyksund og Øksnes. Jeg tror at den kan bidra til å styrke Nyksunds potensial, og være et bidrag til videre utvikling av stedet.
Andreassen ønsker med boka å samle informasjonen som finnes om prosjektet og å få dokumentert det dypere og bredere.
– Hvorfor skjedde dette i Nyksund? Hvordan ble det mottatt? Er folk klar over hvor stort og anerkjent det var? Hvorfor døde det ut? spør hun.
Det finnes en rekke diplomoppgaver om prosjektet og stedet, få fra Norge, men flere i Tyskland. Også rapporter, og et unikt bildemateriale, som Andreassen har fått tilgang til.
– Jeg mener det er mange erfaringer fra dette prosjektet vi kan lære av i dag. Hva er det for eksempel som gjør at folk tenner slik på en idé som de gjorde i Nyksund-prosjeket, og som brenner så enormt for noe over så lang tid?
Trenger økonomisk støtte
Hadselværingen har bidratt i arbeidet med sin far Asmund Andreassens to bokutgivelser, men har aldri skrevet bok selv. Nå har hun begitt seg ut på et omfattende prosjekt, som hun har mål om å være ferdig med til sommeren 2017. Forlaget Orkana er allerede med om bord.
Men for å fullføre prosjektet er hun avhengig av å få med seg flere på finansieringen. Hun har søkt Øksnes kommune om 25.000 kroner i støtte. Også Fritt Ord, Sparebankstiftelsen og Nordland fylkeskommune er bedt om bidrag.
– Jeg har allerede innhentet en del informasjon, og gjort litt research, men er fortsatt i startfasen. Nå håper jeg positivt svar på flere av søknadene, slik at jeg får mulighet til å begynne arbeidet med boka for fullt, sier hun.