Denne uka presenterer Kyst og Fjord tall fra Fiskeridirektoratet som viser hvordan åpningen for kjøp og salg av kvoter for kystflåten over 11 meter, såkalt strukturering, har påvirket torskekvotebeholdningene i hver enkel kommune i Nord-Norge siden 2004.

Mens Eidesen-utvalget, som nylig har levert en omfattende gjennomgang av det norske kvotesystemet, viser at Nord-Norge ikke har mistet mer enn tre prosent av torskekvotene siden 2004, hovedsakelig på grunn av fylkesbindingene, viser de kommunevise tallene fra Fiskeridirektoratet at kvoteflyttingen har vært stor innad i landsdelen.

Oversikten viser at andelen torskekvoter har gått kraftig tilbake i tidligere store fiskerikommuner som Hasvik, Torsken, Vågan og Andøy. Andøyflåtens andel av torskekvotene for fartøy over 11 meter er redusert fra 3,96 prosent i 2004, til 2,75 i oktober 2016. Det er nedgang på 30,7 prosent.

LES MER OM KVOTENEDGANGEN I ANDØY HER.

Bø har en økning i kvotebeholdningen fra en andel på 1,78 prosent i 2004 til 1,86 prosent i 2016. Sortland øker fra 0,44 prosent til 0,63 prosent, mens Hadsel går tilbake fra 0,41 prosent til 0,05 prosent, og har nesten ikke torskerettigheter igjen.

Øksnes størst

Blant de store vinnerne i landsdelen er Øksnes, som siden 2004 har hatt en økning i torskekvotene på 43 prosent. Ifølge Kyst og Fjord tilsvarer dette over 3.300 tonn torsk i faktisk kvotegrunnlag, og gjør kommunen til den aller største på torsk i landet. Øksnesflåten over 11 meter sitter i dag på 7,33 prosent av torskerettighetene, mot 5,11 prosent i 2014.

– Det er ei veldig gledelig utvikling for Øksnes og næringslivet her, sier Gudmund Sture Rognan.

Han eier den 20 meter lange garnbåten Havbåra, som i dag har tre torskekvoter på totalt 475 tonn, kjøpt fra Øksnes og nabokommunene Sortland og Andøy. Båten, som var nybygd i 2009, har seks mann i arbeid. Åpningen for strukturering har vært kontroversiell, men Rognan sier til VOL at han trolig ikke hadde holdt på i dag, hadde det ikke vært for muligheten til å slå sammen flere kvoter på én båt.

– Vi hadde en gammel båt og ikke den store kvota, og når regningene var betalt var det ikke mye til overs. Med flere kvoter har jeg hatt mulighet til å satse, til å bygge en moderne båt, jeg kan tilby stabile arbeidsplasser og ei god årslønn til mannskapet, sier han.

Utviklingen i kvoteandelen til regionens kystflåte over 11 meter:

KommuneKvoteandel januar 2004Kvoteandel oktober 2016Endring i %
Øksnes5,11 %7,33 %43,50 %
Andøy3,96 %2,75 %-30,70 %
1,78 %1,86 %4,40 %
Hadsel0,41 %0,05 %-88,60 %
Sortland0,44 %0,63 %42,70 %
Lødingen0,62 %0,05 %-92,60 %

Suksessfaktorene i Øksnes

Han vil ikke spekulere i hvorfor nedgangen i kvotebeholdningen er så stor på andre sida av Gavlfjorden, men han har sine tanker om hvorfor det har gått så bra i Øksnes. Der er det flere ting som har spilt inn, mener øksnesfiskeren.

– Flere av båtene i Øksnes var tidlig ute med strukturering, de fikk det til, og det smittet over på andre – som har fulgt etter. Ungdommen har også sett effekten av dette, og vi har lyktes i å få de til å satse, sier han og påpeker at også fiskarlaget i Øksnes, i motsetning til mange andre lokallag, har vært positive til strukturering.

Rognan mener at det har vært god drahjelp i at tilgangen på fisk har vært bra over så mange år.

– Vi har også ei komplett fiskerihavn på Myre med et voldsomt godt serviceapparat som stiller opp til alle døgnets tider. Utviklinga som har skjedd på landsida de siste årene har vært formidabel. Med fiskeauksjon og etableringen av Myre fiskemottak, har vi også fått gode priser på fisken i havna, sier Rognan.

Nei til ytterligere strukturering

Selv om muligheten til å slå sammen kvoter har bidratt til mye positivt for Øksnes sin del, mener Rognan at det ikke bør åpnes for ytterligere strukturering. Torskerettighetene sentraliseres, og at mange kommuner taper på ordningen.

– Skal vi fortsatt ha den samfunnsstrukturen vi har med liv i fiskeværene, bør vi ikke gå så mye lenger nå. Fire kvoter bør holde. Vi har andre ressurser i havet som også bør utnyttes i både sei og hyse. Det blir feil om vi bare skal fiske på torsken om vinteren, selv om kvotene og inntektene av skreifisket gjør det mulig. Samfunnet rundt trenger noe å produsere på resten av året også, sier Rognan.

I påvente av det store skreiinnsiget, som Rognan ikke har tro på kommer før i starten av februar, fisker mannskapet på Havbåra nå etter sei.

– Det er brukbart, sier Rognan, som torsdag kveld leverte seks tonn sei til Sommarøy produksjonslag.