Tema for årets Skreikonferanse på Myre er økt lokal verdiskaping av skreien og økt utnyttelse av restråstoff. Hvordan kan vi bruke mer av fisken vi tar på land? Kan vi i større grad utnytte hoder, lever, rogn, melke og annet slo?

Øksnes har vært i front på området. De siste årene har ingenting av restråstoffet blitt kastet kastet. Mens slo og avfall fra fiskeindustrien før gikk rett ut i havna, kom det tidlig på 2000-tallet krav om å gjøre noe med avfallsproblematikken. Løsningen i Øksnes var Sea Pro AS.

Mat av slo

Sigmund Høydal har vært en pioner innen utnyttelse av restråstoff. I 1965 startet han med produksjon av fôr for pelsdyrindustrien av fiskeavfall, men da næringa mer eller mindre forsvant, måtte han tenke nytt.

I 2008 startet han Sea Pro AS for å produsere menneskemat av det som tidligere var forurensing i havna eller revefôr. Siden har selskapet tatt imot alt av slo som kommer på land på Myre og Stø. Torsdag var Høydal på Skreikonferansen for å fortelle om det lille eventyret i Myre havn.

– Vi hadde en drøm om å utnytte 100 prosent av fisken. Vi var nok veldig optimistiske i starten, men fikk god drahjelp. Myndighetene stilte strengere krav til dumping av avfall i havnene, og det ble en omlegging av sløying fra sjø til land. Det gjorde at vulumet av slo ble mangedoblet og det kom enorme mengder råvarer på land, forteller Høydal.

Festmat i Asia

Nå er selskapet inne i sitt niende produksjonsår, og har siden oppstart produsert 1000 tonn med fiskemager til det asiatiske markedet. Også torskerygger og melke går til Asia. Rogn som plukkes ut av går i stor grad til Danmark, mens lever går til naboene i Vesterålen Marine Olje.

– I Asia er melke og torskemager festmat. Det er nesten et umettelig behov for torskemager. Selv er jeg ikke noe begeistret for torskemager, men melke er ikke så verst, sier Høydal til VOL.

Potensialet for utnyttelse av restråstoff er fortsatt stort. I dag blir mye av restråstoffet fra kystfiskeflåten utnyttet, men lite fra havfiskeflåten. Hallgeir Sterten fra fôrindustrien la torsdag frem tall på at så mye som 137.000 tonn restråstoff fra hvitfisk tatt av havfiskeflåten ikke blir utnyttet på landsbasis. For kystflåten er tallet 29.000 tonn.

Krever store volum

Selskapet på Myre har de siste årene omsatt restråstoff for i underkant av 10 millioner kroner. I fjor hadde de et årsresultat på 1,9 millioner kroner. De produserer i vintersesongen, og har nå 15 i arbeid.

– Hva har gjort at dere har lyktes?

– Et godt samarbeid med aktører i næringa, fordi vi må opp i et ganske stort volum for å få lønnsomhet i dette, sier han til VOL.

– Vi hadde drømmer, og i starten var vi nok litt skeptiske til at dette skulle slå an som menneskemat. Men jeg tror vi kan si at vi har lyktes i å utnytte fisken 100 prosent, avslutter Høydal.