På Kartneskaia i Øksnes, med snøkledde og majestetiske skogsøyfjell som bakteppe, ligger selskapet som de siste årene har vunnet priser og blitt løftet frem som en suksesshistorie. Og det med rette.

Det er ikke hverdagskost at tre konkurrenter går sammen på den måten Myre fiskemottak, Gunnar Klo AS og Myremar har gjort i Øksnes. De utgjør tre av fire hvitfiskmottak i havna på Myre, og har siden 2010 samarbeidet om saltfiskproduksjonen gjennom Myre Saltfish Group, som de eier sammen.

I 2013 investerte de i et felles nybygd produksjonsanlegg for saltfisk på Kartneset.

Daglig leder ved Myre fiskemottak, Ted Robin Endresen, sier samarbeidet og investeringen var en nødvendighet.

– Når ferskfiskmarkedet ikke er der, må vi har andre steder å putte fisken, og med saltfiskproduksjon 2,5 måneder i året, er ikke det en investering som var fornuftig å gjøre alene, sier han.

Se bildeserie fra Myre Saltfish Group i karusellen over.

Fungerer bra

– Ideen er kjempemessig. De konkurrerer der de må, og samarbeider der de kan. Om hvert av disse brukene skulle investert i et slikt anlegg, ville det trolig ikke vært særlig med økonomi i det. Derfor er det en god tanke å samarbeide, og så langt har det gått veldig bra.

Det sier driftsleder Torfinn Kristoffersen – som ble hentet inn fra Biomar i fjor for å lede saltfiskproduksjonen for de tre eierne.

Etter ett år med permisjon fra nabobedriften, har han nå sagt opp, og er den eneste med full stilling i Myre Saltfish Group. I produksjonen har de mellom 20 og 30 rumenere ansatt gjennom AK Produksjon, hvor de fleste returnerer årlig for å jobbe ved bedriften i vintersesongen.

Lite produksjon

Så langt i år har det ikke vært den store saltfiskproduksjonen ved anlegget. Ved utgangen av tirsdag var 600 tonn råstoff produsert totalt.

– Hovedsakelig skyldes det mye dårlig vær og lite tilgang på råstoff, men det handler også om at prisen på råstoffet har vært høy, og ikke stått i forhold til prisen på den ferdige saltfisken. Derfor har det meste av fisken blitt solgt fersk. Nå har prisene flatet litt ut, og vi ser en bedring, sier Kristoffersen.

Myre Saltfish Group produserer stort sett for ett fiskemottak om gangen, og fisken holdes avskilt gjennom hele prosessen.

– Brukene leieproduserer hos oss, og betaler for antall kilo vi produserer. Vi gjør jobben, men de eier fisken gjennom hele prosessen og selger den selv, sier driftslederen.

Produserer den største fisken

Inne på anlegget står 18 damer og menn i jobb på produksjonslinja. Først veies fisken, for at de skal ha kontroll på hvor mye som produseres. Flekkemaskinen fores deretter hurtig med fisk av raske hender. Ut kommer den på samlebånd uten ryggbein. Deretter suges blodrester bort med vakuum, før fisken skylles og legges lagvis i kar med salt i mellom.

Etter noen uker i salt er fisken ferdig saltmodnet, og kan pakkes og gjøres klar til eksport.

– Vi produserer som regel den største fisken som landes, hovedsakelig fisk over seks kilo, da det er lettere å få mindre fisk ut i markedet på andre måter, sier Kristoffersen.

– Hva skal til for å produsere bra saltfisk?

– Godt råstoff. Det er så enkelt og så vanskelig. Selvfølgelig må vi gjøre vår jobb, men dårlig råstoff inn – blir dårlig råstoff ut.

Kort sesong

De har siden oppstart stort sett kun hatt produksjon i vintersesongen. I fjor hadde de for første gang produksjon på høsten, opp i 250-300 tonn, hvor det gikk i sei, longe og brosme.

– Ambisjonen er å ha mest mulig drift året gjennom, men sesongen begrenser seg i forhold til tilgangen på fisk. Når vinterfisket er over i april er det lite som landes før i september, sier Kristoffersen.

I fjor produserte de saltfisk av i underkant av 4500 tonn råvare – litt mer enn året før. Selskapet hadde en omsetning på over 17 millioner kroner i fjor, mot 13 millioner året før.

– Fisken eksporteres hovedsakelig til Portugal, noe også til Spania. En liten andel av fisken går også til klippfiskproduksjon i Norge, men det er ikke mye, sier Kristoffersen.

Sender ryggbein østover

Ingenting av fisken som kommer inn på anlegget, kastes. Driftslederen viser frem kar med ryggbein.

– Ryggbeinene salter vi, og sender til Asia. Slo-rester vi samler opp går til Sea Pro, forteller Kristoffersen.

Han viser frem lageret. Store hvite esker med ferdig saltfisk står på rekke og rad. De er merket på portugisisk etter størrelse og kvalitet på fisken. Kristoffersen drar opp en fisk fra en eske merket som "jumbo".

– Dette er den største fisken. Bedre enn dette får du det ikke, sier han.