André Reinholdtsen sammen med Julie Steffensen og Martin Rasmussen som leder arbeidet med filetfabrikken på Myre. Foto: Silje Helene Nilsen

I havna på Myre er Øksnes Entreprenør i full gang med peling og grunnarbeid til det som etter hvert skal bli landets mest moderne filetfabrikk.

Bak står blant andre levendefiskgründer André Reinholdtsen, som har fått med seg franske Primex på investeringa. Fabrikksjef Martin Rasmussen og prosjektkoordinator Julie Steffensen er i full gang med ansettelser, og de går snart i gang med bygging av selve fabrikken.

– Vi regner med at fabrikken er tett om et par måneder, sier han til VOL.

Men de gir seg trolig ikke der. Reinholdtsen er nå i full gang med å se på mulighetene for å etablere en proteinfabrikk i tilknytning til filetfabrikken i havna.

– Om dette gir de resultatene vi håper på, kan vi ha trukket gullbilletten, sier Reinholdtsen.

Kosmetikk og medisin

I dag kastes det fortsatt mye restråstoff fra hvitfisknæringa, som avskjær, rygger, bein og slog, særlig fra den havgående flåten. Her mener forskerne det ligger store muligheter for å øke verdiskapninga av hvitfisken.

For protein fra fiskebein og restråstoff, kan brukes til så mangt. Både i fôrproduksjon, i kosmetikk – og også i medisiner. Nofima har forsket mye på dette, og mener at dersom næringa er villig til å investere i utstyr og kompetanse for å bedre utnytte biprodukter, vil det kunne lønne seg stort i den andre enden.

Og det er dette Reinholdtsen nå ønsker å satse på i Norges største hvitfiskhavn. Han har også vært i møter med en stor amerikansk aktør som er interessert i å være med på eiersida.

– Det vi vurderer nå er om vi skal kjøre på med denne aktøren, eller om vi skal vente et år for å kjøpe oss kompetanse og tid til å få filetfabrikken opp og gå, for selv å investere i proteinfabrikken. Det jeg er opptatt av er at mest mulig skal skje i Øksnes, sier Reinholdtsen.

Samarbeider med Nofima

I samarbeid med Nofima gjør han nå småskalaforsøk for å se på hvordan man kan produsere protein med høyest mulig kvalitet. For når fisken dør starter det umiddelbart flere nedbrytningsprosesser som forringer kvaliteten på restråstoffet. For å få best mulig kvalitet og pris – og nå opp til bruksområder som kosmetikk og medisin – må proteinet produseres fra så fersk fisk som overhode mulig.

– Planen vår er å ta levende torsk inn i filetfabrikken, kjøle den ned, bløgge og sløye – før fiskehoder og avskjær går direkte på samlebånd inn i produksjon i proteinfabrikken. Fra bløgging til du sitter med ferdig tørket protein kan det ta én time. En slik produksjon finnes ikke i Norge i dag. Det har vært prøvd ut, men aldri i stor skala, fordi man ikke har hatt tilgang på nok levende fisk, sier Reinholdtsen.

Flere svar i sommer

Nofima skal nå montere en slik direktelinje, og Reinholdtsen skal nordover til deres anlegg i Kaldfjord i sommer for å pumpe levende fisk fra egne torskehotell rett inn i anlegget.

– Vi skal kjøre en prosess så nært det vi planlegger å gjøre i proteinfabrikken som mulig. Når vi da kjører hoder og fiskeskrotter gjennom linja i Kaldfjord, får vi svar på om vi sitter med en gullbillett, eller en reis-til-helvete-billett, sier Reinholdtsen og ler.

– Dette vil fortelle oss mer om hva vi egentlig snakker om. Hvis vi gjør dette rett, tror jeg at vi skal kunne jobbe oss mot en kvalitet på proteinet som kvalifiserer til bruk i hjertemedisin. Kommer vi dit, snakker vi om mange år med papirmøller, men det vil være ekstremt godt betalt, sier han.

Reinholdtsen mener at verdiskapningen av torsken som i dag landes i Nord-Norge kan dobles, og kanskje mer. Han tror det er potensial for å få prisen på torsk opp på samme nivå som laks, men det vil kreve at hvitfisknæringa klarer å levere på det som har vært laksenæringas fortrinn:

– Vi har fått lovnader fra store aktører om at de skal betale like mye for torsken som de gjør for laksen, men da vil de ha den levert 365 dager i året. Fersk torsk er ikke en vinner i markedet i dag, fordi den er sesongbetont i fire måneder, så forvinner den fra markedet. Klarer vi å gjøre noe med det, ser jeg ikke noe grunn til at torsk ikke skulle være like godt betalt som laks, sier Reinholdtsen.

Utviklingsbonus

Det er levendelagring av torsk som er hans felt, og han er trolig blant de fremste i Norge på området. Reinholdtsen skal ikke inn i drifta av fabrikkene, men skal fortsette jobben med å utvikle levendefangsting – noe fabrikkene vil være helt avhengig av for å kunne skape helårige arbeidsplasser og levere etter det de mener er etterspørselen.

Kvotebonusen, som sørger for at fiskere som leverer levendefangst kun belastes med halvparten av fangsten fra kvota, skal evalueres av Nærings- og fiskeridepartementet i år. I 2017 er det avsatt 4000 tonn torsk i kvotebonus. Reinholdtsen mener ordningen bør videreføres som en utviklingsbonus – der aktører som ønsker å løfte næringa videre kan søke om å få et visst kvantum.

– Det er mye som må på plass før vi er helt i mål innen levendelagring. Jeg mener kvotebonusen derfor ikke bør fjernes, men omgjøres til en utviklingsbonus som gis til aktører som ønsker å jobbe med utvikling som kommer hele næringa til gode, sier Reinholdtsen.

– Hvis du fisker i mars og slakter alt ut i juni, driver du ikke med utvikling. Det gjør du ved å holde på fisk til høsten for å bygge markeder, utvikle fôr, jobbe med forsikringsordninger eller båtkonsepter som skal bidra til at vi skal kunne levere fersk torsk hele året, sier han.

Et båtkonsept Reinholdtsen mener kan være fremtida er levendefisktrålere, som skal erstatte de gamle ferskfisktrålerne.

– Fiskerne vil få det igjen

Tankene om en utviklingsbonus presenterte han for fiskeriminister Per Sandberg under Skreifestivalen i vinter, ifølge Reinholdtsen til begeistring.

Men ikke alle ønsker ordningen videreført. Blant annet har Norges Fiskarlag uttalt at denne etter hvert bør fjernes.

– Hvis man tenker langsiktig vil man se at dette til slutt vil lønne seg for fiskerne. Klarer vi å levere torsk hele året, og lykkes vi med å utvikle et høykvalitetsprotein, vil det kunne gi fiskerne en høyere pris for råvaren. Om vi kan betale 35-40 kroner kiloet til fiskeren, skal vi gjøre det, sier han.

Han mener det er potensial for å levere levende fisk som er tatt med både line, teiner, snurrevad og trål. For å kunne levere fisk utenom vintersesongen, må også mye mer fisk enn i dag settes i torskehotell.

I forrige uke fortalte VOL om Reinholdtsens planer på laksesida, hvor han også lanserte ideen om en torskelekter. Denne skal fungere som et flytende fiskemottak for levende fisk. Torskelekteren skal kunne fraktes rundt, blant annet til Bjørnøya, for å ta imot torsk fra båter i sommermånedene, slik at hver enkel båt slipper å gå til land for å levere fisk.

– 2,5-kilosfisk fra Barentshavet kan settes i torskehotell og fôres opp til dobbelt størrelse på fire måneder, sier Reinholdtsen.

Forsikret fisken

Fiskeren fra Myre har brukt enormt med tid på å få ting til å fungere på levendefisk-sida. Hele 2016 gikk med til å overbevise forsikringsselskapet om å la han forsikre fisken.

– De tok ikke i meg med ildtang, fordi de har tapt så mye penger på kunstig klekket torsk. Jeg har jobbet med dem lenge, vist de anleggene og dokumentert over tid at fisken har det bra, sier han.

Til jul fikk han gladnyheten om at han får forsikre fisken for både rømming og sykdom.

– Brikkene begynner å falle på plass. Nå har vi forsikret fisken, vi får mer og mer kunnskap, og har kontroll år etter år uten å se de store faremomentene.

– Slik jeg ser det er det én grunn til at laksen er langt bedre betalt enn torsken – og det er at den er tilgjengelig hele året. Det er der utfordringa vår ligger. Jeg er ikke guden som skal redde norsk fiskerinæring, men vi bygger nå en fabrikk til 200 millioner kroner på Myre, og har startet på et veldig spennende prosjekt som vi skal ta videre. Om alt dette har livets rett, vil tida vise, men jeg har troa, sier Reinholdtsen.