Da VOL snakket med havforsker Knut Korsbrekke etter vinterens skreitokt utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, sa han at de hadde observerte mindre torsk enn forventet. De anslo en reduksjon på 25-30 prosent fra året før, og Korsbrekke tippet da at bestandsberegningene ville gå noe ned.

Det fikk han rett i. Tirsdag leverte Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) fra seg sitt kvoteråd for neste år. De foreslår å redusere uttaket av torsk i 2018 med 20 prosent, med en totalkvote på 712.000 tonn.

I år er kvoten på 890.000 tonn, i 2013 var den 1.000.000 tonn.

Svakere årsklasser

Forskningsdirektør Geir Huse ved Havforskningsinstituttet sier til imr.no at torskeklassene for 2004 og 2005 var svært gode, og at man nå får en naturlig nedgang i bestanden.

– Vi ser at årsklassene etter dette er svakere, og da får vi en naturlig nedgang i bestanden, sier Huse.

Kvoterådet for torsk ville vært enda lavere, på 701.000 tonn, hadde det ikke vært for en klausul i forvaltningsplanen om at kvotene maksimalt kan endres med 20 prosent fra år til år, melder Havforskningsinstituttet.

Høyere priser?

Myre-fisker Dag Ivar Knutsen sier at han har forhåpninger om at torskeprisene vil øke, og at en eventuell kvotenedgang ikke skal få de store konsekvensene for fiskerne.

– Det er mange ting som spiller inn, som valuta og konjunkturer ellers ute i verden, men stort sett når kvotene har blitt mindre, har torskeprisene gått opp. Personlig synes jeg kanskje at prisene begynner å bli høye nok ute i markedet. Det er noen som skal spise dette, og det må ikke bli for dyrt, sier Knutsen – som eier snurrevadbåten Myrebas.

– Men dette er forskernes råd. Ofte blir de endelige kvotene noe høyere enn det forskerne først foreslår, legger han til.

Ikke merket stor forskjell

Årets skreitokt utenfor Lofoten og Vesterålen er ett av flere tokt som inngår i beregningene som danner grunnlag for forskernes kvoteråd. At årets tokt konkluderte med 25-30 prosent reduksjon i mengden skrei fra året før, synes Knutsen høres mye ut. De har i vinter fisket skrei utenfor både Andøy, Øksnes og i Lofoten.

– Det var nok noe mindre fisk i år, men min oppfatning er at det ikke var så mye. Vi har ikke merket stor forskjell, og hadde et like godt fiske som året før, men vi så at andre bruksklasser slet litt mer. Men det kan ikke karakteriseres som dårlig fiske, sier Knutsen.

Leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, ble ikke overrasket da han så årets kvoteråd.

– Vi er tjent med stabilitet og et uttak over tid som både er bærekraftig og bidrar til forutsigbarhet inn mot markedene. Et forsvarlig uttak av ressursene er positivt for både beskatningen, flåten og markedene, sier Ingebrigtsen i en pressemelding.

Andre kvoteråd:

• Hysekvoten anbefales redusert fra 233.000 tonn til 202.305 tonn.• Seikvoten anbefales økt fra 150.000 tonn til 172.000 tonn.• Blåkveitekvoten anbefales redusert fra 24.000 tonn til 23.000 tonn.• Snabeluerkvoten økes fra 30.000 tonn til 32.658 tonn.

De endelige kvotene fastsettes av den norsk-russiske fiskerikommisjonen i oktober.