De har siden oppstart gradvis økt produksjonen. De har nylig investert 18 millioner kroner i nytt produksjonsutstyr. Nå planlegger Vesterålen Marine Olje igjen tilpasninger i fabrikken som skal øke kapasiteten ytterligere.

– Vi er den tranfabrikken i verden som har størst kapasitet, trolig på det aller minste arealet. Men vi trenger ikke mer plass, humrer Geir Olsen – gründer og eier av selskapet, som Vigilija Svezikiene driver til daglig.

Ser nordover

Kjøper du velkjente Möllers tran, er sjansen stor for at den er produsert på Myre. Vesterålen Marine Olje produserer nemlig halvparten av deres tran.

I dag kan de produsere 3,5 tonn tran i timen. Kommende vinter er målet å øke til 4-4,5 tonn.

– Vi satser på å øke både produksjonskapasitet, lagringskapasitet og vi øker antall leverandører, sier Olsen.

De kjøper stort sett all lever som leveres i Vesterålen og på Senja, men retter nå blikket enda lengre nord.

– Vi jobber videre nordover, og har inngått en del avtaler, sier Olsen.

Langtidslagring av lever

At de nå kan rette blikket nordover skyldes en helt ny metode som de selv har utviklet.

Som VOL så vidt har omtalt før, har øksnesselskapet siden 2014 jobbet med å utvikle en helt ny metode for langtidslagring av lever. Det har de klart, med god hjelp fra Norges Fiskerihøgskole i Tromsø og finansiering fra Innovasjon Norge. Metoden, hvor levra konserveres og kan lagres i opptil to måneder, er nå godkjent av Mattilsynet. Og ifølge Olsen gir den ikke noe dårligere kvalitet på sluttproduktet.

Ifølge tall fra SINTEF var det i 2015 så mye som 30.000 tonn lever fra hvitfisk som ikke ble utnyttet. Den nye metoden utviklet på Myre gjør at tranprodusenten kan benytte seg av råstoff som tidligere ikke har vært tilgjengelig på grunn av logistikkmessige årsaker, som for eksempel lever fra Finnmark eller den havgående flåten.

– I dag kjører trålerne levra rett i kverna. Med denne metoden kan vi få en radikal vekst i mengde råstoff, sier Olsen.

Konserveringsmetoden er allerede tatt i bruk på landsida.

– Når det kommer lite kvantum fisk på land, kan levra konserveres i stedet for å sendes fersk – og vi kan redusere logistikkostnadene, sier Olsen.

De skal nå inn i et samarbeid med SINTEF for å jobbe videre med prosjektet.

– Dagens båter er ikke tilpasset dette, og det må tas inn i framtidig fartøydesign. Så dette er noe vi jobber mot på sikt, sier Olsen.