Da de nye omsorgsboligene i Elvelunden på Myre ble åpnet i november i fjor, med totalt åtte heldøgnsbemannede boenheter, ble det samtidig lagt ned åtte langstidsplasser ved Myreheimen. Det ble i argumentasjonen fra rådmannen blant annet vist til flere store utredninger og til at Øksnes kommune over mange år hadde hatt et høyt antall langtidsplasser i institusjon i forhold til befolkning over 80 år, sammenlignet med lignende kommuner. Omdisponering av langtidsplasser var også en forutsetning for vedtak om bygging av omsorgsboligene.

– Denne vurderingen har vært gjort med skarpt blikk på søkerlista til kommunale tjenester, og vi har avdekket at mange søkere på langtidsplass i institusjon godt kunne klart seg i en egen bolig, hvis man i boligen fikk tettere oppfølging, ble det skrevet i saksfremlegget.

Legene påpeker økende behov

Allmennlegeutvalget sendte tidligere i år brev til kommunen, hvor de ytret bekymring over den nye situasjonen.

– Til tross for de nye omsorgsboligene i kommunen ser vi et økende behov for sykehjemsplasser. Vi ser at flere eldre, både de som er i kontakt med oss som fastleger, og de vi møter på korttidsopphold på Myreheimen, har et sammensatt og krevende omsorgs- og pleiebehov. Det dreier seg i mange tilfeller om syke eldre som har klart seg relativt bra hjemme inntil noe har rammet dem, og livssituasjonen blir en helt annet. Dette er ofte pasienter som utskrives etter akuttinnleggelse i sykehus, eller demente som ikke kommer seg etter en akutt infeksjon, og dermed relativt raskt får et større hjelpebehov enn omsorgsbolig med døgnbemanning kan dekke. Styrking av hjemmetjenesten er i disse tilfellene ikke godt nok, skrev utvalget i brevet til kommunalsjefen for helse og omsorg.

Til VOL sier fastlege og sykehjemslege i Øksnes, Ingrid Isaksen Jørgensen, som har skrevet brevet på vegne av legene, at de opplever nedskjæringa som vanskelig – og at det er et stadig tilbakevendende tema blant legene i Øksnes.

– De nye omsorgsboligene dekker ikke behovene til de som trenger mest hjelp. De har behov for tettere oppfølging. Det vi ser både på sykehjemmet og i kommunen totalt er mange vanskelige situasjoner når de med behov ikke får plass, sier hun og fortsetter:

– Sykehuset er rask med å sende pasienter hjem til kommunene. Når en person har blitt rammet av noe, og sendes hjem fra sykehus, vil de ofte kreve mer ressurser når de kommer tilbake, og vil ha behov for langtidsplassser som vi ofte ikke har, sier hun.

Det faktum at folk lever lenger og at man ser en økende forekomst av demenssykdommer, mener øksneslegen vil bidra til å gjøre behovet for sykehjemsplasser større.

Opp i kommunestyret

Pårørende- og venneforeningen ved Myreheimen er også kritisk.

– Det er veldig flott med nye omsorgsboliger, men de burde ha kommet i tillegg til det eksisterende tilbudet. Det vi ser og hører er at det har vært vanskelig å redusere antall plasser i forhold til det som har vært vedtatt. Behovet for sykehjemsplasser vil alltid være der, og jeg tviler sterk for at det blir mindre, sier Torbjørn Jensen i styret.

Ikke lagt ned alle

Selv om politikerne i fjor vedtok å legge ned åtte langtidsplasser ved Myreheimen, har det i perioder ikke vært mulig å gjennomføre. Etter nedleggelsen skulle det være totalt 27 plasser ved sykehjemmet på Myre, i dag driftes det med 29. Ved Alsvågheimen er det to langtidsplasser mer i drift enn det som det i utgangspunktet er budsjettert med.

– Det har vært behov for å opprettholde noen, derfor har ikke alle plassene vært nedlagt. Vi drifter etter behov, og åpner stengte rom når det er nødvendig, uten å gjøre det permanent, sier fungerende kommunalsjef for helse og omsorg, Camilla Waagbø, til VOL.

Det gir helsesektoren en krevende oppgave i å få budsjettene til å gå opp.

– Vi har stramme budsjett som er lagt opp etter en drift med omsorgsboliger og nedskjæring av sykehjemsplasser, og utfordringen vår er å få avsatt tilstrekkelig med ressurser til drift. Men vi er nødt til å utføre lovpålagte oppgaver, selv om ressursene kan være en utfordring, sier Waagbø.

Drifter etter behov

På spørsmål om hva hun tenker om bekymringen fra legene, sier hun at Øksnes til tider har driftet med overbelegg, og at den nye situasjonen gir dem en mulighet til å drive mer etter behov.

– Vi ser at behovet for plasser er varierende, i noen perioder større enn i andre. Vi åpner rom som er avstengt når det er nødvendig, som kanskje gir oss en drift som er mer gunstig enn å drifte med rom som står tomme, sier hun.

Per i dag står det to personer på venteliste i Øksnes. En lovendring som trådte i kraft i fjor sommer sier at alle har rett til å få plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester når kommunen ikke kan gi forsvarlig hjelp i hjemmet.

– Om det er forsvarlig å gi hjemmetjenester i påvente av en langtidsplass, gjør vi det. Blir det uforsvarlig, får de tildelt en langtidsplass, forsikrer Waagbø.

Orientert i kommunestyret

Øksnes Senterparti har også vært kritisk til nedlegging av langtidsplasser, og hadde en interpellasjon om saken i tirsdagens kommunestyremøte i Øksnes, hvor de ba ordfører sette saken på dagsorden. Ordfører orienterte om situasjonen, men Sps John Danielsen var ikke fornøyd med svaret.

– Vi tar ikke innover oss de utfordringene legene har. Det sies at vi dekker behovet som er, men det gjør vi jo ikke. Det er nettopp det som påpekes her – og som er årsak til brevet. Uten plasser øker vi presset på leger, ansatte og på pårørende. Det er dette vi kan gjøre noe med ved å åpne flere sykehjemsplasser. Jeg håper vi kan ha en åpen debatt om dette fremover, sa Danielsen.

– Jeg synes svaret til ordfører er tillittsvekkende, og jeg har klokkertro på den måten vi jobber på i eldreomsorgen, sa ØTLs Jørn Martinussen.

Ordfører påpekte at det er bestilt en konsekvensutredning av nedskjæringen fra politisk hold, som vil bli lagt fram så snart den er ferdig.