– En normal reaksjon hos ansatte som får beskjed om at arbeidsplassen deres skal legges ned, vil jeg tro er å finne seg noe annet, eller ikke gjøre mer enn høyst nødvendig.
Atle Berntsen lener seg tilbake i kontorstolen.
– Slik har det ikke vært her.
Rekorder.
Skogen har begynt å gulne og laksen i havet er slakteklar. På Cermaq sitt slakteri i Alsvåg har maskineri, hender og føtter gått i ett de siste månedene. To skift om dagen. De første på 05.30, de siste hjem sent om kvelden.
24. juni i fjor kom den endelige beskjeden. Den de hadde fryktet. Ledelsen i Cermaq hadde bestemt seg for å legge ned sine slakterier i Skutvik og Alsvåg til fordel for nytt anlegg i Steigen.
Det var et slag i trynet.
Siden da har de 43 fast ansatte i Alsvåg slått produksjonsrekorder og omsetningsrekorder. Og ikke en eneste én har sagt opp. Enda.
Frykter at flere tog skal gå om det drøyer med en avgjørelse fra Cermaq
Stor kapasitet.
I fjor produserte de 20.304 tonn laks, og mer enn doblet omsetningen sin fra 30 til 65 millioner kroner. Per utgangen av august har de et slaktevolum på 11.230 tonn. I tillegg til å slakte Cermaqs fisk i Nordland, slakter de også for eksterne aktører som Gunnar Klo, Ellingsen Seafood, Mortenlaks og Salaks.
I høysesongen sender de av gårde åtte fullastede trailere med laks om dagen.
– Vi har gitt beskjed om at vi ønsker å ta inn laks fra eksterne aktører, blant annet for å få mest mulig arbeid og sikre at folk ikke blir gående permittert. Vi ønsker også å vise at vi kan gjøre en jobb for de oppdrettsaktørene som er rundt oss, sier daglig leder Lise Mortensen.
– Det er fantastisk at vi klarer å gjøre det med tanke på den situasjonen vi er i, men de ansatte her er vant til å trø til og er veldig stolte av arbeidsplassen sin, sier hun.
Atle, som er logistikksjef, roser også kollegene sine.
– Det er rett og slett imponerende det som gjøres. De ansatte står sånn på, og de sier aldri nei til ekstraarbeid og overtid, hverken hverdager eller helger, sier han.
– Kan brukes til det meste innen fiskeri
Lite info.
Det nye slakteriet i Steigen er under bygging, og skal være ferdig til neste år. I Alsvåg har de fått signaler om at de skal slakte i en innkjøringsfase, men når det er, hvor lenge det vil vare og hva som skjer etter det, aner de ikke. Ledelsen har sagt at de er villig til å selge til noen som vil drive anlegget videre. Foreløpig er ingenting landet, noe Cermaq-direktør Snorre Jonassen bekrefter overfor VOL, og de ansatte vet fortsatt like lite.
– Folk på bygda vet akkurat like mye som oss, sier Ørjan Johansen.
Vannspruten står fra den ene ventemerden i hava i Alsvåg når et beist av en laks deljer mot vannflata. Ørjan har jobbet på Cermaq siden 2001. I mange år har det vært en solid og trygg jobb. Nå vet han ikke om han har en arbeidsplass å gå til neste år.
– Det er en veldig kjedelig situasjon, sier Ørjan.
Det er sagt at de ansatte får tilbud om ny jobb i Steigen, og de har hørt snakk om turnusordninger, men ikke fått noen konkrete tilbud. Steigen kommune lokket milliardkonsernet Cermaq med tomt og millioner for at de skulle etablere seg på Storskjæret. Om de ansatte i Alsvåg er like villige til å flytte på seg, gjenstår å se.
– Vi har flere som er interesserte i å kjøpe anlegget
Is i magen.
Usikkerheta til tross, stemninga i Alsvåg er slett ikke trykket. Humøret er usedvanlig godt. Men folk begynner å bli utålmodig.
– Vi har hatt is i magen, og vi drømmer om at noen skal komme og overta. Men hvor lenge kan vi drømme?
Stian har slått seg ned på kontoret til produksjonsleder Grete Fredriksen.
– Vi er en kompetent gjeng, mange med fagbrev. Arbeidskrafta er stabil, flere har vært her i 10-15 år. Men det er ei usikker tid, folk begynner å bli utålmodig og flere har begynt å søke på andre jobber, sier Grete.
– For mange som er etablert i Øksnes, er det ikke så enkelt å flytte til Steigen. De som som er mest bekymra er de som er 50 pluss, som har stått i jobben i mange år, men som er redd for å ikke finne seg noe nytt, sier Stian.
43 ansatte mister jobben i Cermaq i Alsvåg
Etablert i Øksnes.
Béla Lukács fra Romania har fått av seg oljehyr, hørselsvern og hårnett, og har en liten pause fra slaktelinja. Slakteriet i Alsvåg har vært arbeidsplassen hans de siste 6,5 årene. Her jobber også kona. De har to barn på tre og åtte år, har kjøpt hus i Vedhøggan og etablert seg i Øksnes.
– Vi har ikke bestemt oss enda for hva vi gjør. Cermaq har vært en veldig bra arbeidsplass, som har lagt til rette for oss med små barn. Vi liker oss i Øksnes, og det er her barna har vennene sine. Men vi må ha jobb, sier Béla.
Han er usikker på om de som eventuelt måtte ta over er i stand til å gi dem like mye jobb, og de samme vilkårene som de har i dag.
- Det er ikke akkurat noe å skryte av og noe av en hån å tilby oss
Ubesvarte spørsmål.
Inne hos logistikksjefen stilles det spørsmål. Atle er tidligere tillitsvalg, og har latt ledelsen i Cermaq få høre akkurat det han mener. De har fått høre at Alsvåg og Skutvik har slaktekapasitet til å ta langt mer laks enn det selskapet i dag har, men også at han ikke kan begripe hvorfor det nye slakteriet bygges i Steigen.
– Hadde de lagt det sentralt til Bodø eller ved jernbanen i Narvik, hadde jeg skjønt det. At det bygges i Steigen skjønner jeg lite av. Der har de jo ingenting, sier Berntsen og rister på hodet.
En utvidelse av slakteriene i Alsvåg og Skutvik ble vurdert opp mot byggingen av nytt fellesslakteri i Steigen. Da ledelsen kunngjorde sin avgjørelse, var den basert på en «grundig vurdering», og at de anså «nytt slakteri som den mest effektive og fremtidsrettede løsningen».
– Hva tenker du om salg av anlegget i Alsvåg til en annen aktør?
– Jeg vet ikke. Det er ingen aktører i området som er store nok til å ha drift her alene. Men om både Gunnar Klo, Holmøy og Mortenlaks i Lødingen kunne gått sammen, hadde det kanskje kunne blitt noe, sier Berntsen.
Han stiller også spørsmål ved at det er så stille. Cermaq satte riktignok opp gratis buss til Steigen for noen uker siden, for å vise fram kommunen og anlegget som er under bygging, men ingenting konkret er lagt på bordet.
– Det er under ett år til produksjonen skal være i gang i Steigen, og det har ikke kommet ett eneste tilbud om arbeid til noen av oss her. Jeg sitter med følelsen av at de ikke har bruk for oss når det ikke gjøres noen fremstøt. Jo lenger de venter, jo større er sjansen for at de mister folk, sier han.
Bra gjeng.
Et bilde av Kim Jong-un henger på døra i arbeidsbrakka ute på ventemerden. Stian, Lars og Ørjan kniser når journalisten retter kameraet mot døra.
– Dere står veldig på, til tross for en svært usikker situasjon. Hvorfor?
– Vi trenger penger. Også jobber vi i den tro at dette skal fortsette. Om noen skal overta her må alt være i topp stand, og omdømmet til fabrikken og de ansatte være godt. Vi skal vise eksterne aktører hvor rå vi er, sier Stian.
– Det har mye å si for hele samfunnet her at vi har jobber å gå til i Alsvåg. Vi er også en sabla bra gjeng, en stor familie som trives sammen, og vi har ikke gitt opp. Jeg skal jobbe her til jeg blir pensjonist, sier han.
– Vil komme avklaringer i høst