Som VOL skrev i vår har André Reinholdtsen gjennom Myre Havbruk AS søkt om utviklingstillatelser for laks for å utvikle et nytt merdesystem. Denne er foreløpig ikke ferdigbehandlet i Fiskeridirektoratet.

Reinholdtsen har også, gjennom selskapet Øytrans, søkt om en utviklingskvote for torsk på 1500 tonn i perioden 2019 til 2029 for å utvikle en levendefangsttråler. Den har han nå fått avslag på, rett og slett fordi det ikke finnes hjemmel i lovverket for å tildele en slik kvote. Nærings- og fiskeridepartementet har likevel omtalt prosjektet som interessant.

Reinholdtsen sier til VOL at avslaget kom som forventet, og at intensjonen bak søknaden var å komme med et innspill til departementet som nå skal evaluere ordningen med kvotebonus, hvor fiskere som leverer levendefangst kun belastes med halvparten av fangsten fra kvota. I 2017 er det avsatt 4000 tonn torsk i kvotebonus, noe som vil si at det kan fiskes inntil 8000 tonn.

Utviklingsbonus

Reinholdtsen mener ordninga ikke fungerer optimalt, og må endres. Hans forslag er å videreføre den som en utviklingsbonus, der aktører som ønsker å løfte næringa videre kan søke på et visst kvantum – tilsvarende ordninga oppdrettsnæringa nå har hatt i to år med utviklingstillatelser.

– Vi har fått mange svar, men det er fortsatt mye som må på plass før vi er helt i mål innen levendelagring. Jeg mener kvotebonusen derfor ikke bør fjernes, men omgjøres til en utviklingsbonus som gis til aktører som ønsker å jobbe med utvikling som kommer hele næringa til gode, sier Reinholdtsen.

– Hvis du fisker i mars og slakter alt ut i juni, driver du ikke utvikling. Det gjør du ved å holde på fisk til høsten for å bygge markeder, utvikle fôr, jobbe med forsikringsordninger eller båtkonsepter som skal bidra til at vi skal kunne levere fersk torsk hele året, sier han.

Vurderer å ta en pause

Dersom det ikke kommer endringer, sier Reinholdtsen at han vil vurdere å ta ett års pause. Han mener ordninga nå kun kommer båtene til gode, og ikke nødvendigvis aktørene som legger penger i å utvikle næringa.

– Om det ikke skjer noe, må jeg vurdere hva jeg gjør videre. Kvotebonusen de siste årene har gagnet noen båter. Fiskerne får 50 prosent ekstra kvoter, men det koster dem lite å være med på det resterende gildet. Det er det industrien og aktører for mellomlagring som må betale. Jeg har brukt flere millioner kroner på forskning og utvikling, og for å ta dette videre er jeg nødt til å ha tilrettelegging fra staten. Jeg er ikke interessert i å drifte levendelagring bare for å drifte det. Det må ligge en større satsning i det som departementet kan være med på på lengre sikt, sier han.

En annen ledende aktør innen levendelagring, Ytterstad-eide Sjøfisk AS på Bjarkøy, varslet i forrige uke at de vil legge ned sin virksomhet på grunn av et rigid regelverk og dårlige rammebetingelser. Reinholdtsen sier myndighetene bør ta dette på alvor.

Torsken kan i dag mellomlagres inntil 12 uker i merder før den ikke lenger er å anse som en villfisk, og må følge oppdrettsnæringas regler. Reinholdtsen har derfor søkt om å få etablere fangstbasert akvakulturanlegg for sine torskehoteller i Øksnes. Søknadene er fortsatt under behandling.

– Å kun være en aktør for mellomlagring er jeg ikke interessert i lenger. Skal vi fortsette å kun kjøre innenfor 12 uker, er det noe bare fiskerne tjener på, og da vil utviklingen stoppe opp av seg selv. I Vesterålen har vi ikke fisk lenger enn til Sankthans, mens prisstigningen kommer i september. Uten akvakulturtillatelser kommer du deg ikke dit i dag, sier Reinholdtsen.

Proteinplaner

Tanken bak søknaden Øytrans leverte til departementet er å ta levendefangst og levendelagring av torsk til et nytt nivå. Konkret er det søkt om kvote på 1500 tonn over 10 år til å utvike en levendefisktråler, som skal erstatte de gamle ferskfisktrålerne. Båten på 50 meter, og til en prislapp på 150 milloner kroner, skal kunne ta 100 tonn levende fisk, og kan fangste med snurrevad, trål og not.

Reinholdtsen er i dialog med departementet, og har diskutert saken med fiskeriministeren.

– Ting tar veldig lang tid i det offentlige, som gjerne henger to-tre år etter fremoverlente næringsaktører. Å være gründer som vil se fremover er fryktelig tungt i møte med et slikt system. Man trøttes ut, sier han.

Visjonen til Reinholdtsen er å kunne tilby ferskt råstoff av høy kvalitet gjennom hele året, og også utvikle et høykvalitets protein av restråstoffet til bruk i kosmetikk, kosttilskudd og etter hvert legemidler. På denne måten tror gründeren fra Øksnes at det er mulig å få torskeprisene opp på laksenivå. Planene til Reinholdtsen henger tett sammen med Primex sin satsning på filetfabrikk til 220 millioner kroner i Myre havn, og Reinholdtsens tanker om en proteinfabrikk som skal utnytte restråstoff fra hvitfisken.

Høyere torskepriser

VOL skrev om proteinprosjektet i vinter, og i sommer har han kjørt et prøveprosjekt i samarbeid med Nofima.

– Resultatene var svært vellykket. Vi har klart å utvinne et protein som står høyt i verdikjeden, og som kan bli veldig godt betalt. Men det er veldig mange påvirkningsfaktorer som gjør at dette kan gå galt. Faktorer som når fisken er fanget, hvor den er fanget og hva den har spist spiller inn på kvaliteten. Vi sitter nå på en fasit over hva som skaper høy kvalitet, og det er positivt, sier han og fortsetter:

– Men for å få de svarene vi trenger i proteinproduksjonen, må vi ha full kontroll fra fangst til slakt, sier han.

Reinholdtsen er klar over at hans søknad om en utviklingskvote på 1500 tonn trolig ikke vil bli veldig godt mottatt i resten av næringa.

– Hvis man tenker langsiktig vil man se at dette til slutt vil lønne seg for fiskerne. Slik jeg ser det er det én grunn til at laksen er langt bedre betalt enn torsken – og det er at den er tilgjengelig hele året. Det er der utfordringa vår ligger. Klarer vi å levere torsk hele året, og lykkes vi med å utvikle et høykvalitetsprotein, vil det kunne gi fiskerne en langt høyere pris for råvaren, sier han.