Vedlagt følger saksutredning i TU sak 105/17, utdrag av oppslag i VOL datert den 15 d.m. og egen framstilling av saksforløpet fram til behandlingen i Teknisk hovedutvalg datert 15.11.2017. Dokumenter for øvrig har jeg erfaring for at kontrollutvalget på eget initiativ etterspør for å sikre en objektiv behandling av saken.

Bakgrunn:

I januar 2016 startet kommunen en ny reguleringsplanprosess fra Halvar Rasmussens vei på Myre ned mot sjøkanten for å tilrettelegge en ny veitrasé forbi området. Denne trasé endringen har ligget i kortene siden den gjeldende planen (Sentrum 5) ble vedtatt i 1975.

I mars 2017 var planen klar til å sendes på offentlig ettersyn, men da vedtok HT følgende:

  • Administrasjonen bes legge frem planskisse for Halvar Rasmussens vei for gjennomgangstrafikk til Sandviksdalen og Vornes som alternativ til det fremlagte forslag.

Administrasjonen lagde en enkel skisse på hvordan dette ville kunne se ut. Utkastet ble basert på vegnormalen N100 (gitt av Statens Vegvesen) og utkastet ble presentert i mai, hvor HT vedtok:

  • Hovedutvalget oppretter prosjekt for vurdering av teknisk planløsning for Halvar Rasmussens vei og økonomisk vurdering av tekniske planløsninger for Halvar Rasmussens vei (som utredet) og for Torstein Reinholdtsens vei som ble utredet i sak 21.3.2017. Administrasjonen foretar innleie av konsulenter til utarbeidelse av prosjektene.

  • Kostnadene finansieres av avsatte midler til prosjektene i budsjett 2017

Med utgangspunkt i vedtaket kontaktet kommunen konsulentselskapet COWI som gjennom sommeren arbeidet med skisser av begge veitraséene.

Samtidig vedtok HT i august følgende:

  • Arbeidet med å skaffe tilveie konsulent til å utrede grunnlaget for vei alternativet Halvar Rasmussens vei må intensiveres. Avtale med konsulent framlegges til behandling i TH møte september 2017.

Da vedtaket kom var allerede halve bestillingen på prosjekteringen utført av COWI. Det administrasjonen har bestilt fra COWI er prosjektering og kostnadsoverslag for Rasmussens vei og Torstein Reinholdtsens vei.  De skulle bruke like forutsetninger på begge veiene, de skal være like brede (med nok bredde så to biler kan møtes på veien uten å svinge ut, fortau på begge sider) og med like mengder fjellsprengning. Om ønskelig gjør COWI endringer for premissene for prosjekteringer/kostnadsberegningen.

Den 26. oktober vedtok TU følgende:

I henhold til Formannskapets vedtak anmodes administrasjonen å framlegge for Hovedutvalget:

  • Tidligere kommunestyrevedtak som gir føringer for reguleringsarbeidet.

  • Herunder vedtatte reguleringsplaner og øvrige planvedtak som gjelder for området.

Videre bes administrasjonen å framlegge oversikt over ramme og forbruk av årets bevilgning til gjennomføring av planarbeidet.

Saken skal forutsetningsvis forelegges kommunestyret til behandling den 12. desember.

Konsekvenser:

Beslutningen om trasévalg vil ha store konsekvenser på nærmiljøet. Ny vei med fortau på begge sider vil gi en trafikksikker vei for bilister og myke trafikanter. For miljøet er konsekvensene for begge alternativene trolig ganske likt. Veivalg påvirker mange beboere i området, og vil ha store konsekvenser for eiendommer og nærmiljø.

Trafikksikkerhet var hovedmålet i 1975 og dette har bare forsterket seg i.e. økning i trafikk og folketall – ikke minst økningen av antall barn som daglig har sin ferdsel i området. De vil få en tryggere skolevei. Med en trygg vei for myke trafikanter kan strekningen også bli mer populær blant andre grupper av beboere og befolkningen for øvrig.

Veien er ikke lagt inn i budsjettet verken for 2017 eller 2018.

Vurderinger:

Det er stor usikkerhet knyttet til begge veivalgene, noe som igjen kan påvirke trase’ valget. Det finnes trolig måter å få gjort Halvar Rasmussens vei billigere. Kanskje er det ikke nødvendig å fjerne all eksisterende masse langs traséen? Det er begrenset med grunnareal. Mye må graves opp, flyttes og erstattes. Det er også nødvendig med grunnerverv langs strekningen.

Langs Halvar Rasmussens vei vil ca. 36 grunneiere bli berørt av utvidelsen, og kommunen må inngå nødvendige avtaler med disse. Langs Torstein Reinholdtsens vei er det opp imot 22 grunneiere. Noen av grunneierne blir påvirket uansett trase’. Grunnervervene vil kunne ta tid, og vil koste administrasjonen mye i forhold til ressursbruk, både arbeidsmessig og økonomisk.  Det har allerede kommet mange innspill på at mange av de som bor i området ikke ønsker utvidelse av Halvar Rasmussens vei.

Kulturminnene med hensynssoner må kommunen forholde seg til. Det er ett kulturminne som hører til på andre siden av havneinnløpet, og som nå utbygd. Av en eller annen grunn har punktet havnet på nordsiden av innløpet, men fylkeskommunen har lovet å rydde opp. Det andre minnet er en utgravd kokegrop. Kommunen har mottatt muntlig beskjed fra fylkeskommunen om at det kan gis tillatelse til å bygge over gropen.

I forhold til trafoen har Vesterålskraft kommet med et innspill ift. flytting, men de har ikke kommet med noe kostnadsoverslag. Deres forslag berører hensynssonen til gårdshaugen i området, og det kan gi grunnlag for innsigelse fra fylkeskommunen med minimumskrav om arkeologisk utgravning. Det vil kunne medføre kostnader, og det er spurt om det er mulig å flytte trafoen annetstedshen. Svaret er at den kan flyttes mot øst. Grove estimat tilsier en kostnad på 200.000-400.000,-, og samtykke fra kystverket. Det eneste som gjenstår å få klarhet om er gårdshaugen, men den tangerer bare traseen der veien er tenkt plassert. Mest sannsynlig vil haugen ikke bli berørt. Trafoen havner midt i veibanen. Skal veien gå utenom vil det bli veldig smalt opp mot Kystverkets fylling. Kostnader til omlegging av elektrisitetsnettet vil også komme ved trase’ valget Halvar Rasmussens vei ettersom ledningsnettet delvis går under den eksisterende veien, både på tvers og langs etter.

Det har tidligere vært nevnt muligheten av å gjøre begge veitraséene enveiskjørte. Da trengs ikke den samme veibredden som ved to kjørefelt, men det må treffes en avgjørelse vedrørende antall fortau. Det vil antageligvis fortsatt være behov for to langs Halvar Rasmussens vei siden det bor mange på begge sider av veien. Langs den nedre veien vil det kanskje bare være behov for ett siden den ikke vil fungere som skolevei. Dette alternativet har ikke blitt vurdert i denne runden ettersom at det ikke var en del av bestillingen fra HT.

Konklusjon:

Kostnadsoverslagene er så like at det er vanskelig å skille de på det grunnlaget COWI har utarbeidet. Samtidig mener administrasjonen at det vil være rett å holde seg til den opprinnelige ideen om at hovedveien bør legges ned mot sjøkanten. Det har stått i reguleringsplanene siden 1975, og det har vært ei forutsetning for all bygging i området. Likevel bør denne traséen justeres slik som det nye reguleringsplanforslaget la opp til.

Parkeringsplassen er i dag regulert til fiskehjeller. Bedriftene i området er imidlertid selv ansvarlig parkering for sine ansatte og kunder på egen eiendom.  Parkeringsplassen benyttes som oppstillingsplass for de som benytter hurtigbåten. Ved en eventuell ny trase’ blir det som er igjen til parkering mindre. Samtidig er det potensial til å utnytte parkeringen mer effektivt. Det krever at kommunen sier nei til Asbjørn Larsens planer om pub/restaurant på området.

Feilfortolkning av kommunestyrevedtak

Kommunestyret avsatte for i år kr.500.000,- til detaljregulering veiløsning Sentrum 5. Reglene er slik at forslag til detaljregulering innholdsmessig skal følge opp hovedtrekk og rammer i godkjent områderegulering. Detaljreguleringen skal vise hvordan den bidrar til å gjennomføre planene.

Reguleringsplanen ble vedtatt i sak 217/1975, og vedtaket lyder som følger:

«Sak nr. 217 - Reguleringsplan og reguleringsbestemmelsene for "Sentrum 5".

Det ble vist til saksdokumentenes side m/bilag hvoretter formannskapets innstilling i sak nr. 519 ble referert:

"Øksnes bygningsråds vedtak i sak nr. 214/75, 21 /75, 216/75, 217/75 og 218/75 tiltres. Forslag til reguleringsplan for "Sentrum 5", Myre revidert 30/8-75 og forslag til regulerings bestemmelser for "Sentrum 5", Myre, korrigert i henhold til sak nr. 197/75 og saknr. 216/75 vedtas."

Kommunestyrets vedtak:

Formannskapets innstilling vedtas. Enst.

Reguleringsplanen ble stadfestet av Fylkesmannen i Nordland den 25. mars 1976.

Dersom en reguleringsplan skal oppheves eller endres skal følgende prosedyre beskrevet i pbl. § 12-14. følges: «For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om endringer i reguleringsplan når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder».

Vi snakker om en detaljregulering, og iht. bestemmelsene har ikke TU anledning til å initiere vesentlige endringer. Hadde TU sett behov for endring(er) måtte saken forelegges kommunestyret. Det er ingen andre organ enn kommunestyret som kan omgjøre egne vedtak. Budsjettvedtaket tilsa detaljutredning og ikke utredning. Skulle TU være i tvil om hva kommunestyret mente skulle saken vært forelagt kommunestyret for fortolkning.

For øvrig:

I K – sak 40/16 behandlet kommunestyret Reglement for Øksnes Kommunestyre, og følgende forslag som fikk enstemmig tilslutning: «Dersom det holdes felles gruppemøter eller tilsvarende for alle deltakende parti der det formelle vedtaket fattes i åpent møte, skal felles gruppemøter og tilsvarende holdes for åpne dører». Av dokumentene i saken vil det framkomme at TU trakk seg tilbake for å drøfte et vedtak uten å invitere f.eks. media inn i møtet.

Det er viktig at kommunalforvaltningen er tillitsskapende og bygger på en høy etisk standard, jf. kommuneloven § 1. Med dette siktes det til at folkevalgte og tjenestemenn, i sine avgjørelser og handlinger, skal ta hensyn til normer, formål og verdier som bidrar til virksomhetens objektivitet og uavhengighet. Verdier som åpenhet, rolleklarhet og etisk bevissthet er sentrale i å legge til rette for at innbyggerne kan ha høy tillit til kommunene.  Blant annet skal reglene om inhabilitet i forvaltningsloven og kommuneloven bidra til at forvaltningsvedtak treffes på objektivt grunnlag, uten påvirkning av utenforliggende hensyn.

Jeg ber om at Kontrollutvalget ser nærmere på saken, spesielt med tanke på saksbehandlingsfeil, lovanvendelser, habilitetskonflikter og oppfølgingen av kommunestyrets budsjettvedtak for 2018  Jeg vil gjøre oppmerksom på at leder av kontrollutvalget, Per Ole Larsen, er bror til lederen av Teknisk hovedutvalg, og må følgelig være inhabil ved behandlingen av denne saken.

Med hilsenJørn MartinussenKommunestyremedlem - Øksnes kommunestyre