Har fisket hyse for nesten fire millioner kroner i år

Neste år blir det mindre torsk å fiske på, når torskekvotene blir redusert med 13 prosent. Fiskeridirektøren gikk i høst derfor ut med en oppfordring til fiskerinæringa om å i større grad utnytte alle hvitfiskartene. Totalkvoten for hyse ble for eksempel ikke fullt utnyttet i 2016. Ved årsskiftet gjenstod 23.939 tonn hyse.

Hyse for millioner

At det går an å tjene penger på andre fiskeslag enn torsk, tyder tallene VOL publiserer onsdag på. Oversikten viser de mestfiskende båtene i Vesterålen på ulike fiskeslag i 2017. Ikke overraskende er det tre større snurrevadfartøy som har fisket mest hyse så langt i år. Disse blir imidlertid etterfulgt av en sjark på 10,96 meter.

Autolineren «Ólafur» har en liten torskekvote på 60 tonn og en hysekvote på 16 tonn, men har utnyttet det frie hysefisket til det fulle. Så langt i år har de dratt på land 350 tonn av den litt mindre «søstra» til torsken. Det til en verdi av tre-fire millioner kroner.

Den lille torskekvota har gjort at de også fisker hyse om vinteren, når de fleste andre konsentrerer seg om skreien.

«Ólafur» eies av islending Ólafur Einarsson, som har gjort øksnesværing av seg.

– Vi har fisket godt på vinteren, men om høsten har fisket kommet tregt i gang de siste årene. Prisene har også stagnert, og da blir det mindre til overs når agn- og drivstoffprisene øker, sier Einarsson til VOL, som ikke er like imponert over årets resultat.

Hysetoppen i Vesterålen:

(Kilde: Fiskeridirektoratet. Fangst per 22. november 2017)

– Framtida

I sjarken er stampene med handegnet line byttet ut med et svært effektivt maskinelt system. Einarsson tror man nå vil se at stadig flere fiskere i Vesterålen går over til autoline.

– Nå handler det nok om at mange ikke er vant til det. Men dette er fremtida. Maskinelt arbeid og mindre kostnader per tur gjør at flere og flere kommer til å gå over til autoline. Det du betaler for er agn, olje og mat. Bomturer med lite fisk blir ikke like kostbart for oss, sier Einarsson.

Til gjengjeld krever autolina et mannskap på tre. Men den tidkrevende egninga slipper de. Agnet krøkes på automatisk etter hvert som lina settes. Det gjør at en autoliner har en helt annen kapasitet enn en sjark som ror med stampline – som kanskje har med 6.000 kroker i havet på et sjøvær. «Ólafur» har 15.000 krok, som de gjerne setter to ganger i løpet av et sjøvær. Sjarken på 10,96 meter kan ta opptil 14 tonn fisk.

Sjøværene varer gjerne halvannet døgn. «Ólafur» har i dag et mannskap på fem, hvor minst én har ferie til enhver tid.

– Vi er på i tre måneder, etterfulgt av én månede ferie, sier han.

Kvoteflyktning fra vest

Situasjonen på Island var årsaken til at Einarsson tok med seg båt og flyttet til Vesterålen. En omfattende strukturering, hvor kvotene har havnet i stadig færre og større hender, har drevet kvoteprisene på Island til værs. Fiskeren fra Suðureyri er derfor en av flere «kvoteflyktninger» fra sagaøya i vest, som nå satser på Myre.

– Kvotesystemet på Island har ødelagt alt for rekuttering, og muligheten for ungdom å komme seg inn i næringa. Til det er kvotene altfor dyre. Men også her begynner kvoteprisene å bli veldig høye. Da jeg kom for noen år siden, kunne jeg få kjøpt en kvote for noen hundretusen kroner. Nå koster den samme kvota flere millioner kroner. Her bør man passe seg, advarer han.

Einarsson bor nå i Alsvåg, og ønsker å bygge seg opp og satse på fiskeri i Øksnes. Større torskekvote står på ønskelista. Einarsson sier fiskeriene er en livsstil, og at han ønsker å være mest mulig på havet, hele året gjennom. Når torsk og hyse uteblir, fisker de derfor på andre arter. De har så langt i år fisket 30 tonn lange og 150 tonn brosme.

– Brosme og lange har vært levebrød sommer og høst. Vi har også en liten seikvote, men den får vi ikke på autoline, sier Einarsson.

Begrensninger

Bø kystfiskarlag er ikke like positiv til de effektive autolinerne. I en uttalelse fra årsmøtet skriver de at fiskefeltene deres medlemmer opererer i blir «støvsugd for fisk». De mener det bør komme begrensninger for sjarkautolinere både innenfor og utenfor fjordlinjene, «før bestandene av uregulerte arter er nedfisket».

At de støvsuger fiskefeltene for fisk, er ikke Einarsson enig i.

– Det er naturens gang at fisken kommer og går, sier han.