I et brev viser hun til Øksnes Næringslivsforening og flere næringslivsaktørers brev 3. januar i år. Her ble det bedt om at eiendomsskatt igjen ble satt på dagsordenen.

– Aller først vil ordfører få uttrykke at det å innføre eiendomsskatt ikke er noe kommunestyret gjør fordi man ønsker å «vasse i peng». Knapt noen politiker i kommunestyret har et klart uttrykt ønske om eiendomsskatt, åpner Bråthen brevet med før hun sier at når likevel et flertall går for å innføre skatten, forklarer ordføreren at det er på grunn av flere punkter:

  • Forholdet mellom tilgjengelig økonomi og oppgaver

  • Opprettholde og utvikle kvalitet på leverte tjenester for alle politikkområder i kommunen

  • Opprettholde et forsvarlig arbeidsmiljø for ansatte

Ingen forutsigbarhet

Hun sier så videre at Øksnes kommune ikke har, med de ressursene man rår over, vært i stand til å følge opp  på en god nok måte planvedtak som også er helt vesentlig for videreutvikling og forutsigbarhet for næringslivet.

Hun presiserer også at brevet fra næringslivet blir lagt frem som en referatsak i formannskap og kommunestyre.

Svarer på spørsmål

Brevet fra næringslivet inneholder noen spørsmål og oppfatninger, som ordføreren svarer på i brevet. De gjengis i sin helhet under:

Hvilken prosess har ligget til grunn før vedtak?

– Det stemmer at eiendomsskatt var tema i kommunestyret vår 2017 og at det der manglet to stemmer fra og få et flertall. Da lå det inne forslag om eiendomsskatt på hele kommunen og ikke bare på verk og bruk og næring. Så gjennomførte vi skolestrukturdebatt høst 2017. Her ble Sommarøy skole vedtatt flyttet til Myreskolen, samt at det ble kuttet på ramma til skole. Kommunen har en stram kommuneøkonomi- ramma kommunen får er ikke tilstrekkelig til å opprettholde de tjenestetilbudene vi har pr i dag. Statens overføringer var heller ikke tilstrekkelig til å dekke lønns- og prisveksten i Øksnes i 2018.

7. nov. 2017 ble budsjett 2018 og økonomiplan 2018-2021 lagt ut på høring, og gjennom noen av høringene kom det innspill på at det var anbefalt å finne alternative inntjeninger. I denne perioden ble det også vedtatt fra regjerings hold at  produksjonsutstyr, som tidligere har vært beskattet gjennom eiendomskatt på verk og bruk, skulle fjernes og at staten skulle kompensere kommunene i fem år. Dette betinget at det var innført innen utgangen av 2018.  Da sakspapirene til formannskapsmøtet 28. nov 2017 ble lagt ut, la administrasjonen fram et budsjett i balanse, der eiendomsskatt på verk, bruk og næring var anvendt for å saldere budsjettet. Flertallet i formannskapet gikk inn for å videreføre dette og budsjett 2018 og økonomiplan 2018-2021 lå ute i 14 dager med denne innstillingen til kommunestyret 12. des. 2017. Det er slik prosessene i budsjettarbeid foregår hvert år. I 2017 ble det tom satt opp et ekstraordinært kommunestyremøte 20. desember. I realiteten lå altså budsjett og økonomiplan med eiendomsskatt som saldering ute i allefall i 3 uker før behandling.

Hva kreves for å innføre eiendomsskatt; konsekvensanalyse, unntak, sats, takst etcetera?

«Det foreligger ikke krav om konsekvensutredning for å innføre eiendomsskatt. Når det gjelder unntaksbestemmelsene på hvem som automatisk fritas og kan fritas, finnes de i §§ 5 og 7 eiendomsskatteloven. § 5 sier noe om hvem som automatisk er fritatt for eiendomsskatt. Det er viktig å presisere at eiendomsskatt er en skatt på eiendom, og ikke en skatt på selve driften av bedriften. Dette betyr at de som leier lokaler ikke får en faktura fra kommunen direkte. Når det gjelder satsen, styres den av kommunestyret og dersom kommunestyret finner andre måter å balansere økonomiplanen med enn ved økning av eiendomsskatt, er det fullt mulig.», skriver Bråthen.

Hun sier videre at kommunen vil tilstrebe å få rettferdige takster innenfor kommunen, og taktsgrunnlaget skal reflektere verdier i Øksnes.

«Sammenligning med andre kommuner er ikke relevant. Kommunen vil bruke samme takseringsfirma på alle eiendommene, dette for å tilstrebe mest mulig likeverdig behandling. Det finnes mange eksempler på at taksering ikke har skapt tvister og rettslige konflikter», skriver hun.

Hvorfor kun eiendomsskatt på verk, bruk og næring?

«Grunnen til at kommunestyret gikk for administrasjonens forslag om eiendomsskatt på kun verk, bruk og næring, har sin årsak i tre ting; Først handler dette om å få budsjettet og økonomiplanen i balanse (kommunestyret og høringsuttalelser sa at man ikke ønsket kutt i ikke-lovpålagte oppgaver som for eksempel VTA plasser, og gjøre ytterligere kutt i andre tjenester). 2018 er det mest krevende året å få i balanse og det gjøres mange tilpasninger og kutt i 2018, som berører veldig mange i kommunen. Det ville ikke vært økonomisk forsvarlig å innført på resten av kommune i 2018, da dette ville gitt større utgifter i 2018. For det andre så handler dette også om at det skjer en lovendring innenfor eiendomsskatt på verk og bruk, der skatt på utstyr tas ut, men kompanseres fra staten i noen påfølgende år. Dette forutsettes at det er innført innen 2018. Den tredje årsaken er at kommunestyret ikke er ute etter å ”håve” inn penger via skatter, men ønsker å gjøre dette på et nivå, slik at vi fortsatt kan gi gode tjenester til innbyggerne i Øksnes. Om næringslivsaktører mener det også burde innføres på resten av kommunen fra og med 2019, er jo dette fullt mulig å ta inn i de respektive partier man tilhører og foreslå dette. Eller sågar sende inn en uttalelse på det i forbindelse med økonomiplanarbeidet, som startes opp i vår.», skriver Bråthen i sitt svar.

Gjør man dette for å opprettholde sysselsetting i det offentlige?

«For å gi tjenester; tilby sykehjemsplasser, barnehageplass, skole, kulturtilbud, vegvedlikehold etc, så kreves det at kommunen sysselsetter. Per i dag har kommunen ca 330 årsverk og er den største arbeidsgiveren i kommunen. Øksnes ville vært en fattig kommune om vi ikke kunne tilby jobber til lærere, ingeniører, sykepleiere, hjelpepleiere, pedagoger i barnehagene, assistenter, fagarbeidere av ulik slag etc. For å få økt tilflytting trenger vi jobber til to. Da er en kombinasjon av et privat næringsliv og et offentlig næringsliv viktig. Om ikke ansatte i det private næringsliv, som har barn, får tilbud om barnehageplass, kan de ikke jobbe. Vi lever i en symbiose mellom det private næringslivet og det offentlige og sammen skaper vi et helhetlig samfunn. Det klages over at kommunen ikke legger til rette for alt i kommunen og at næringslivet må støtte opp om blant annet frivillig innsats. Kommunen kan ikke levere alt, da det meste trenger sysselsetting og økonomi, men her kan derimot eiendomskatt målrettes mot ulike satsinger i kommunen. Øksnes kommune drifter rimeligere enn sammenliknbare kommuner, vi har ansatte som står på for kommune. Vil her vise til at kommunen er best i klassen når det gjelder å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Dette koster, ikke bare økonomisk, men også mentalt og kapasitetsmessig ute på enhetene.»

Administrasjonen jobber nå ut fra å legge frem en sak 5. februar for kommunestyret der en vedtar eiendomsskattevedtekter og oppnevner takst- og klagenemnd. Administrasjonen jobber ellers for fullt og tar sikte på å etablere avtaler for taksering i nær fremtid.