Det var en melding fra den anerkjente Restaurant Lofoten, ytterst på Aker Brygge som fikk Hjalmar Martinussen til å kaste seg over tastaturet, for å opplyse om det han mener er juks med merkevare, og for å avsløre kunnskapsløshet hos journalistkolleger. Nedenfor følger Martinussens hjertesukk:

- Hurra!! Lofot-skreien erkommet! Denne beskjeden lå på mail fra restaurant «Lofoten» her om dagen.Restaurant Lofoten ligger påAker Brygge, og datoen på nyhets-brevet var 4. januar. Siden mailen kunnebesvares, ble det selvfølgelig helt umulig å komme forbi, og svar-mailen lødslik….

- Nei, så hyggeligda! Så d e dær han e havna…!? Vi før vårres del har ikje sett snurten av han einnå,å ikje har de oppdaga han i Lofoten heiller! Kanske hadde han ei så steikanesfart førbi her, at han ikje klarte å brems ne før ei stakket stuin. Vi får bærrehåp at fårhoilan bi lagt tel rætte før gyting i Frognerkilen!

Som ventet kom det ikke noesvar fra restaurant Lofoten.

Vanskelige forskjeller

At Norge er et langt land,får vi bekreftet rett som det er, og at oslofolk blingser på hva som er skrei,kysttorsk, lofottorsk eller kvalitets-skrei fra Vesterålen, er egentlig ikke såmerkelig.

Forskjellen på skrei ogkysttorsk kan for de fleste være vanskelig å holde rede på. For sammen medskreien vandrer det også store mengder med kysttorsk gjennom deler avvandringsruten fra Barenshavet og ned til Lofoten.

På 1990-tallet kunne NorgesFiskerihøgskole fastslå gjennom studier av DNA-markører, at skrei og kysttorsker genetisk forskjellige populasjoner. Det kan dermed slås fast at torsk ogskrei ikke blandes, men utgjør helt adskilte bestander. Det har lenge værtantatt en slik forskjell og fysiologiske forskjeller, og blodprøver har gittindikasjoner på akkurat dette. DNA-teknikken har nå bekreftet tilfellet.

Vesterålsk toppkvalitet

Men hva er nå en skrei? Ordetskrei kommer mest sannsynlig fra det å «skreide fram». Skreiens vandretidbegynner i slutten av desember, alt etter sildas mønster. Det avgjør også nårhovedtrykket av skrei står rett utenfor Vesterålen, men som regel skjer detetter første halvdel av januar, og til og med første halvdel av mars måned. Dentiden skreien står utenfor Vesterålen er også da kvaliteten både på rogn,lever, og selve fisken er på topp. Om behandlingen fra sjø til land foregåretter dagens oppskrift, er skreikjøttet på sitt mest spenstige, og rogna harriktig egg-størrelse og konsistens.

At Vesteråls-skreien medverdens beste kvalitet er blitt "overkjørt" av Lofot-torsken gjennom alle tider,er noe fiskekjøpere, Eksportrådet for fisk og Norges råfisklag bør gjøre noemed. Fra skreien forlater Vesterålen, og til den når Lofoten, er kvaliteten påråvaren mest sannsynlig forringet med 25-30 prosent.

I tidligere tider haddeLofoten hevd på navnet skrei, noe som er helt latterlig å tenke på i dag. Ordetskrei har lite og nesten ingenting med Lofoten å gjøre, men helt enkelt med torskensvandring.

Husvarmt i studio

Journalister og andreformidlere av fiskerinæringen bør sette seg bedre inn i hva det hele egentligdreier seg om.

NRK-Nordland får pepper ibøtter og spann for programprofilen de har valgt de senere år. Det kan virkesom om journalistene i kanalen er blitt for studiovarm, og distriktene bliruteglemt. Mye tørrprat og lite faglig, matnyttig stoff blir presentert, ogprofilen bærer preg i overvekt av «plukkstoff» fra andre nettbaserte kanaler.

Med én NRK-journalistplassert i Svolvær, som skal dekke hele Vesterålen og Lofoten, sier det segselv at vesterålsregionen blir den tapende part.

Skreiens Mekka

Med Øksnes på topp som Norgesskrei-kommune nummer én, har Vesteråls-regionen allerede i mange år vært skreiens Mekka. Treghet og myter, samt kunnskapsmangel oginteressesvikt i mediasystemet, fører dessverre til at fiskeriregionen ikke fården oppmerksomhet som næringen fortjener. Fiskerinæringen og deresinteresseorganisasjoner får også ta sin del av skaden.

Med topp Vesteråls-kvalitetpå råstoffet, fanget med moderne båter og utstyr, og levert til fiskemottak medtopp standard, bør markedsføringen bli tatt på alvor og utført profesjonelt.Man skal ikke være likegyldig overfor hvor fisken er fanget, landet og eventueltbearbeidet.

Blander skrei og kysttorsk

Aftenposten skriver i enartikkel fra 14. januar, at de første eksemplarene av skrei er ankommetLofoten. Journalist Yngve Ekern i Aftenposten forteller til Øksnesavisa atopplysningene er hentet fra NRK-Nordland sine nettsider.

I Aftenpostens artikkelbelyser også Ekern «jukseriet» der Norsk Sjømatråd gir grønt lys for å merkekysttorsk, og selge den til fiskehandlere og forbrukere som skrei. NorskSjømatråd opplyser derimot til Øksnesavisa at Aftenpostens artikkel inneholderpåstander som ikke er helt i tråd med opplysninger som er gitt fra dem. OmNorsk Sjømatråd mener at en kysttorsk blir til skrei bare ved at den gyter påsamme plass som skreien, da bør loven om merking revurderes kraftig.

Røst i Lofoten: 27,4 tonn kysttorskØksnes i Vesterålen: 413 tonn skrei

I disse tider da kvalitet ogikke minst fiskepriser diskuteres, og setter mangt et fisker-sinn i kok, hva erda mer naturlig for riks- og distriktsmedia, enn å rette oppmerksomheten motfiskeriene. Vil bare for ordens skyld nevne at i uke 2 ble det levert 413 tonnvesterålsskrei over kai i Øksnes, mot 27,4 tonn kysttorsk ved Røst sine anlegg. NRK statskanalen bør kjennesin besøkelsestid, og sørge for at en journalist-stilling i Vesterålen bliropprettet snarest. Det fortjener regionen.