De fleste i Sortland kjenner Hermod Høwe som kommunegartner gjennom mange år, og ikke minst som en engasjert ildsjel for de svakerestilte i samfunnet. I senere år han blant annet vært aktiv i Frivilligsentralen.

Selv mener han at oppveksten i barndommen ga ham en god sosial ballast.

– Det var mange barn i området. Vi fikk et nært forhold og lærte å ta vare på hverandre. Jeg utviklet nok en sosial omsorg som jeg har tatt med meg videre i livet, sier han.

Agronom

Da unge Høwe skulle utdanne seg, var kursen på mange måter staket ut. Interessen for markens grøde spiret, bokstavelig talt, i barndommen.

Familien drev naturalhushold og laget all maten selv. Moren hadde grønne fingre og var svært opptatt av hagebruk, en interesse som sønnen også utviklet. Som 15-åring kom han inn på Landbruksskolen i Bodø, men han måtte ha dispensasjon på grunn av sin unge alder. Mannen som trakk i trådene var P C Reinsnes, som den gang var ordfører i Sortland.

Han var bare 18 år da han var ferdig utdannet. På det tidspunktet var Hermod den yngste agronomen i Norge.

– Reinsnes uttalte at jeg en vakker dag skulle vende tilbake til Sortland for å bli kommunegartner. Han var en fremsynt mann, smiler Høwe.

Spådommen til Reinsnes slo til, selv om det tok 21 år før den ble virkelighet.

Ishavsgartner

Gartnerkarrieren startet i det som den gangen var Norges nordligste by, Hammerfest. Det var slett ikke alle som hadde tro på at den nytilsatte sortlendingen ville lykkes som «ishavsgartner».

– Det var en del skepsis. Klimaet var jo ikke akkurat det mest ideelle for dyrking av planter. Dessuten var enkelte kritiske til at jeg var produksjonsgartner og ikke anleggsgartner. Og så var det mye rein i gatene som stadig spiste opp plantene, men det gikk seg til.

Med frie tøyler og tilgang på mye fagkunnskap, anla Hermod mange planter og mener at han fikk utrettet mye i løpet av de årene.

Han utrettet også betydelig på det private plan under oppholdet i Hammerfest, noe som resulterte i kona Magnhild og etter hvert døtrene Heidi og Nina.

Historisk tid

Hermod Høwe ble født i 1936. På det tidspunktet var Norge et fattig land. Oljen og rikdommen som den førte med seg, var fortsatt en mannsalder unna. Det året ble den vesle bygda Loen, i Sogn og Fjordane, rammet av Norges foreløpig siste tsunami. Johan Nygaardsvold var inne i sitt andre år som statsminister, og Knut Hamsun ga ut sin siste roman, «Ringen er sluttet».

Ringen skulle på mange måter bli sluttet for Hermod også, da han vendte tilbake til Sortland for å tre inn i rollen som kommunegartner, etter 14 år i Hammerfest. En av årsakene til at han returnerte til hjembygda, var faglige utfordringer i hopetall.

– Kirkegårdene i Sortland så ikke ut. Inngangen til Rådhuset var heller ikke pen den gangen. Det var veldig mye å ta tak i, sier han.

Mye å ta tak i

Krevende oppgaver passer Hermod som hånd i hanske, ifølge de som står han nærmest. Han blir beskrevet som en målrettet person som jobber iherdig for det han tror på, selv om det kan føre til motgang og forsinkelser.

– Vi på Teknisk etat «slåss» med hverandre for å få prosjektene våre gjennom. Vi kalte en spade for en spade, og det ble en del krangling. Men det var ikke ondt blod. Vi var en sammensveiset gjeng. Den dag i dag møtes flere av oss for å drikke øl en gang i vinterhalvåret, fortsetter Høwe.

Sortlandsbekken

79-åringen har fulgt aktivt med på debatten om Sortlands byutvikling de siste årene. Selv om han mener at byen er bedre enn sitt rykte, er det noe han gjerne skulle sett var annerledes.

– Jeg hadde minst ulike tre plantegninger for hvordan Torget skulle se ut. Det var mye «bla, bla bla», men ingenting skjedde. Vi ville for eksempel at det skulle det renne åpent vann, i form av en bekk, ned til Torget. Jeg er ganske sikker på at Torget hadde sett mye bedre ut dersom prosjektet hadde blitt realisert. Men det ble aldri noe av, noe jeg synes er litt dumt, sier han.

Vesterålsgata

– Hva er du mest fornøyd med fra tiden som kommunegartner?

– At vi plantet trær i Vesterålsgata. Ny kirkegård på Selnes og idrettsparken er også store prosjekter jeg ser tilbake på med glede.

Å plante og lage grøntområder handler i bunn og grunn om å skape en trivelig ramme.

– Ett skrekkeksempel i så måte, er uteområdet ved Søndre Frydenlund, der det bare står en liten benk plassert i et stort område. Selv fuglene vil ikke sette seg der. Dersom vi ikke lager en ramme rundt og gjør det trivelig og intimt, vil ikke folk bruke områdene, slår Hermod fast.

Svoren AP-mann

Politikken har vært en viktig del av Høwes voksne liv. Veien inn i partiet var kort. Medlem ble han i 1956 og etter hvert ble han formann i Arbeiderpartiet i både Hammerfest, og etter hvert Sortland.

– Arbeiderbevegelsen har alltid vært grunnpilaren i min livskamp. Det ligger så latent inne at man kan snakke om å være indoktrinert, men det handler ikke om det. Jeg liker å leve i samfunn der alle bidrar til fellesskapet, sier han.

I dag synes han ikke alle er like flinke til å gjøre sin skjerv, og mener at for mange tenker for mye på seg selv.

– Vi har blitt for egoistiske. Det dreier seg for mye om å «skal ha, skal ha».

– Gjorde det noe med landet at vi oppdaget oljen?

– Å ja, det er stor forskjell. Nå ser vi konsekvensene. Olja er godt å ha, herrefred, men forvaltninga av den er ikke så bra. Når en hjelpepleier tjener 300.000 kroner, og en oljearbeider får fire ganger mer, er det galskap. Der har storsamfunnet bomma, gir Hermod engasjert uttrykk for.

Tapte tradisjoner

Hermod Høwe er en bereist mann og har sett mye av verden sammen med kona. Flere av opplevelsene har festet seg og forsterket inntrykket av hvor ufattelig godt de fleste nordmenn egentlig har det.

Turer til til både Afrika, Kina og Russland har gitt ham perspektiv på hvor ulike samfunn kan være. Selv om mye er kritikkverdig, er han klar på at flere av disse landene ivaretar tradisjoner som Norge for lengst har mistet.

– Bangladesh var spesielt. Landet er preget av mye fattigdom og dårlig infrastruktur. Likevel har innbyggerne noe vi i Norge har mistet, nemlig gjestfrihet. Den var helt unik. Det uroer meg litt at vi må til andre kontinenter for å finne den sosiale tilhørigheten vi hadde i Norge for 50-60-år siden. Etter at tv-en kom, så mistet vi mye av dette, slår Høwe fast.

Ungdommelig

Ansiktet til Hermod bærer preg av levd liv. Hvitt, krusete hår og en rutete skjorte med hvite og svarte felt, gir ham en hipp og ungdommelig fremtoning. At han til stadighet bruker uttrykket «bla, bla, bla», som langt fra er en hverdagsfrase for godt voksne menn, gir ham en uformell sjarm.

Selv føler han seg ung til sinns. Å vedlikeholde formen er viktig for ham. Treningssenteret er etter hvert byttet ut med lange gåturer.

– Jeg merker selvsagt alderen som de fleste andre, men jeg prøver å være aktiv og mye ute blant folk.

Formen blir også vedlikeholdt på det mentale plan, noe Høwe er lidenskapelig opptatt av. Han mener at en noenlunde god psykisk helse, er avgjørende for å ha et godt liv.

Psykiatri

Engasjementet for helse- og omsorg sitter i ryggmargen til Hermod Høwe. En titt på CVen hans viser en rekke verv innenfor feltet. Han har blant annet vært medlem av fylkesrådet for funksjonshemmede, medlem av Stokmarknes sykehus, leder for plannemnda i psykiatri og formann for Vesterålspykiatrien.

– Psykiatrien er mangfoldig. Med de kravene som stilles til ungdommen, er det utrolig viktig at det blir tatt inn før de kommer på innsida. Bryter du en fot, er det ørten fagfolk som hjelper deg. Har du psykiske problemer, er det straks mye verre. Å stille en psykiatrisk diagnose er vanskelig. Det er så mange faktorer som spiller inn, sier han engasjert.

Må begynne tidlig

Han tror at mye av grunnlaget for en god psykisk helse må legges i tidlig skolealder.

– Det må være fagpersoner på skolene som kan hjelpe ungene. Ungdommene må bli møtt tidlig og oppleve at de blir forstått. Jeg tror at mange fagfolk som i utgangspunktet skal hjelpe pasienter, prater hull i hodet på dem. De burde heller laget en helhetlig ramme og plan for hva de skal gjøre for å bli bedre, og det trenger ikke være så komplisert, presiserer han.

En historie i den forbindelse, illustrerer hva han mener. Da Hermod jobbet på Rødvik sykehus som psykiatrisk sykepleier, tok han en gang med seg en gjeng psykisk syke pasienter i skogen for å hogge ved. «Galskap», mente flere at det var. Men det ble en suksess, og Hermod fikk mye skryt for initiativet.

– Egentlig er det veldig enkelt. Dersom du bare sitter på ræva og ikke gjør noe, blir du sliten. Fysisk aktivitet er viktig. Og så er det viktig å bli sett. Herregud. Enkelte er så redde at de ikke engang tør å gå over gata. Vi må alle ta tak i det der. For hva koster det ikke samfunnet dersom et menneske ramler ut på andre siden?, sier han ettertenksomt.

Besøkte kongen

Hermods engasjement for de svake i samfunnet har blitt lagt merke til langt utenfor Vesterålen. Tidligere i høst dumpet det et brev ned i postkassen, fra kongens hoffsjef. I brevet ble han invitert til å drikke te på slottet, på grunn av hans engasjement for de svake i samfunnet. Han besøkte slottet i starten av oktober, og syntes det var en strålende opplevelse.

Les også: – Hun visste nesten mer om Sortland enn meg

Les også: – Jeg trodde noen drev ap med meg

Selv ser han ikke på seg selv om en ildsjel, men snarere som enn veldig engasjert person.

– Jeg trodde at noen drev ap med meg da jeg så brevet, sier han.

Ekte kjærlighet

Hermod og Magnhild Høwe har vært gift i 51 år. Han legger ikke skjul på ektefellen har betydd mye for ham.

– Uten Magnhild hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Hun er veldig engasjert og vi deler mange felles interesser. Jeg har en fantastisk familie som har gitt meg påfyll. Men det er ikke alle dager som er like stas. Det er ikke søndag hver dag, sier han.

– Ser du på meg nå?, smeller det fra kona som sitter godt plassert i en lenestol, i leiligheten med panoramautsikt over Sortlandssundet.

Selv synes hun at samlivet har vært godt og givende, men vedgår at det ikke bare har vært solskinnsdager.

– Han har vært mye borte, men skal man klare å holde ut, må man satse på kjærlighet og tilgivelse, sier hun.

– I dag skal det så lite til før mange går fra hverandre. At man skiller lag bare fordi man er uenige, er ikke bra. Det blir for lettvint, legger ektemannen til.

Kulturfabrikken

Ser man ut av vinduet fra ekteparets veranda, ligger Sortlands storstue, Kulturfabrikken, bare et steinkast unna. Kulturfabrikken spiller en sentral rolle i livet hans. På slutten av 90-tallet var Hermod med i aksjonsgruppen som tok initiativet til at Sortland skulle få et kulturbygg.

– Hadde du sett for deg at bygget skulle få de dimensjonene det har fått i dag?

– Nei, det gjorde vi ikke. Det skulle først og fremst være et samlingssted. Det er det beste som har skjedd Sortland på lang tid.

Optimist

Sortland har forandret seg mye siden han begynte å jobbe i kommunen i 1975. For selv om mange er kritiske til byens fremtid, tilhører han ikke den gruppen selv.

– Det skjer mye positivt på Sortland nå, og det vil komme mer. Men er det en ting som et langt liv i politikken har lært meg, er det at ting tar tid, slår Hermod Høwe fast.

Hermod blir 80 år neste år, men har ikke planer om å senke tempoet.

– Jeg har nok å henge fingrene i og kommer til å være sosial og fysisk aktiv så lenge jeg kan. Man blir aldri for gammel til å ta vare på den fysiske og psykiske helsen.