Motorsagmannen

Ha, ha, ha! Au, au, au!

Lyden av smerte etterfølger hver lille latter fra Jon Erik Solberg denne dagen. Han skulle nylig gjøre comeback på fotballbanen, men en liten trøkk i siden på en corner var nok til at han fikk konstatert brist i to ribbein.

– Det er helt merkelig. Hvorfor bestemte jeg meg plutselig for å prøve å finne igjen de gamle fotballferdighetene mine? Jeg hadde mista både hurtighet, teknikk og det aller meste! Nei, fotball skal jeg i hvert fall slutte med, lover Jon Erik.

Men ikke tro at han er en pingle.

Hjortejegeren

Vi er på kjøkkenet hjemme på Nord-Steiro, hvor Jon Erik står ved komfyren og steker hjortekarbonader. Han har skutt hjorten og laget karbonadedeigen selv, og han steker karbonader til Elisabeth som snart er tilbake etter noen dager på jobbreise i Tromsø.

– Det blir ikke bedre, maten er virkelig laget helt fra bunnen, sier Jon Erik med stekespaden i høyrehånda.

Hver høst tar 44-åringen med seg rifla på fjellet for å jakte hjort og elg, men motorsagtrofeene har han nå sluttet å jakte på.

Kom tilbake

Dette stod å lese på VOL 9. september 2010:

Sist lørdags motorsagkonkurranse på torget får en gjentakelse neste år.

– Ja, det var klart allerede lørdag kveld. Dette må vi gjøre igjen, sier initiativtaker Elisabeth Næss ved Felleskjøpet på Sortland.

I tillegg til lokale sagførere fikk publikum se proffutøveren Jon Erik Solberg, som senere i høst skal delta på motorsag-VM i Kroatia.

Ganske nøyaktig fem år senere fikk Jon Erik fast adresse på Sortland. Han er i dag samboer med nettopp Elisabeth Næss.

Satset på saga

For Jon Erik startet det med bygdeungdomslaget sine lokale og populære motorsagkonkurranser hjemme i den skogkledde vestfoldbygda Hillestad i Holmestrand kommune.

– Jeg har drevet med motorsag og konkurranser helt siden jeg ble junior-norgesmester som 17-åring. Etter det så ble det bare livet mitt, forteller han.

I barne- og tenårene drev Jon Erik også med skihopping, langrenn, fotball og telemarkkjøring.

– Jeg var nok ikke et supertalent, tror jeg, men hopping drev jeg med frem til junioralder. Jeg har perset på 92-93 meter. Den gang var ikke det så verst, men nå er det ikke så mye. Det var faktisk på den tida motorsaga begynte å ta over.

– Ikke så vanlig at det er motorsaga som tar guttetalentene fra idretten. Det er vel gjerne og damer, musikk og alkohol?

– Ja, det høres jo veldig rart ut, men motorsag og skogbruk har fulgt meg hele livet. Både i jobbsammenheng og ellers. Det er en ganske sær greie jeg har havnet i.

– Hva var det med motorsaga som gjorde at du falt for den?

– Jeg tror uansett hva jeg hadde drevet med, så hadde jeg nok drevet med det i en konkurranseform. Konkurranseinnstinktet og prestasjonsbiten ligger nok der som en viktig del.

Han kommer fra skogbruket og bondeland, og er odelsgutt ved et lite småbruk, men hvorfor det akkurat ble motorsaga i stedet for skihopping og langrenn, det vet han egentlig ikke.

– Nei. Kanskje jeg ikke hadde nok talent til det andre, så jeg måtte finne noe jeg kunne hevde meg i, foreslår han.

Mesteren

Og siden han ble juniormester, har konkurransene og utmerkelsene kommet tett. Han har vunnet fire norgesmesterskap i motorsag og representert Norges lag i både nordisk mesterskap og i VM.

Så fikk han jobben som promotør og merkevarebygger i Stihl, verdens største motorsagprodusent.

– Da følte jeg selv at jeg hadde lyktes bra. Etter hvert ble jeg også med på mange forskjellige prosjekter, arrangement, fjernsynsprogram og mye rart.

– Jeg ble gradvis konsulent for en del prosjekter som hadde med motorsag å gjøre i media, og som jeg hadde ansvar for å tilrettelegge og ivareta sikkerheten for.

De siste årene har han vært å se på mange av de største tv-programmene i Norge, som «Ylvis» på TV Norge, «Senkveld» og «Golden Goal» på TV 2 og «Den store klassefesten» på NRK. Han har utstyrt Jens Stoltenberg da han var statsminister, og Erna Solberg før hun ble statsleder, med motorsag og Stihl-utstyr. Lasse Kjus, Petter Northug har han også lært opp i motorsagbruk.

Men det var en annen skistjerne som skulle få størst betydning for Jon Eriks videre liv.

Sett på tv

I 2009 ble Jon Erik ringt opp av TV 2, som skulle lage et program som het «Norgesmesteren», der de skulle ha med kjendiser på litt smale norgesmesterskap. De skulle blant annet ha med Thomas Alsgaard, og Jon Erik skulle trene opp det tidligere ski-esset siden Alsgaard skulle forsøke å delta i NM i motorsag.

– Da programmet ble sendt på TV 2, satt faktisk Elisabeth og så på at Thomas Alsgaard var sammen med en eller annen gjøk i skauen. Hun er jo ganske kreativ i utgangspunktet, så hun tenkte at hvorfor ikke arrangere en motorsagkonkurranse i Nord-Norge?

Det tok ikke lang tid før Jon Erik ble ringt opp av regionslederen i Stihl i Nord-Norge, som lurte på om han kunne være med å bidra på et arrangement på Sortland.

– Da skulle jeg til VM i motorsag i Kroatia like etterpå, så jeg kikket i kalenderen. Jeg fant ut at jeg rakk å hjelpe til med det. Så dura vi oppover, tok fly til Stokmarknes, og på Sortland traff jeg butikksjefen på Felleskjøpet på Sortland.

Det var Elisbath. Der stod også bondelaget og skogeierlaget klare og skulle ut og hente tømmerstokker, for konkurransen skulle være på torget.

– Vi fikk rigget opp og styrte på. Og hadde motorsagkonkurranse midt i Sortland sentrum. Siden har jeg vært fast inventar på motorsagkonkurransene, som har blitt en årlig tradisjon her, de siste årene arrangert under landbruksmessa på Kleiva. Jon Erik vil samtidig fremheve det store engasjementet og den gode dugnadsånden som preger bønder og bondelag i forbindelse med arrangement i Sortland og omegn.

Møtet med Elisabeth gjorde mildt sagt inntrykk.

– Det ballet på seg, og derfor sitter jeg her nå. Det var ei som satt og så på fjernsyn. Livet består av mange tilfeldigheter.

Roet seg

Det skulle imidlertid ta fem år før de flyttet sammen.

– Ja, det har tatt noen år. Jeg måtte ta et valg nå, og da ble det sånn. Skulle jeg fortsette å reise så mye, i den jobben jeg hadde? Jeg reiste Norge og verden rundt på alt mulig rart. Jeg måtte bare avslutte alt det og sette stopp for alt det jeg tidligere har drevet med, for det går ikke an å reise frem og tilbake mellom Nord-Norge og Østlandet hele tiden.

Selv om han har vært mye på Sortland de siste årene – og Elisabeth har vært hjemme hos Jon Erik i Vestfold, var det først i sommer han flyttet hit offisielt.

– Det har jeg ikke angret på.

– Har det likevel vært vanskelig å gi slipp på det gamle livet?

– Nei, sånn i ettertid burde jeg gjort det for lenge siden. Jeg vet ikke. Motorsaga har gjort at jeg har fått oppleve masse rart, jeg har vært Norge og verden rundt. Det er ikke en åtte-til-fire-jobb, du har den med deg hele tiden. Det blir litt som en livsstil, som jeg sikkert hadde godt av å komme ut av.

– Så det tok for mye på etter hvert?

– Ja, eller jeg ble etter hvert forsynt av reising. Det er all reisingen som er slitsom. Arrangementene og konkurranse og alt det jeg har vært med på, har vært greit.

Jobb på Kleiva

Jon Erik er utdannet agronom og skogtekniker og fikk jobb i Landbrukstjenesten på Kleiva.

– Endelig får jeg brukt noe av utdanningen min, men nå er det jo så lenge siden at jeg har glemt mye av det, sier han og ler.

– Au, au, au!

Og trives i jobben, det gjør han

– Ja, det er utrolig mange flinke kollegaer og en veldig variert jobb. Jeg har jo vært veldig mye ute i høst, og det trives jeg godt med.

Selv jobber han i rådgivningsavdelingen.

– Det er gårdbrukerne vi skal sørve med drifts- og gjødselplaner, foreta jordprøver og rådgivning generelt når det gjelder både mat- og gressproduksjon, kursing og utdanning.

– Kan du gi et eksempel på hva du konkret driver med?

– I høst har jeg tatt veldig mye jordprøver som blir analysert. Så får gårdbrukerne vite hva de skal gjødsel med i forhold til jordtype, pH-verdier, og så videre.

Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland har dekningsområde i Vesterålen, Sør-Troms og Ofoten for ca. 450 gårdbrukere.

– I høst og vinter har jeg vært spesielt mye i Bø, Andøy og rundt her i Sortland. Det er en del reising, men det er jo et mye mindre område jeg reiser på nå enn tidligere.

– Er vesterålsbonden annerledes enn bøndene sørpå?

– Det er nok en del større enheter på Østlandet, men lidenskapen for husdyrhold og stoltheten over å være bonde tror jeg er minst like stor her.

Han er fascinert over hvor avslappet forhold til vær og vind man har i Nord-Norge.

– Kommer det en halvmeter snø i løpet av natta, registreres det med et skuldertrekk. Med samme snømengde på Østlandet fører det ofte til unntakstilstand og trafikkaos i dagevis. Vi «søringer» har nok mye å lære av «nordlenninger» om å godta det været man får.

Opptatt av rekruttering

Jon Erik er opptatt av at landbruksskolen på Kleiva skal bestå. Det må være muligheter til å ta yrkesrettede utdanninger også i distriktene, hvor unge kan lære et fag fra starten av, uten å måtte reise halve Norge for å gå på skole, mener han.

– Folk trenger mat fra landbruket i fremtiden også, og det er studier som den på Kleiva som skal ta vare på næringa. At vi hele tiden får utdannet og rekruttert nye bønder og rådgivere, er kjempeviktig.

Han er som nevnt selv odelsgutt, men han er ikke sikker på at han selv skal bli bonde.

– Jeg kommer jo fra gård. Vi får ta det som det kommer.

Han ser uansett ikke svart på å bli på Sortland.

– Jeg trives i hvert fall veldig godt her. Også er det veldig behagelig å bo ti minutter unna jobben, og ha fri på kveldene og i helgene.

«Helveis»

Og fritiden klarer han å bruke godt. Inkludert den nevnte høstjakta går det mye i friluftsliv.

– Jeg er ikke så rastløs av meg, men jeg liker å komme meg ut i friluft, bruke utmarka og trene bikkjer.

Han har to elghunder han trener opp til jaktbikkjer. Den eldste er jaktchampion, mens den yngste kanskje kan bli det.

– Jeg har ikke bikkjene bare for å ha dem. Det er kanskje sånn jeg er som person: Skal jeg først gjøre noe, så må jeg gjøre det ordentlig. Å gjøre noe halvveis er aldri noe tema.

– Hva ellers gjør du?

– På sommeren er det fluefiske som gjelder.

– Hvordan gjør du akkurat det «helveis»?

– Nei, akkurat fluefiske gjør jeg ikke ordentlig «helveis». Skal man det, må man binde fluene selv, og det gjør jeg ikke.

Gir ut bok

Forrige vinter var Jon Erik konsulent for ei hyttebok, som ble gitt ut på Aschehoug i fjor: «Uteprosjekter på hytta».

– Jeg hadde motorsagbiten der. Og for et år siden fikk jeg spørsmål fra Cappelen Damm om jeg ville være medforfatter på ei bok om motorsagbruk og vedhogst, så jeg har vært med på det bokprosjektet i rundt et år nå.

Boka skal gå i trykken i midten av februar og har fått tittelen «Vedhoggeren – alt om vedhogst og sikker bruk av motorsag».

– «Hel ved» med Lars Mytting solgte noe helt vanvittig. Men han skrev veldig mye om historie og lidenskap. Boka vi skriver, handler mer om praktisk bruk, som Mytting ikke hadde så veldig mye om i boka si.

Cappelen Damm styrer hele opplags- og markedsføringsbiten, men vedforfatteren har ikke noen kjempestore tanker om at den kommer til å selge like bra som Myttings bok.

– Jeg har ikke tro på noen Jo Nesbø-tall. Men de har et ganske stort førsteopplag. Også har de planlagt et nytt opplag som skal trykkes utpå høsten, inn mot julesalget.

Og han innrømmer at det har tatt svært mye tid.

– Hadde jeg visst hvor omfattende det var da jeg sa ja til det, vet jeg ikke helt. Det er ikke bare å rable ned noe. Det er mye å passe på, henvisninger og kildelister, og alt må jo være riktig. Det er utallige runder med korrektur, ned til minste detalj

Leken

Men å gå til en bokhandel på Sortland og se navnet sitt på forsiden av en bok, gjør kanskje all jobben verdt det?

– Ja, det gleder jeg meg til. Også er det sikkert fint å ha på CV-en at man har vært med og gitt ut bok på Cappelen Damm også. Jeg har drevet med motorsag hele livet. Jeg har gjort det meste og tror ikke jeg kan ha gjort så mye mer. Og nå ender jeg opp med å gi ut bok om det. Da kan man si at ringen er sluttet.

Han har imidlertid skrevet mye før også, om enn om litt mer skøyerske tema.

– Akkurat det med skriving har jeg alltid drevet med. Jeg har vært tekstforfatter for lokalrevyer, skrevet sangtekster og sånt. Men jeg har alltid blitt beskyldt for å være litt i overkant kreativ. Det er sikkert ikke alt av det jeg har vært med på som har vært like fornuftig, ler Jon Erik.

– Au, au, au!

– Egentlig burde jeg ikke dratt og spilt fotball i det hele tatt heller. Men jeg merket at det var moro, og jeg blir jo aldri lei av å leke heller.