Alarmen har akkurat gått på personsøkeren hos de fem brannmennene på vakt ved Sortland Brannstasjon. Fire av de er alle på sin dagjobb andre steder i Sortland sentrum. De slipper det de har i hendene og setter kursen mot brannstasjonen. Vel fremme skifter de i en fei og fyker ut til skadestedet. Alt har skjedd i løpet av minutter.

Ulykkesstedet denne gangen var på Kvalsaukan bru. To biler hadde havnet utfor veien. Ingen personskade. Dermed returnerer bilen med vaktlaget på fem til Sortland Brannstasjon.

Små forhold

Før og etter en slik aksjon får en virkelig se hvor mye brannvesenet har vokst ut av dagens brannstasjon på Sortland. Thomas Paulsen står og skifter til rent tøy da SA tar en prat med han.

– Det er klart det er ikke ideelt dette her. Vi har ikke veldig god plass på å bevege oss, sier han.

Og som for å markere det må journalisten flytte seg for en brannbil som kommer ryggende inn. For skiftingen til brannmennene foregår nemlig i et hjørne av garasjen, bak brannbilen, med kun få centimeters  klaring.

– Brannmennene er fantastisk dyktige, vi har godt utstyr, men en ræva stasjon, sier Eirik Nielsen.

Han er nede og snakker med brannmennene som akkurat er kommet fra oppdrag. Til daglig jobber han som beredskapsleder ved stasjonen.

Sist uke ble det vedtatt at brannvesenet får ny stasjon på den gamle Nortura-tomta på Sortland. Det er Nielsen og hans 20 kolleger i brannvesenet i Sortland særdeles glad for.

Stasjonen i på Sortland er i dag ikke godkjent av arbeidstilsynet, men har takket være midlertidige utbedringer og utstyrsoppgradering de siste åra blitt midlertidig godtatt frem til ny stasjon er på plass.

26 år i Vesterålen

Nielsen selv er opprinnelig fra Oslo. Han kom til Vesterålen for 26 år siden, opprinnelig for å jobbe i seks måneder. Jobbtilbud og kjærligheten gjorde at han ble værende.

Hans daglige jobb i Sortland Brannvesen går mye i kontorarbeid. Som beredskapsleder skal han hele tiden sørge for at de har nok folk, samt nok og godt nok utstyr.

– I tillegg går jeg inn i et vaktlag på fem som rullerer med tre andre vaktlag i Sortland Brannvesen. Det er deilig for meg å komme hit med gutta når jeg blir kokt i hodet og er lei av kontoret. Jeg trenger det rett og slett en gang i blant, sier han.

Han har også ansvar for å sørge for at de i brannvesenet har de kursene de trenger, og  ansvar for øvingsanlegget til brannvesenet i Vestmarka.

For Nielsen selv var det helt tilfeldig at han kom inn i brannvesenet.

– Det var han som hadde denne jobben før meg som i 1997 som spurte om jeg kunne tenke meg å bli med i brannvesenet. Frem til da hadde jeg ikke engang ofret det en tanke. Jeg tenkte jeg skulle prøve det, og resten er historie, sier Nielsen.

Centimeter fra døden

Men hva var det som gjorde at han forble brannmann?

– Det blir som med de fleste andre, tror jeg. Jeg fant ut veldig fort at jeg trivdes med det. Det er de positive hendelsene som sitter igjen hos meg. De gangene du kommer frem i tide. Og får gjort en forskjell, kanskje hindre at et bygg eller menneskeliv «fær», sier han på en salig blanding av østlandsdialekt vannet ut med en 26-dels vesterålsdialekt.

Eirik vil ikke gå inn på spesifikke situasjoner han har opplevd på jobben. Han innrømmer imidlertid at enkelte situasjoner gjennom 18 år i brannvesenet har gått inn på han.

– Når du for eksempel skjærer ut noen som sitter fastklemt i ei trafikkulykke. Hvor du jobber bare centimeter fra en person som kanskje forlater denne verden der og da, er det klart det går inn på deg, sier han.

Men han sier han er skrudd sammen på en måte som gjør at han takler det.

– For min del kverner jeg på det natta etter, så er jeg ferdig. Det forlater meg aldri, men jeg sliter ikke med det.

I de situasjonene er samholdet brannmennene har viktig.

– Kommer du for seint og ikke får gjort noe, at et bygg eller menneskeliv går tapt, er det naturlig nok ikke en god følelse. Det er tungt. Det går inn på deg. Men vi er veldig flinke til å ta vare på hverandre her på stasjonen. Og det var vel derfor jeg ble værende. Fordi jeg så jeg taklet det de gangene det ikke gikk bra.

Fem heltidsansatte

Nielsen er i dag en av fem som er heltidsansatt i Sortland Brannvesen. I tillegg til han er Ståle Rasmussen brannsjef, Jan Roar Johannesen er feier og stasjonsformann, Vidar Johansen er feier og Espen Nygård er inspektør.

De aller fleste, 16 stykker totalt, har andre primærjobber enn brannvesenet. Kravet til responstid på enkelte lokasjoner i Sortland sentrum fører til at ikke enhver kan bli brannmann.

– På enkelte bygg, som Lamarktunet Aldersheim, har vi maks ti minutter på oss fra alarmen går til vi skal være på plass. Da sier det seg selv at de som er brannmenn har visse krav til hvor de bor og hvor de jobber, sier Nielsen.

Det vil si at de som er brannmenn først og fremst må bo i sentrum, de må ha jobb i sentrum og når alarmen går når de har vakt må de stille innen kun kort tid på stasjonen.

– Om de holder på med noe på jobb og personsøkeren deres piper, kan de ikke gjøre seg ferdig. De må slippe det de har og komme seg til stasjonen fortest mulig.

Dette betyr blant annet at de som er brannmenn i Sortland må ha konsens fra sin arbeidsgiver at de minst en uke i måneden har et oppdrag som kan gå ut over deres dagjobb.

Brannmennene har nemlig en uke i måneden hvor de har vakt. Går alarmen på ei trafikkulykke eller mindre hendelser blir de fem som er på vakt tilkalt. Ved større hendelser, som en husbrann, går alarmen hos alle 21. Da må de som kan komme seg til stasjonen så fort som mulig.

– Når man har vakt kan man altså ikke gå tur med bikkja i skauen. De må holde seg hjemme eller på jobb. De må være klar hele døgnet, sier Nielsen.

Tiltak

De siste åra har det skjedd ting på stasjonen. Politikerne har tatt tak for å imøtekomme krav fra blant annet arbeidstilsynet slik at brannfolkene har det utstyret de trenger. De har resultert i blant annet dobbelt sett med utrykningsklær.

– Når vi er ute på en brann for eksempel, er vi ganske nedsotet og skitten. De siste åra har det blitt påvist spesielle typer kreft blant brannfolk. Så det har blitt strenge krav til skitten og ren sone. På en brann skifter vi der ute til rent tøy. Når vi kommer inn på stasjonen skal det være ren sone. Dette for å sikre at vi ikke tar med oss farlige stoffer inn i stasjonen som setter oss i helsefare, sier Nielsen.

Men til tross for godt utstyr gjør brannstasjonen sitt til at dette er umulig å følge helt ut. Stasjonssjef Jan Roar Johannesen forklarer.

– Når vi kommer hit så har vi ikke dusj her. Dermed må vi hjem å dusje. Bare det er jo noe som på mange måter ikke er holdbart. Jeg vil jo ikke ta med meg denne jobben hjem. Jeg har to små gutter. Når jeg er ferdig å dusje er badekaret svart. Jeg tar med meg stoffer hjem som jeg ikke burde, sier Johannesen.

– Bare det å få dusje på stasjonen etter en utrykning med brann vil bli en ny hverdag for oss. Da kan vi gjøre oss ferdig med brannen før vi går ut fra stasjonen. Da er vi sivile som alle andre når vi går ut døra fra stasjonen. Det høres kanskje ikke så viktig ut, men det er det, legger Nielsen til.

Lekker

I tillegg til dette er det flere ting som ikke er som de burde på stasjonen.

– Plassen er det største problemet. Når det er full alarm her springer vi foran bilene, vi står rett bak en stor brannbil på liten plass og skal prøve å gjøre dette sikkert og effektivt. Det er ikke lett, sier Johannesen.

– Når det er full alarm på en boligbrann så gjør det noe med oss. Stressfaktoren blir større enn vanlig. Det er biler på tur ut, folk springende mellom. Sklir du, kan det ende med at noen kjører på deg med brannbilen. Det har ikke skjedd, men faren er der, sier Johannesen.

En gang holdt også Nielsen på å «knerte» en kollega midt i ei utrykning.

– Jeg skulle forte meg inn i brannbilen. Samtidig sprang en kollega langs siden på bilen. Jeg tok opp døra akkurat da han kom springende forbi. Han gikk rett i bakken. Det kunne gått mye verre enn det gjorde. Slike hendelser belyser bare hvor ille det er her. Denne stasjonen har vi som brannvesen, med det utstyret og de bilene vi har, vokst ut av for lenge siden.

I tillegg til plassen er det også andre ting som viser hvor på tide det er med en ny stasjon.

– Bygget lekker jo. Det står regnvann og lekker rett ned på bilene. Det vannet tar med seg mye dritt på turen gjennom betongen i taket. Så utstyret får kortere levetid. I tillegg har vi ikke noen plass å utføre reparasjoner og vask av bilene etter en utrykning.

Fornøyd

Både Eirik og Jan Roar er fornøyd med at vedtaket om tomt nå har kommet.

– Vi føler politikerne har tatt oss med på råd i denne saken. De har hørt på oss brukere om hva vi mener. Det er veldig bra. Vi er alle sammen her på stasjonen enige om at Nortura-tomta er den beste, sier Nielsen.

Hva forventer de seg så av en ny stasjon?

– Plass nok. Det er det viktigste. Nå skal ambulansetjenesten inn sammen med oss. Stasjonen må bygges opp på en slik måte at vi har plass nok i dag og plass nok i fremtida. Vi må få unngå å stå oppå hverandre og springe på hverandre, sier Johannesen.

Silvia Ovik i Høyre sa under formannskapet sist uke at hun og opposisjonen støttet vedtaket om Nortura-tomta som sted for den nye stasjonen. Hun mente imidlertid at uformingen av stasjonen var viktig for å ikke ødelegge et område i Sortland som på mange måter er fremtida i byutviklingen.

– Når jeg hører det, er jeg glad jeg ikke er politiker. Vi tenker kun funksjonalitet, så får det være politikernes vanskelige jobb å ta de andre hensynene, sier Nielsen.

– Jeg tror det vil være umulig å lage en stygg stasjon i dag. Dette blir arkitekttegnet og ingen arkitekt vil sette navnet sitt på et stygt bygg, legger Johannesen til.

Uansett hva fremtida bringer for Eirik og Jan Roar går i alle fall Sortland Brannvesen en lys fremtid i møte rent funksjonalitetsmessig. Uten sorte badekar hjemme, og med minst mulig fokus på det som ikke er bra med brannstasjonen, og mest fokus på arbeidsoppgaver.