– Denne koster deg mellom 30.000 og 50.000 kroner, alt etter hvor god stand den er i.
Ståle Svendsen har åpnet en av garasjeportene sine og viser fram en Toyota Crown fra 1974.
Den grønne bilen ser strøken ut. Ved første vridning på nøkkelen starten den likevel ikke.
– Vent, vent, sier Ståle.
Han åpner panseret og kikker ned i den 2,6 liters sekssylindrede motoren. Så skrur han litt. Ved neste forsøk starter motoren. Ståle skrur litt til under panseret, og snart er motorduren jevnere.
– Tenninga måtte justeres. Bilen har stått i garasjen siden i høst. Den er blitt litt sur, forklarer han.
Rømte hester
Vi er på veien for å undersøke en tese: Veteranbil – en oppnåelig drøm også for deg som kun vil bruke tiden din på veien, ikke under panseret.
Veteranbiler forbindes ofte med gamle flak av noen amerikanere, eller kanskje en Volvo Amazon. Men som en kollega sa her om dagen; veteranbilene blir bare yngre og yngre.
En veteranbil i dag er også en bil fra midten av 1980-tallet.
Vår testmaskin er ti år eldre. Den har 170 gamp. Ståle anslår at 50 av dem har rømt gjennom årene. Han ruser motoren så hele garasjen er full av eksos. Det verste rusket er hostet ut gjennom eksosrøret. Det er på tide å ta bilen på veien for å teste veterandrømmen. Vi skal finne ut om veteraner er noe for den jevne vesteråling med penger og lyst til å svi dem av.
Fornøyelig bråk
1970-tallet er ikke det første som dukker opp når ordet komfort nevnes. De fleste over 30 år har på et eller annet tidspunkt ristet rundt i en gammel Fort Escort eller en annen skranglekasse. Denne Toyota-modellen er annerledes. Crown-en ser muskuløs ut på en beskjeden måte. Inni er det plass til en omfangsrik mann i hvert av setene, selv om bilen er laget av kortvokste japanere. Bilen vi nå sitter i var myntet på det amerikanske markedet. Den duver også som en amerikaner. Ikke helt som å kjøre en sofa, men setene er mer behagelige enn hos de fleste moderne biler. Fjæringene tar humpene i vår lokale veifauna med bravur.
Moderne støyisolasjon er fraværende. Bilen er neppe formet i en vindtunnel, noe de færreste veteraner er. Og det høres. Både i form av et fornøyelig motorbrøl og at det høres fort ut, selv i 60-sona.
Rattet trenger en halv gang ekstra dreining i knappe svinger. Du må venne deg til et annet kjøremønster, bremse tidligere og ratte mer. Men det er en vanesak. Etter en halvtime er kjøreturen gått fra tilvenning til nytelse.
Oppnåelig
Vesterålen motorhistoriske klubb har snart vårslipp. Der samles motorinteresserte for å vise fram doningene sine. Ståle er selvskreven medlem og har tatt med test-Toyotaen vår og en rekke andre biler på treff flere steder i landet. Han må sies å være over gjennomsnittet interessert i biler og å skru på dem.
– Toyotaen har jeg skrudd helt fra hverandre og satt den sammen igjen. Det tok tre år.
– Og du mener den er verdt 30-50.000 kroner?
– Ja, timelønna er ikke all verden, jeg får betalt i gleden ved å skru, sier Ståle.
Han bedyrer at det hjelper å være motorinteressert, men at det langt fra er en nødvendighet. De som bare liker å kjøre bilen kan skaffe seg en rimelig og driftssikker bil for under 50.000 kroner. En billig 80-tallsbil får du får under 20.000 kroner.
– Karosserideler kan være vanskelig å få tak i, men for Toyota Crown er motordeler relativt enkle å finne. Jeg synes litt av sjarmen er å fikse opp bilen selv, men om du ikke har like stor interesse for å skru, er det fullt mulig å ha veteranbil som hobby, sier Ståle.
Skaper smil
Tenninga på Ståles Crown trenger litt mer skruing. Ned mot Sigerfjord fra Langvassdalen, napper det bilen. Det hjelper å legge bilen i fjerdegir, det høyeste giret. Ved Ridderseth passerer vi en mann som lufter hunden. I bakspeilet har han snudd seg etter bilen med et lite smil.
Slik var det også på bensinstasjonen da vi fylte tanken før turen. Bilen ble behørig kommentert.
– Dæven, er det en 2,6?
En mann som må være en kjenning av Ståle stiller spørsmål ved bensinpumpene på Statoil. Ståle nikker og svarer.
Å kjøre veteranbil gjør ikke bare deg selv glad. Du kan se at folk smiler når du møter dem på veien. Det er noe fint med gamle biler. Folk blir glade av å se noe vakkert.
Hør med bilfolk
Ved endt kjøretur, har bilredaksjonen i SortlandsAvisa fått klarhet i spørsmålet vi stilte oss ved reisens start: er veteranbil en hobby som kan dyrkes uten å bo under panseret på bilen?
Veteranbildrømmen er enklere å oppnå enn de fleste tror, også for oss som vil bruke minst mulig tid under panseret, og setter aller mest pris på kjøreturen.
Men hør med folk som kjenner veteranbiler, og meld deg inn i Vesterålen motorhistoriske klubb. Da kommer du lett i kontakt med folk som kan skru og vet hva som er feil med bilen bare ved å høre på tonefallet ditt. Og de kan gi deg tips til hvilke biler som kan passe for nettopp din grad av interesse.