– Betong er verdens vanligste byggematerial, sier daglig leder for Vesterålsbetong, Kristian R. Tingvoll.
For det gjengse øye kan Frøskeland fremstå som et grått, kjedelig og lite pulserende landskap ved første øyekast. Et stykke ned på fylkesveien, eksakt 16 kilometer nord for Sortland, ligger det som tilsynelatende ser ut som en godt vedlikeholdt arbeidsbrakke. Den flate bygningen er omgitt av åpne områder og store hauger med sand. En rekke privatbiler, noen av dem svært spreke, justerer inntrykket, men bare delvis.
Bla med piltastene for å se fler bilder i galleriet over.
Beveger man seg inn i bygget, og inn i selve betonghallen, oppgraderes førsteinntrykket radikalt. En stor hall, med minst 20 meters klaring til taket, kommer til syne. I ene hjørnet står bedriftens tankbiler trygt parkert. På andre siden står det utplassert en rekke betongformer, som er fulle av fersk betong. Det føles litt som å være en del av eventyret Charlie og Sjokoladefabrikken, av Roald Dahl, uten sjokoladen.
Betong over alt
Noen Willy Wonka finnes heller ikke hos Vesterålsbetong. Daglig leder Kristian R. Tingvoll er nok det nærmeste man kommer. I likhet med den fiktive eventyrfiguren, tilbyr fabrikken noe som har stor betydning for mange mennesker, og som attpåtil både er viktigere og mer samfunnsnyttig enn sjokolade.
– Alle har et forhold til betong. Vi møter det over alt. Samfunnet er i stor grad bygget opp av det. Og så hadde det neppe vært så mye å se på ferie om betong ikke fantes, understreker Tingvoll, og nevner på sparket Hooverdammen, Operahuset i Sydney, Berlinmuren og Colosseum som eksempler på berømte betongkonstruksjoner.
Videreføring
Tingvoll, som er utdannet ingeniør, tok over som daglig leder i 2005. Vi befinner oss på kontoret hans. På toppen av en bokhylle står en Arsenal-vimpel, mens den ene veggen er dekorert av barnetegninger. Bokhyllene florerer med permer, og i enden av kontoret, på et tomt rom, står det enda flere permer.
– Det er litt rotete her, sier han, før han flytter unna diverse saker.
Vesterålsbetong ble etablert i 2003 og er en videreføring av bedriftene Tingvoll Betong AS og SE Betong AS. Hovedgeskjeften er å levere ferdigbetong til et stadig voksende marked i hele regionen, inkludert i Lofoten og deler av Sør-Troms.
Store prosjekter
Bedriften som i dag teller ti ansatte har ekspandert de siste årene. Selv om betongbransjen i likhet med mange andre bransjer er sesongavhengig, har Vesterålsbetong bra tilsig på prosjekter. Store oppdrag det siste året inkluderer blant annet støping av ny kai, flere driftsbygninger til landbruket, Kulturhuset på Sortland og ikke minst det nye sykehuset på Stokmarknes.
– At vi får slike store oppdrag gjør oss stolt. Ellers er det mye variasjon i bestillingene. Vi har også mange privatkunder som kommer til oss, sier Tingvoll, som tar oss med ut i fabrikklokalet igjen.
Tømmer rester
Plutselig høres buldring i fjern nærhet. Lyden av kraftig motor blir gradvis høyere. En solid koloss av en sementbil, ruller inn i hallen. Doningen stopper noen meter unna der vi står. Ut av bilen spretter Werne Hansen. Med stort pågangsmot, tredagersskjegg og talløse sementflekker på kjeledressen, ser det ut som han har spasert rett ut fra en Chuck Norris-film. Å kjøre de store betongbilene, med tanken full av sement, er noe Hansen trives med.
– Det går mye på rutine. Men man ikke glemme at dette er ferskvare, og da er det viktig å komme fram til kundene til avtalt tid, sier han.
Metallkjegle
Siden bilen fortsatt har betydelige mengder med betong igjen i tanken, må restene hentes ut. Johansen styrer automatisk en sylinderformet metallkjegle ned fra taket, som blir plassert noen meter bak kjøretøyet. En renne går direkte fra tanken og ned i kjeglen. Snart kommer sementen rennende ut. Grå og våt masse nærmest spruter ut av røret, og minner ikke så lite om sjokoladefyll.
– Tanken har plass til 8 kubikkmeter med betong. Det er mye og det er ikke alltid vi får tømt det når vi er ute på oppdrag. Då må vi hente ut det som er igjen før vi fyller på mer, forteller Tingvoll.
Et kvarters tid senere er jobben gjort. Betongrestene fylles opp i betongformer som står plassert rundt i lokalet. Når sementen omsider stivner, blir disse rammene til ferdige betongklosser som er klare for levering.
Kontrollrom
Tingvoll tar Sortlandsavisa med på en liten omvisning rundt på anlegget. Ekspedisjonen går først i oppadstigende retning, til kontrollrommet. Der overvåkes sementproduksjonen ned til minste detalj.
– Hele prosessen styres av datamaskiner som overvåker alle aspekter av betongproduksjonen, alt fra temperatur til fuktighet. Så lenge vi får rett data fra kundene, legger vi inn rett resept og blander betongen deretter. Skulle det vise seg at noe er galt før produksjonen, sier datamaskinen fra og vi må korrigere, forklarer Tom Dahl, som har overvåkingsansvaret da vi er innom.
Fabrikkens kjerne
Fabrikkens kjerne er selve blanderommet. Det er her betongen, i overført betydning, begynner å spire. Støynivået er så høyt at vi knapt hører et ord av hva Tingvoll prøver å si, men noe får vi med oss:
– Her blandes betongen og blir tilsatt vann, tilslag, sement og tilsetningsstoff. Når massen har vært gjennom blanderen, går det rett i tanken på bilen. Det er enkelt og effektivt, sier han og legger til at produksjonsanlegget er produsert av et dansk firma som årlig er innom for å gjennomføre service.
Praktisk lokalisering
At fabrikken er lokalisert på Frøskeland, er ikke tilfeldig. En betongfabrikk kan nemlig ikke ligge hvor som helst.
– Siden vi har produksjon om natta og lager mye støy, hadde det vært uforsvarlig at fabrikken lå i sentrum eller i nærheten av bebyggelse. Et slikt anlegg resulterer også i mye støv. Rent praktisk er Frøskeland en veldig fin beliggenhet, fordi vi ligger midt i Vesterålen. Det er for eksempel kort vei til Myre, Sortland og Bø, sier Tingvoll.
Kvalitetssand
Tingvoll står med beina godt festet i sand, på baksiden av fabrikken, omgitt av sand og singelhauger. Han fester blikket på et punkt langt unna, i retning Sortland.
– En betongfabrikk må hele tiden ha tilfang på det vi kaller tilslag. Derfor trenger vi mye plass. På sikt kan det hende vi må utvide området sier han, og skuer ut over store landskapsområder.
Sanden får de i hovedsak fra Hjellnes nord om Tromsø, mens singel kommer fra Blokken. Den blir fraktet med båt til bedriftens eget kaianlegg på Nygård. Undertegnede lar hånden gli gjennom sanden, som føles silkemyk i nærkontak med fingrene. Han forteller at kvaliteten må være av ypperste merke.
– Tilslagskvalitet er viktig. Er den ikke sertifisert for betongproduksjon kan vi ikke bruke den, poengterer Tingvoll.
Godt arbeidsmiljø
Ferden går viere til lunsjrommet. Der treffer vi Einar Nilsen. Han har jobbet i bedriften i mange år og synes det er fascinerende å jobbe med noe som så mange mennesker har et nært forhold til, selv om de fleste neppe reflekterer over akkurat det.
– For de fleste er nok betong noe man trenger til støping av hus og platting. Ut over det tror jeg ikke så mange tenker over hvor omfattende betong er, slår han fast, før han fortsetter.
– Betong kan ligge i hundrevis av år. Det er solid byggematerial.
Nilsen skryter også av arbeidsmiljøet hos Vesterålsbetong.
– Her kan man si hva man vil uten at det blir tatt ille opp. Det er et hyggelig sted å være, sier han.
Skal fortsatt være ledende
Tingvoll understreker at Vesterålsbetong ønsker å være ledende også i fremtiden. Skal de være kapable til å gjøre nettopp det, nytter det ikke å stivne i formen.
– Vi må hele tiden utvikle oss videre. Å komme med totale løsninger er viktig for oss. Fiberbetong og fugefrie gulv for eksempel, blir nok noe vi kommer til å satse på.
Vil ha kvinner
Hva så med arbeidsstokken? Vil den også eskalere? Per i dag har Vesterålsbetong ti ansatte, de fleste menn. Tingvoll håper at de etter hvert kommer flere kvinner inn dørene.
– Bransjen er, dessverre, mannsdominert. Slik har det alltid vært. Men vi håper at det kommer flere kvinner inn, enten som fagarbeidere, sjåfører eller ingeniører.
Vesterålsbetong ble en familiebedrift igjen etter at SE-Gruppen ble kjøpt ut for tre år siden. Det var Kristians far, Asbjørn, som startet opp fabrikken på Frøskeland i 1980. Kristian Tingvoll forventer ikke at hans egne barn skal bli tredje generasjon som styrer sjappa.
– Den avgjørelsen får de selv ta når de blir gamle nok. Fabrikken og betongbransjen kommer uansett til å overleve i lang tid. Betong vil det alltid være behov for, slår Kristian R. Tingvoll fast.