Å komme tilbake til byen han aldri skulle flytte hjem til, var som å flytte rett tilbake til ungdomstidens Sortland. Fra å være helt sikker på at Sortland var for lite og for kjedelig, har frisør Terje Leivseth (43) blitt sortlandspatriot på heltid.

– Jeg kjenner nå at hvis folk sier at de ikke liker Vesterålen, blir jeg ordentlig forbanna.

Impulsiv

At han skulle flytte hjem til Norge og Sortland, etter mange år utenlands, var langt fra noen selvfølge. Det ble faktisk bestemt samme dag som han flyttet hjem.

– Jeg våknet en morgen og tenkte at nå måtte jeg dra. Et par timer senere var jeg på vei, sier Terje, som nå har bodd på Sortland de siste 13 årene.

Men først tilbake til begynnelsen.

Tidlig i 20-årene ville Terje kun komme seg bort, fra Sortland, Nord-Norge og resten av landet. Mulighetene fant han i England, der han tok seg jobb med å drive spa på ulike cruisebåter. Båtene tok ham, bokstavelig talt, verden rundt.

– Jeg skulle egentlig jobbe der i seks måneder. Men så ble jeg i ni år, sier Terje.

Med cruisebåtene har han vært med på jordomseilinger, han har vært stasjonert seks måneder i slengen i Italia, og lange perioder i USA. Etter en stund fikk han jobb som en motivator for ulike frisørsalonger på til sammen 25 cruiseskip.

Deretter ble det en periode i London, og en periode lengre nord i England. Før han da våknet en morgen og ville hjem.

– Jeg stakk da innom Sax & Kam for å høre om de trengte hjelp. Og det gjorde de.

Galskap

Resten er som kjent historie. Nå er Terje en av to eiere av frisørsalongen. I forrige uke kjøpte han seg impulsivt inn i en frisørsalong på Stokmarknes.

– Du er impulsiv?

Svaret kommer kort og kontant.

– Veldig. Veeeldig. Veldig impulsiv.

Det var som nevnt ingen selvfølge at Terje skulle komme hjem. Han luktet på Sør-Afrika, eller vurderte å kjøpe en salong i Dublin. Verden skulle være hans lekeplass. Men det ble Vesterålen. Og det forblir Vesterålen.

Han ser fortsatt for seg en dag å kjøpe en leilighet i Frankrike. Men det faste bostedet skal ha postnummer 8400.

Hadde han visst for 20 år siden at han skulle ende opp her, hadde han trodd at det var en gal person det var snakk om.

– Men mange vil vel kanskje fortsatt si at jeg er en gal person, sier Terje, før han bryter ut i latter.

Han ler mye, Terje. Humør og positivitet er viktig, mener han, og en stor motivasjonsfaktor for å dra på jobb om dagene.

Kreativitet

I etasjen over salongen har Sax & Kam et studio, i samarbeid med Vill & Vakker medispa. Der holder han kurs og visninger for andre frisører i regionen. Nå jobber han med å samle frisører og stylister i Nord-Norge i et kreativt team som kan jobbe med blant annet film og tv. Selv har han vært tilknyttet lignende team før, men da i Oslo.

– Det er viktig ikke å sende kompetansen ut, men å få den hit. Jeg er faktisk ordentlig drittlei av at vi sender alt ut, spesielt innen handel og mote. Vi er like oppdaterte her i nord som alle andre er, sier Terje.

Siste tilskudd på to-do-lista til Terje er å åpne en god, gammeldags «barbershop» i kjellerlokalene i samme bygg som Sax & Kam, studioet – og hans egen leilighet. Han tror at skjeggete mannfolk har savnet et sted der menn kan få være menn. Terje mener nemlig det er positivt å hente frem det som er unikt for de ulike kjønnene.

– Jeg vet ikke om disse tøffe mannfolka vil sitte der med rosa kaffekopp og rosa hårføner. Send for eksempel en mann inn på en unisex-butikk. De er ikke så veldig komfortable. Og så tror jeg damene synes det er greit å ha sitt eget, sier han.

Terje anslår at han bruker 80 prosent av tida si på Sax & Kam. Pluss 80 prosent på hvert av de andre prosjektene hans.

Han ler godt.

– Jeg jobber veldig mye. Det er sånn jeg liker det, sier han.

Grand Prix

For en ukes tid siden var det noe annet, enda mer glitrende og glamorøst som sto på agendaen. Da var han nemlig, for andre gang, med i  stylist-teamet til Eurovision, eller Melodi Grand Prix. I en uke til ende sørget han for at Grand Prix-deltakerne så glitrende, fargerike og så bra ut som overhodet mulig. For to år siden gjorde han samme jobben i København.n.

– Forberedelsene er veldig mentale.  Vi får informasjon om hvordan man skal oppføre seg overfor presse og artister. All annen informasjon kommer den siste uka, sier Leivseth.

Selv om arrangøren stiller med alt han trenger, liker Terje å pakke med seg noen ekstra knep i kofferten i forbindelse med musikkfesten.

– Det kan være ting litt ut over børster og hårspray. Plutselig trenger man en bit ståltråd for å få håret til å stå.

Glitter og stas

Det er mye glitter og stas på Melodi Grand Prix.

– Og så er det mye hårspray!

Terje mener at artistene i dag styles mye mer enn før, og mener årsaken til det er de høyoppløselige HD-TV-ene i de tusen hjem. Rundt 180 millioner hjem, for å være mer presis, om man skal dømme etter omtrentlige seertall da Terje sist deltok i styling-teamet.

– Et eneste hårstrå som stikker opp, vil lyse opp på en stor skjerm. Før ville man aldri sett det, men nå vises selv den minste penneprikk i panna, sier Terje.

– Grand Prix er jo større enn fotball! Hvem skulle tro det? Det liker nok ikke fotballentusiastene å høre, sier Terje og ler godt.

Han tror at Grand Prix er noe «vi» ikke vil innrømme at vi liker. Selv omfavner han galskapen.

– Galskap er gøy. Det er show! Og så varer det jo ikke så lenge. Det er stort sett ikke så mye galskap resten av året. Eller, litt er det jo.

Vil skape

Terje tror at den største forskjellen på slike oppdrag, og på en vanlig dag på Sax & Kam, er hvem som sitter med regien. I Grand Prix må hver lille krøll godkjennes av han som er ansvarlig for hår og sminke. I frisørstolen hjemme, er det Terje som sitter med regien.

Selv liker han utfordringer, samt litt action i hverdagen.

– Jeg har et stort ønske om å være med å skape noe i distriktet. Jeg synes at alle unge bør flytte ut, for så å komme hjem igjen. Da må vi være med å skape arbeidsplasser for dem, sier han.

Han mener at det at Sortland er så liten, gjør at det gode engasjementet og aktiviteten i byen vises ekstra godt.

– Det er transparent. Gjør du gode ting, vises det godt. Det samme gjelder om man gjør dårlige ting.

Han er opptatt av at det leveres god kvalitet i byen.

– Jeg synes ikke at vi har noe å skjemmes over på noen områder. Det er godt utvalg i butikker, god service, vi har det fint i gatene. Vi er kanskje ikke best på å samarbeide på tvers av kommunegrenser, men ellers er det bra, sier Terje, som selv ønsker en storkommune i Vesterålen.

– Vi trenger distriktene, og de trenger oss, sier han.

– Skuffende

Nå bor han midt i Sortland sentrum, sammen med ektemannen Børge og deres to hunder. De giftet seg i 2008, i det ekteskapsloven for likekjønnede par ble innført i landet.

– At det skjedde akkurat da var en tilfeldighet, sier Terje.

Debatten rundt kirkelig vielse av homofile har blusset opp etter at kirkemøtet i april i år sa ja til at homofile skal få gifte seg i kirken. Det skal imidlertid utarbeides en egen liturgi for likekjønnede par, samt at prester skal få muligheten til å reservere seg mot å vie homofile.

I Vesterålen er det kun to av prestene som har sagt ja til å vie homofile. Begge sortlandsprestene sier nei.

– Det er forferdelig skuffende. Vi må for pokker komme oss inn i 2016.

Han presiserer at mange nok har lyst til å bli viet av den samme presten som de ble døpt og konfirmert hos.

– For når man døpes og konfirmeres, er det jo greit å være homofil. Det er ikke noen annen liturgi for homofile konfirmanter, sier Terje oppgitt.

– Det er jo ikke tilfelle at alle er velkommen i Sortland kirke.

«All in»

Terje blir ivrig når han snakker om dette, som tydelig er et engasjerende tema for ham. Han har snakket mye om kirkemøtets vedtak og standpunktet til sortlandsprestene, både i salongen og i andre fora.

– Folk er sjokkert. Det er nok mange som er mer skuffa enn meg. Jeg tenker mest på de unge, som er redd for å komme ut. Om de i tillegg tilhører et trossamfunn, så gjør ikke reservasjonsretten det lettere for dem, sier Terje.

Han prøver å unngå å engasjere seg politisk, for han har en tendens til å falle hodestups inn i ting han setter i gang med.

– Jeg kan ikke gjøre noe halvveis.

Han er med på det aller meste han får tid til, enten det er jobb, hytta i Eidsfjorden, eller sosiale arrangementer med venner.

– En kunde sa til meg her om dagen: «Grunnen til at du er med på alt dette, er fordi du er redd for å få glipp av ting». Og vet du, hun har 100 prosent rett. Jeg er livredd for å gå glipp av noe.