18-åringene Jonas Båtnes og Sivert Løvdal fra Sortland har trent målrettet i åtte-ni måneder, opptil 17 timer i uka. De har ofret russefester og eksamenslesing.

De siste månedene har de jobbet mot ett mål: Ironman-konkurransen på Lanzarote sist lørdag, en påmelding og påfunn folk rundt dem har beskrevet som ren galskap.

De er inne i sine siste uker som elever ved idrettslinja på Sortland videregående skole. Tidligere har de gjennomført Ti på topp i Sortland på én dag, og de har deltatt på Bodø Triatlon. Men veien fra de to lokale styrkeprøvene - til Ironman, er svært lang.

Ironman er en triatlon som består av 3,86 kilometer svømming, 180,2 kilometer sykling, og 42,1 kilometer løping. De ulike øvelsene skal gjennomføres uten pauser. Ironman er ansett for å være en av verdens tøffeste konkurranser, hvor løypa på Lanzarote er en av de aller hardeste. I sykkeletappen skal for eksempel tre fjelltopper og 2500 høydemeter forseres - som regel i sterk vind.

– Ekstremt stort

De var slett ikke sikker på om de skulle klare å gjennomføre, da de sto på startstreken sist lørdag sammen med 1800 andre deltakere - de aller fleste langt mer rutinerte, i 40-årene og med mye treningserfaring.

Men de to barske sortlandsguttene, med to småbekymra og heiende mødre på sidelinja, lot seg ikke skremme og kom seg helskinnet i mål til en respektabel tid.

For å få godkjent løpet må deltakerne gjennomføre i løpet av 17 timer. Jonas kom i mål etter 13 timer og 43 minutter, Sivert etter 15 timer og 20 minutter. Vinnertiden var på i underkant av ni timer.

– For vår del handlet det ikke om å nå ei bestemt plassering, men om å få sin egen kropp over mållinja. Vi er 18 år og har deltatt i verdens hardeste éndagskonkurranse. Bare det å gjennomføre er ekstremt stort, sier de to.

– Å starte voksenlivet med å vise at jeg er en Iroman gir selvtillit. Eksamen og eksamensnerver blir ingenting i forhold til dette, sier Sivert.

Ville finne grensa

VOL møter de to i skolekantina noen dager etter konkurransen. Vi lurer naturlig nok på hvordan to 18-åringer fra Sortland ender opp i en slik konkurranse.

De forteller at tanken begynte å forme seg etter å ha deltatt på Bodø Triatlon. Det var ikke utfordrende nok.

– Å trene uten noe mål, er kjedelig, så vi måtte finne på noe. Vi visste at vi ville klare å gjennomføre en halvdistanse i Ironman, men fulldistanse var vi slett ikke sikker på. Derfor kjørte vi på med det, sier de.

– Folk kan ikke fatte og begripe at vi deltok, legger de til.

– Risikoen ved å feile er å sitte igjen med mye verdifull erfaring. Vi ville se hvor grensa vår gikk, sier Jonas.

Svimmel og kvalm

Konkurransen startet for guttenes del med halvannen time svømming, etterfulgt av sju-åtte timer på sykkelsetet - toppet med fem timer løping.

– Det handler om å finne en rytme for å klare å gjennomføre. Jeg var veldig fokusert, og dagen gikk egentlig fort. Jeg tenkte verken på det jeg hadde i vente, eller det jeg hadde lagt bak meg, tida forsvant, sier Jonas.

De forteller om å være svimmel og kvalm gjennom hele konkurransen. Været var varmt og kroppen ble etter hvert så sliten at den sleit med å ta til seg næring.

– I Ironman tror jeg nesten du har mer i promille enn når du er full. Så du kan si vi har tatt igjen for den tapte russetida, sier de og ler.

I konkurransen forbrant de 10.000 kalorier.

– Tidsmessig var det sykkeletappen som var best for min del. Jeg burde nok holdt mer igjen enn jeg gjorde, for å få ei bedre løpetid. Der gikk jeg tom, sier Jonas.

For Siverts del var det maratonen som gikk best.

– Og det selv om jeg måtte innom et hotell for å gå på do. Målet var å løpe uten stans, og foruten det ene stoppet klarte jeg det, sier han.

Stor opplevelse

Guttene sliter med å beskrive følelsen av å løpe over målstreken etter 13 og 15 timer med blodslit.

– Det var så vondt at det ikke var godt å være ferdig. Først da vi kom i mål kjente vi på hvor mye energi kroppen hadde brukt, og det ble skikkelig vont, sier Sivert.

– Men du føler deg ekstremt levende, legger han til.

Derfra bar det rett på massasjebenken.

– Å være med på Ironman er en av de største opplevelsene jeg har hatt, sier Jonas. Sivert nikker seg enig.

De takker sponsorene hjemme i Vesterålen som har hjulpet dem langt på veien.

Nå er det eksamener og de aller siste ukene som elever ved Sortland videregående skole som står for tur. Til høsten skal de begge i militæret.

– Gjør dere dette igjen?

– Akkurat nå er vi for slitne til å svare på det, sier Sivert før Jonas avbryter:

– Det er en stor mulighet for det.