Les også: - Noe må gjøres med veien nå

Så er det heldigvis en ny aksjon i gang for veisaka i Sigerfjord. Det store løftet for bygda skjedde da den økende gjennomgangstrafikken etter mange, mange års kamp ble lagt ut av bygda. Sjøl med stor motstand fra lokalpolitikere, ble gammelveien overdratt til kommunen og ikke fylkeskommunen. Med på lasset fulgte et kommunalt ansvar for alt vedlikehold, drift og investeringer. I etterkant er det lagt ny asfalt på dem mest trafikkerte delen fra nord til skolen og lapping av asfalt på de verste områdene. Det underliggende veilegemet er det ikke gjort noe med etter at det ble kjørt ned og utsatt for stor slitasje med årelang gjennomgangstrafikk. Kommunen overtok en riksvei som ikke hadde gang- sykkelvei og svinger som snodde seg mellom bergknauser og bærbusker i ei tett og ellers fin bygd.  Så hvor står vi nå når situasjonen er blitt slik at en grues for å ferdes på veien innover bygda enten som gående eller kjørende, at sikkerheten for særlig gående i vinterhalvåret er alt for dårlig og blant annet rute- og flybussene mer eller mindre berettiget nekter å kjøre gjennom bygda?

1 Det er lite å hente på å skylde på firma som driver vedlikehold, brøyting og grusing. Det kan ikke være lett å holde veibanen i god nok stand når underlaget med slitespor etter piggdekk, svikt i undergrunnen, asfaltslitasje og hull og telehiv er slik at det ikke fins maskinutstyr som kan takle dette. Kanskje retningslinjene til kommunen når det gjelder brøyting og strøing kan gi litt bedre kjøreforhold i vinterhalvåret. Lavere terskel for å iverksette brøyting og strøing kan være et lite bidrag.

2 Det planlegges gjennom en reguleringsplan å bygge gang- og sykkelvei på den delen som allerede er i best forfatning og minst trafikkfarlig. Dette går sin gang og vil nok ikke bli fullført på en del år (planlegging og økonomi).

3 Problemet er først og fremst fra skolen og innover fjorden. Det er store utfordringer når det gjelder omfattende endringer fra skolen og til Hagen. Muligheten for omlegging/utvidelse av veibredden med sykkel- og gangsti eller fortau, er nesten utelukket. Dette området er der bor flest folk tett ved veien og også flere skolebarn. Det er lite rom for å løse utfordringene med fysiske tiltak. Ny asfalt vil kunne bedre noe på tilstanden. På noen strekninger kan veibanen utvides med å legge rør langs veien i stedet for åpen grøft. Reduksjon av hastighet til 40 km var et tiltak for å imøtekomme noe av problematikken. Et annet må være bedre belysning og kanskje ytterligere fartsbegrensning i vinterhalvåret. På Trones må gangfeltet merkes og skilt settes opp på nytt. Fra Hagen og videre innover er det færre boliger og for det meste en mer oversiktlig veitrase. Utfordringene er her at veibanen er i elendig forfatning. På store deler av denne strekningen er det så ujevnt at det ikke bare er ubehagelig for folk og kjøretøy, men det er til tider svært trafikkfarlig.

Raske, kortsiktige- og langsiktige tiltak.

Når underskriftsaksjonen for utbedring av Sigerfjordveien krever at det blir tatt raske tiltak, så er det et svært berettiga krav. Rødt vil derfor allerede i førstkommende formannskap be om at det tas tak i dette. Det må i første omgang bety at det blir lagt et veiteknisk og faglig grunnlag for å kunne sette i verk akutte og kortsiktige tiltak der kanskje noe av det som er tatt opp her, kan være aktuelt. Det kan være et håp å få til noe innafor begrensa økonomiske driftsmidler. Deretter kreves det en grundigere gjennomgang av saka og mer langsiktig planlegging og bevilgning.