Næringsdrivende ved Strandskogjordet kritisk til Sortland kommune:

– Lite profesjonelt av saksbehandler

De næringsdrivende ved Strandskogjordet er i et innspill i forkant av torsdagens formannskap kritiske til behandlingen av deres merknader i reguleringen til Strandskogjordet.

De næringsdrivende ved NF10Foto: Thor Anders Angelsen.

Den nye adkomsten vil legges hvor det er ringet rundt med rødt. Det må etter det VOL forstår fylles ut i sundet på linje med moloen ved Sørhamna for så å bygges vei bort til næringsområdet. Foto: Skjermdump Google Earth

Sortland

– Når saksbehandler behandler våre merknader i høringen på en så lite profesjonell måte, legger dette ikke opp til en smidig samhandling fra Sortland kommune i å finne løsninger med NF10. Vi beklager på det sterkeste den behandlingen vi har fått, og håper at det fra politisk side vises forståelse for at vi nå måtte reagere. Vi ber dere derfor om å sikre at vi får en permanent adkomst til vårt næringsområde i framtiden og tar dette inn i vedtaket.

Bakgrunnen for utspillet er behandlingen av reguleringsplanen til Strandskogjordet.

I forbindelse med at Coop ønsker å opprette et handelskonsept på øvresida av Vesterålsgata, må butikkene nedenfor, som omfatter Byggmakker Per Strand, Absteiro AS, Jakobsen Engros, Sortland Maskin og Biltrend, skaffe til veie en ny adkomst.

Årsaken er at Statens Vegvesen ikke godkjenner at adkomsten blir som i dag, dersom et handelskonsept kommer også på øvresiden av veien.

Sortland kommune om adkomst til NF10 for næringsdrivende:

- Ingen forpliktelser å tilrettelegge ny adkomst for næringsdrivende

Kommunalteknisk avdeling fastslår at Sortland kommune ikke har noen forpliktelser til å tilrettelegge ny adkomst for de næringsdrivende på nedsiden av Vesterålsgata.

Kritisk

I papirene til saksbehandlingen i torsdagens formannskap har kommunalteknisk avdeling skutt ned alle påstander fra de næringsdrivende og hevdet at kommunen ikke har noen forpliktelser overfor dem i å bidra til å sikre ny adkomst.

Dette er de næringsdrivende særs kritisk til, og de mener feil fakta er brukt som grunnlag for avgjørelsene som er tatt.

En av påstandene fra saksbehandlerne i kommunen er at de næringsdrivende ikke kan forvente seg at kommunen bekoster ny adkomst da de næringsdrivende i dag ikke har etterfulgt den adkomsten som er regulert, nemlig via Sørhamna.

– Vi har aldri bestridt myndighetsutøvelsen på å stenge vår midlertidige adkomst til FV82. Sortland kommune har vedtatt en regulering og adkomst til området fra Sørhamna, med vei i 2000. En regulering i seg selv, innebærer ikke at de næringsdrivende har en vei å knytte seg til. Vår merknad gikk på at det er en offentlig vei som er regulert på sjøsiden av NF10, men at denne ikke er opparbeidet av kommunen. Dersom saksbehandler er av den formening at det er næringsområdet selv som skal bygge denne veien, må man være tydelig på dette, heter det i skrivet fra de næringsdrivende.

Videre pekes det på at deres merknad gikk på at Sortland kommune må ta ansvaret for å bygge ut adkomsten deres, i tråd med reguleringsbestemmelsen paragraf 7.1. Bedriftene vil så knytte seg til etter hvert som den bygges ut.

Bjørkmo: - Dette må vi finne ei god løsning på

Ordfører i Sortland, Tove Mette Bjørkmo, mener det skal være mulig å løse situasjonen rundt Strandskogjordet på en god måte.

– En vei som ikke eksisterer

Videre pekes det på at saksbehandler at de næringsdrivende skal knytte seg på en vei som bare eksisterer på papiret.

– Dersom man fra Sortland kommune mener at det er NF10 som er ansvarlig, må dette framkomme tydelig i saksfremlegget. Etter vår oppfatning, bør politikerne som skal vedta dette, få opplyst hvilke konsekvenser et uforbeholdent vedtak vil innebære. Dette er ikke nevnt i saksfremlegget, heter det.

Stenges ute fra Vesterålsgata

Fem bedrifter på nedsiden av Strandskogjordet risikerer å bli stengt ute fra Vesterålsgata i et forslag til ny reguleringsplan. Bedriftene risikerer også å måtte ta millionregning for å koble området på en ny vei.

Prosessen

Videre peker de næringsdrivende på at deres merknad var myntet på at prosessen med det private reguleringsforslaget ikke har vært tilfredsstillende for aktørene i Strandskogjordet – også kalt NF10.

– Kritikken er rettet mot prosesseier, og ikke Sortland kommune. Dette har ikke saksbehandler fått med seg. Det er riktig at NF10 har vært med på flere møter. Samtidig kom siste planforslag, med stenging av alle våre adkomster fra FV82 på et sent tidspunkt i prosessen. Når det siste forslaget ble oversendt, hadde det ikke vært rom for dialog med utbygger eller Sortland kommune om konsekvensene.

De hevder videre at dette først kom frem gjennom deres høringsdokument til denne saken.

– Vi opplever at saksbehandler mangler forståelse for vår situasjon. Dette mener vi er lite tilfredsstillende saksbehandling, og saksbehandler skulle i det minste ikke omskrive fakta i sine merknader.

– Urimelig

Videre sier de næringsdrivende ved Strandskogjordet at påstanden om at det er deres egen feil at de mister sin adkomst, da de ikke knyttet seg til adkomsten som reguleringsplanen tilsa, er feil.

– Det er urimelig av saksbehandler å hevde at NF10 burde ha knyttet seg til reguleringen, og at det derfor er NF10 som har satt seg selv i denne situasjonen. Samtidig trekkes det opp i denne merknaden fra saksbehandler om en ny regulering som skal iverksettes, der man allerede nå varsler at kostnadene skal veltes over på NF10. Dette er en svært lite løsningsorientert tilnærming opp mot næringsdrivende som kan risikere å miste sin adkomst.

Investering på opp mot 50 millioner

Ifølge de næringsdrivende så vil vedtaket om å legge ny adkomst til næringsområdet koste opp mot 50 millioner kroner. De mener at saken ikke er godt nok belyst når etableringen av et nytt handelskonsept på Strandskogjordet utløser så store merkostnader.

Mange vil kanskje tenke at årsaken til misnøyen fra de næringsdrivende er at de ikke vil ha en ”konkurrent” på motsatt side av veien.

– NF10 har hele tiden uttrykt seg positiv til etableringen på Strandskogjordet. Vår høringsuttalelse ble sendt inn for å understreke alvoret ved en uforbeholden godkjenning av forelagte reguleringsplan for Strandskogjordet. Det vil medføre en prosess som vil ta minimum 1 ½ til 2 år, ved enighet i hele prosessen.

Tett dialog

Jan Harry Johansen i Sortland kommune understreker at Sortland kommune har hatt en tett dialog med næringslivet under hele prosessen og at det som står i reguleringsplanen derfor ikke bør komme som en overraskelse.

- Kommunen har tatt næringslivet med i prosessen helt fra vi fikk saken på bordet. Vi har vært med å opplyse dem om hva som skjer. Det sentrale her er at kommunen ikke kan legge inn adkomst mot Vesterålsgata mot øst i reguleringsplan for Strandskogjordet. Det vil da bli full stopp i reguleringssaken fordi vegvesenet i juni kom med innsigelse til dette da disse i tidligere forslag var lagt inn. Vegvesenet henviste til at kommunen måtte følge eksisterende reguleringsplan for Strandskog Næringsområde, der adkomstene er lagt inn fra øst mot den nye Sjøgata. Statens vegvesen har i etterkant trukket innsigelsen etter at adkomstene ble tatt ut av plankartet som skal behandles nå, utdyper Johansen.

- Har hatt flere møter

Johansen forteller videre at i saksfremlegget til politisk behandling har sagt at de ikke er uvillige til og ikke ligge til rette for ny adkomst. Dette forholdet er ifølge Johansen tatt opp med de næringsdrivende i eget møte og han understreker at prosessen med å komme i gang med ny reguleringsplan for Strandskog næringsområde er påbegynt.

- Etter at ny plan er på plass, må det tas stilling til hvem som skal bygge den nye adkomsten. Skal det være en kostnadsfordeling der kommunen skal bidra, blir det aktuelt med en utbyggingsavtale mellom kommunen (som utbygger) og de næringsdrivende på Strandskog næringsområde eventuelt flere, sier Johansen.

- Viser stor interesse

Han tilbakeviser at kommunen ikke legger til rette for næringslivet i den aktuelle saken.

- Det kan tyde på at næringsdrivende på nedsiden av veien oppfatter det slik at kommunen ikke ønsker å legge til rette. Min oppfatning er at kommunen viser stor interesse for å tilrettelegge, fortsetter Johansen.

-Ting kan skje

Johansen håper, i likhet med næringslivet, at det blir fortgang i arbeidet med å få på plass ny reguleringsplan for Strandskog næringsområde.

 - Den er viktig å få på plass snarest. Forhåpentligvis er det meste gjort til neste år når Strandskogsjordet blir bygd ut. Det kan poengteres at til syvende og sist er det kommunestyret som skal vedta reguleringsplanen og rammetillatelsen for Strandskogjordet. Det kan også hende at det dukker opp ting i forbindelse med saksbehandlingen, slår Jan Harry Johansen fast.