Halvannen måned inn i skoleåret har elevene ved Sortland videregående skole vært borte i til sammen 4.000 skoletimer. Samme dato i fjor var tallet 6.000.
– Vi merker godt forskjellen, og vi har god grunn til å tro at det er fraværsgrensa som er årsaken, sier Lødemel.
Har gått ned
3. oktober i fjor hadde elevene 5,2 prosents fravær. Også det var et lavere tall enn normalen, ifølge rektor. 3. oktober 2014 var fraværet på 6,3 prosent. I år stopper det på 3,8 prosent.
– Det positive med fraværsgrensa er at fraværet går ned. Det ser vi på tallene, sier Lødemel.
Han presiserer at det fortsatt er elevgrupper med høyt fravær, men det er færre elever enn tidligere som tilhører denne gruppa.
– Vår oppgave nå blir å sørge for at også disse elevene lykkes, at de ikke kommer over den 10-prosentsgrensa, sier Lødemel.
Fraværsgrensa har som mål å få ned udokumentert fravær blant elever i videregående skole. Hvis elevene har mer enn ti prosents udokumentert fravær, vil de ikke få karakter i faget det semesteret.
Legeattest
Gyldig fravær som kan dokumenteres, regnes ikke som en del av de ti prosentene. Utfordringen er, ifølge Lødemel, å få skaffet legeattest på sykdom, også om eleven «bare» ligger hjemme med influensa.
– Men jeg bruker å si at det er ikke noe dramatikk i å være hjemme to-tre dager uten legeattest, så lenge man ellers har god helse. Da kommer man uansett innunder de ti prosentene, sier Lødemel.
I tillegg kan skolen bruke skjønn på opp til 15 prosent av fraværet.
Lødemel håper at lavere fravær skal slå ut på elevenes karakterer, da forskning har vist en sammenheng mellom de to faktorene.
– Elever med stryk har normalt mye fravær. Det er ikke sikkert hva som er årsak og hva som er konsekvens, men det er ingen tvil om at det finnes en sammenheng der, sier han.
Kritiske elever
Fraværsgrensa har vært heftig debattert og kritisert, spesielt fra elever, landet over de siste månedene. Spesielt trekkes det frem at i fag med få timer, som kroppsøving, skal det lite fravær til før elevene havner over tiprosentsgrensa. Elevorganisasjonen har vært spesielt kritisk. Casper Nilsen (16), elev ved Sortland videregående, og fylkesstyremedlem i Elevorganisasjonen i Nordland, mener grensa er for rigid.
– Vi mener at dette er feil måte å skulle få ned fraværet på, sier han.
Han mener at legekontoret blir «løpt ned» av syke elever, og at det er vanskelig å få legeattest.
– Fraværsgrensa er for streng. Om man er borte i to dobbelttimer i kroppsøving i løpet av semesteret, stryker man i faget, sier han.
I vår møtte 200 elever opp på Sortland torg for å demonstrere mot fraværsgrensa. Nilsen tror han har elevflertallet med seg i kritikken.
– De fleste jeg snakker med er i mot den. Det virker som om mange har fått åpnet øynene for hvor streng den er, sier Nilsen.
– Går ut over mange
Nilsen savner en sterkere satsning på skolehelsetjenesten, for å forebygge blant annet psykiske sykdommer, som igjen kan få ned fraværet.
– Det er jo ikke sånn at vi synes at folk skal få lov til å ha fravær, men sånn som det er nå, sitter folk med spybøtta klar i timen. Denne fraværsgrensa går ut over mange flere enn skulkerne, sier han.
Rektor Lødemel mener at tilbakemeldingene fra lærerne stort sett er gode, og at Utdanningsforbundet har vært en av dem som har stått på for å få innført fraværsgrensa. Han ser imidlertid at de har hatt behov for flere og mer skjerpede rutiner for føring og oppfølging av fraværet.
Det er enda tidlig i skoleåret, og ifølge Lødemel tar fraværet seg typisk opp utover i semesteret.
Dette er fraværsgrensa:
- Hvis en elev har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i timene i et fag, vil eleven som hovedregel ikke ha rett til å få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget.- Det skilles mellom dokumentert og udokumentert fravær.- Eleven må legge frem relevant dokumentasjon for å få fravær strøket fra vitnemålet, eller unntatt fra fraværsgrensen.- Dokumentert fravær kan være sykdom, velferdsgrunner som bryllup og begravelser, verv, hjelpearbeid eller politisk arbeid, vitne i rettssak, helligdager for trossamfunn utenfor Den norske kirke, rådgivning og PP-tjeneste samt organisert studiearbeid.