Slik ser det ut oppi engleboksen.

I stedet for å glede seg over et nytt liv, måtte de nå planlegge begravelse, samtidig som de skulle tilbringe tid med sin sønn. Den lille tiden Viola og Glenn fra Sortland fikk med sin Sander Nicolay var dyrebar.

For dem var det et stort sjokk og en enda større sorg. De klarte ikke å tenke klart, og angrer i ettertid på minner de ikke fikk skapt, fordi de ikke viste hvordan det var å havne i en slik situasjon.

Kritisk kort tid

Viola fikk ikke tid underveis til å søke informasjon, det var nok for henne å bare være. Etter begravelsen brukte hun mye tid på å snakke med andre "englemødre" og få informasjon gjennom internett og bøker.

– Jeg angrer ikke på noe av det vi gjorde, men jeg angrer på alt det vi ikke fikk gjort, og alle minnene vi ikke fikk skapt. For når man mister barnet sitt, så er minner etterpå det viktigste man har. Og når babyen din kommer til verden med englevingene på, har du kritisk kort tid til å skape disse minnene, forteller Viola.

Dyrebart

Tanken om å lage engleboksen kom for seks år siden, kort tid etter de mistet sin kjære Sander Nicolay. Viola ønsket å hjelpe andre som havnet i en slik situasjon til å kunne samle dyrebare minner.

– Det er brutalt, men kroppen til en død baby forandrer seg fort. Så tiden etter fødselen er den viktigste tiden til å skape fine minner. Derfor kom ideen om å lage en engleboks til sykehuset, slik at både personell og foreldre kan ha muligheten lagt til rette for å få skapt dyrebare og livsviktige minner resten av livet, på sykehuset, sier hun.

Knalltøft

Siden Sander Nicolay ble født, har paret fått to barn. Viola fikk en knalltøff start på livet som mor, med å lengte etter barnet sitt. Det har formet henne som mor til Sander Nicolays småsøsken.

– De to barna som kom etterpå var veldig etterlengtet. Først og fremst er jeg livredd for de, og har vært ei veldig engstelig mor. Alle er nok bekymret for barna sine, går jeg sterkt ut fra, men jeg har opplevd hvor fort det kan gå galt. Så jeg er ganske sikker på at jeg ikke hadde vært på nær så engstelig om jeg ikke hadde hatt den erfaringen. Og det trenger ikke være positivt, for jeg har vært og er kjempesliten av å være så bekymret for dem. Men igjen, så er jeg utrolig takknemlig for dem, og ønsker ikke å gå glipp av tid med dem, sier Viola.

Julekalender

Med de to yngste barna har Viola sørget for å skape mange minner, og hun er veldig opptatt av å gjøre ting som betyr noe for dem. Blant annet så ønsket hun å gi dem pakkekalender de første årene, fordi dette var noe hun ikke hadde selv, og syntes var utrettferdig når de andre barna snakket om det på skolen.

– Jeg husker at de andre i min klasse kunne snakke om mange små duppedingser hver dag, mens jeg kunne skryte på meg eventyrstund med mamma. Så det å lage pakkekalender gjorde jeg på bakgrunn av at jeg selv ikke vokste opp med det. Jeg fant etter hvert ut at det er fryktelig stressende å skulle lage til disse kalendrene disse to årene jeg gjorde det. Så etter disse to forsøkene tok jeg et dukk tilbake i tid tilbake til eventyrstunden med mamma, og fant en uvurderlig verdi i den. Etter det ble det en kombinert kalender til den. Den gikk ut på at jeg og barna plukket ut 24 leker som vi ikke hadde bruk for. Noe var brukt og noe var ikke pakket ut engang. Så pakket vi inn en leke for hver dag som vi kunne gi til noen andre. I tillegg til en aktivitet hver dag sammen. Dermed fikk ungene det dyreste fra meg. Nemlig min tid. Vi storkoste oss sammen. Jeg lever opp til at den største gleden er å gjøre noen andre glad, og ønsker at mine barn skal kjenne på gleden. Tror det er en fin kvalitet å ha med seg i livet, mener Viola.

Sommerferie

Familien har heller ikke vært på det som mange vil kvalifisere som ferie sammen. De ønsket å dra i fjor, men økonomien strakk ikke til. Samtidig ønsket de at barna skulle få en opplevelse om en ferie med masse minner.

– Jeg skrev ei sommerliste, med masse aktiviteter man kan gjøre sammen i Vesterålen og hjemme. Jeg spurte om tips på Facebook og fikk mange gode tips fra mine venner. Jeg tror vi kom innom nesten alle tingene. Hele ferien klarte vi å gjøre noe hver dag. Vi kunne dermed huke av 30 minnerike opplevelser sommeren 2016. Et minne jeg ikke vil glemme er en av dagene da det bokstavlig talt pissregnet ute. Barna hadde spurt lenge om å få bade ettersom at det var sommer. Jeg hadde skyldt på solens fravær i noen dager. Det endte med at vi gikk ut i høljeregnet og badet i bikini, rullet i gresset og lagde strandpromenade i dusjen og solseng i stua med varmepumpa som steikende sol. Barna nevner det enda og er trolig den morsomste sommeropplevelsen i mitt minne, forteller hun.

– Ikke forgjeves

Engleboksen handler nettopp om det. Å skape minner. Dyrebare minner for de som ikke har god tid til å skape de. Viola synes det er viktig, og har erfart det selv. Dermed har hun avtalt å levere engleboksen på sykehuset denne uka.

– Den er så godt som ferdig, utstyrt til en familie. Jeg har lagd den alene og har brukt egne oppsparte midler etter salg av produkter og donasjon fra en kollega. Det koster litt å få tak i utstyr til en engleboks, så de som ønsker å bidra får selvsagt lov til det, slik at flere familier som mister sitt umistelige barn kan få skapt minner. Jeg vil så gjerne hjelpe så mange som mulig, men siden jeg har gått med tanken lenge, og siden det har tatt tid å få tak i midler til den, så fant jeg ut at jeg var nødt til å sette den til liv nå, slik at jeg i hvert fall kan få støttet én familie, sier Viola.

– Aller helst håper jeg den støver ned og at ingen får bruk for den noen sinne, men det er nok ingen garanti for det. Og mammahjertet mitt må få den ut. Sander skulle ikke dø forgjeves, sier Viola.

Nyttig

Engleboksen inneholder mye forskjellig som kan komme til nytte om tragedien skulle oppstå. Viola sier det er opp til familien som får den om å velge hvordan de vil bruke den, men at muligheten til å bruke det som ligger i engleboksen ligger klar for dem.

I engleboksen er et avstøpningsett i gips med minneramme, en liten boks til å ha en hårlokk i, et hjertesmykke i sølv som kan deles i to, et minnekort til kamera, to bøker, et fint ark til fot og håndavtrykk og et lite hefte med tips til hvordan man kan samle minner på sykehuset, informasjon om begravelse og om bøker, foreninger og steder man kan finne hjelp i tiden etterpå.

– Jeg må også få si at bakgrunnen for engleboksen ikke er kritikk til jordmødrene og alle vi møtte på sykehuset, for de gjorde en god jobb og så godt de kunne. Men jeg har skjønt at vi engleforeldre har ulike minner etter engelen vår, og at det kommer av at vi har møtt ulike mennesker under fødselen og tiden på sykehuset. Derfor ønsker jeg også at de som jobber på fødeavdelingen og som møter foreldre og familien i denne dype sorgen, kan ha mulighet til å tilby lik hjelp og informasjon, forklarer hun.