Mandag skrev VOL om Rovviltnemnda i Nordland som mener at det må bli enklere å felle kongeørn i Norge. Ifølge leder for nemnda, Siw Mossleth, får de mange tilbakemeldinger av betydelige tap av reinkalv i kalvingsland.
Vil at det skal bli lettere å felle ørn
Hun understreket at flere tapsundersøkelser og kadaverdokumentasjoner har påvist forholdsvis store skader forårsaket av kongeørn. Ornitolog Alv Ottar Folkestad, kongeørnekspert i Norsk Ornitologisk Forening og bosatt i Møre og Romsdal, mener at dette ikke stemmer.
Ufortjent rykte
Folkestad har jobbet med kongeørn som skadevolder i 40 år og blir regnet som en av landets fremste eksperter på feltet. Han mener kongeørna har fått et ufortjent dårlig rykte.
– Det er veldig sjelden at kongeørn går til angrep på beitedyr. Når det skjer, har det oftest en bakenforliggende årsak. Ørna går med få unntak til angrep på dyr som er i en sårbar situasjon som skade, sykdom, kondisjonssvikt eller dårlig vær, sier han.
Mindre skala
Folkestad legger ikke skjul på at kongeørna kan ta lam og reinkalv, men presiserer at det skjer i mye mindre skala enn hva Rovviltnemnda og mange andre hevder.
– Kadaverundersøkelsene i Miljødirektoratets «Rovbase» viser at få kommuner med påvist kongeørnskade har mer enn ett eller to dokumenterte kongeørndrepte lam per sesong. Jeg stiller meg derfor undrende til hvor Rovviltnemnda har sin informasjon fra. Hvert eneste år, i de fleste fylker, dokumenteres at kongeørn tar lam, men i forhold til totaltapene utgjør dette en forsvinnende liten andel, mindre enn to prosent. For tamrein er andelen litt høyere, rundt tre-fire prosent, sier han.
– Kan umulig stemme
I juni i fjor la Norsk institutt for bio-økonomi, NIBIO, frem en omfattende rapport med bl.a. fordeling av sau og rein påvist tatt av kongeørn i løpet av de siste 25 åra, fordelt over landet i ruter på 25 x 25 km (625 km).
– Av 692 slike ruter for Norges landareal, hadde bare fire ruter mer enn fem påviste tap av sau eller rein per år, alle på Finnmarksvidda. 60 ruter hadde 1-4 kadaverfunn av kongeørnskade per år (26 i Finnmark), mens 415 ruter hadde 0,04-1 kadaverfunn pr. år. Det kan derfor umulig stemme når man sier at antall lam og reinkalv påvist tatt av kongeørn har vært høyt i Norge selv om reindriftsområdet tegner seg med høyere frekvens enn resten av landet, sier Folkestad.
Strategisk tilnærming
Mens de fire store rovdyra har klovdyr som viktige byttedyr og kan avlive store og friske dyr, må kongeørnen være strategisk.
– Den blir trigget av situasjoner der de enkelt kan avlive små eller svekte dyr på kortest mulig tid. I hekketida er det veldig sjelden at ørna tar dyr over to kilo. Ser du på atferdsmønstret, utnytter kongeørna de lettvinte situasjonene, sier han.
Når Rovviltnemnda mener det må innføres kvoter for å bestemme skadefelling av kongeørn, mener Folkestad at det er feil vei å gå.
– Ingenting tyder på at bestanden har økt og ungeproduksjonen hos kongeørna har vært lav de seinere årene, sier han.
Må ta utgangspunkt i kunnskap
Folkestad mener at de som skal forvalte og representere myndighetene, må være forpliktet til å ta utgangspunkt i kunnskap, særlig når de selv har finansiert 30 år med kadaverundersøkelser av tap forvoldt av fredet rovvilt i Norge. At roviltnemnda konkluderer som de gjør, synes det er merkelig synes han er merkelig.
– Det er nok flere som synes det er overraskende å se at ansvarlig politikere som har skaffet midler for å forske og overvåke, ikke er interessert i å tilegne seg den kunnskapen de selv har gitt mulighet for å skaffe på bordet. Dersom vi tar med alle undersøkelser og dokumentasjoner om tap av lam og reinkalver til kongeørn gjennom årenes løp, kan vi med hånda på hjertet si at tapstallene totalt sett er lave. De tilfellene der kongeørn er reell skadegjører, kan ikke løses gjennom generelle forvaltningstiltak. De må løses som akutt-tilfeller hver for seg som det de er, unntakstilfeller, sier eksperten.
Mistet selv sauer
Folkestad, som selv er sauebonde, har opplevd å miste lam til kongeørn.
– I vår har jeg mista fem lam tatt av kongeørn, men fikk samtidig demonstrert utenfor all rimelig tvil at dette var direkte utløst av to tilfeller der lausbikkjer jaget dyra ut i vanskelig terreng så de ble et lett bytte for ørna, sier han.
Ornitologen minner om at kongeørna et lite rovdyr og innretter seg på best mulig måte etter det.
– I vekt er den som en katt, mellom tre og seks kilo. De kan ikke gi seg i kast med noe som krever mye energi, og det skal lite til før et klovdyr i panikk skader eller dreper en kongeørn, slår Alv Ottar Folkestad fast.