Det hamres og bankes og bråkes i etasjen under lærerværelset på Jennestad skole. Det er det siste klasserommet som er i oppussings-innspurten. Etter at foreldrene ved skolen kjøpte bygningen, og tok over driften av skolen, i 2014, har klasserommene blitt pusset opp.
– Da var det 23 år siden sist det var gjort noe. Nå er vi straks ferdige med siste klasserom, og da er det vi voksne som skal få oppussede rom, sier Hoel.
Viste seg fra sin beste side
37-åringen, som er født og oppvokst på Senja, men har bodd i Harstad den siste tiden, hadde sin første dag i ny jobb i forrige uke. Og jobben er den første han har som rektor. Han kommer til Jennestad fra en stilling som kontaktlærer ved Bjarkøy skole, en fådelt skole fra 1. til 10. trinn.
Dette er imidlertid ikke hans første besøk her. For ti år siden var han i Vesterålen på ferie, og brukte blant annet tid på å se seg om på Jennestad handelssted.
– Dette er jo en fantastisk beliggenhet, sier han.
Med et jobbintervju her, på en dag med strålende solskinn, var det ikke vanskelig å si ja til jobben da tilbudet kom.
Montessori-pedagogikk
Etter å ha mistet jobben på Bjarkøy skole på grunn av flytting av skolen og nedbemanning, fikk han en jobb hos Harstad montessoriskole, men begynte aldri i jobben. Likevel, der fikk han sitt første møte med pedagogikken, og mens han leste seg opp, kom han over den ledige rektorstillingen i Sortland.
– Den største utfordringa for meg er kanskje at jeg ikke er støpt inn i montessori-pedagogikken, jeg kommer jo fra den offentlige skolen, men jeg er endringsvillig og nysgjerrig, sier Hoel.
Skolen er fådelt, det vil si at flere klassetrinn er slått sammen. De jobber med tematikk på tvers av fag, og bruker mye konkreta, altså fysiske brikker og materialer.
Foreldrene driver skolen
I motsetning til i den offentlige skolen, er det nå foreldre som sitter i skolestyret, som er Hoels øverste organ. Han tror at det er en bra modell for skoledrift, og setter pris på nærheten og kontakten han får med elevene, foreldrene, og lærerne seg i mellom. Samtidig mener han at det er viktig å opprettholde skolene for å sørge for aktivitet og bosetting i bygdene.
– Man vet at unge familiefolk er opptatt av gode skoler og barnehager, så om man ønsker at de skal flytte hit, må man legge til rette for det, sier han.
På Jennestad skole jobber fem lærere, der fire er utdannede lærere, mens én er under utdanning. Av de fire, er to er utdannede montessoripedagoger.
– Vi har en faglig kompetanse, og det er viktig. Min ambisjon er at vi skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø, for både elever og lærere, sier Hoel.
– Har kommet for å bli
Hoel er lokallagsleder for Harstad SV. Som politiker og pedagog mener han at diskusjonen om skolestruktur er interessant.
– Hva er et godt pedagogisk tilbud? Eller skal man se på skolestruktur fra et økonomisk utgangspunkt? spør han, før han selv svarer:
– Jennestad montessoriskole har kommet for å bli. Dette er et resultat av den skolepolitikken som har vært, sier han, men understreker at han er her som rektor, ikke for å være lokalpolitiker.
Han drømmer om at man på sikt skal kunne snakke om et ungdomstrinn på Jennestad også, men presiserer at det ikke finnes noen konkrete planer om dette per i dag.
– Det er jo ikke gøy å jobbe eller gå på en skole som politikerne ikke vil opprettholde, men det er ingen enkel jobb å få det til å gå opp. Som rektor er jeg opptatt av å ha en god skole, som tar vare på alle elevene.