ANMELDELSE av Anneli Drecker-konserten:

En time i annerledeslandet

Cirka 300 vesterålinger fikk oppleve Anneli Drecker i Møysalen. Det ble en time i Annerledeslandet.
Sortland

Hadde Anneli Drecker vært et politisk parti, ville hun ha vært Senterpartiet. Hun går motstrøms, bryr seg ikke om hva som er «pop», står på sitt og lager sin musikk helt uavhengig av hva som for tiden er "in". Det fikk de 300 publikummerne i Møysalen erfare.

Det klareste eksemplet er behandlingen av Arvid Hansens tekster.  Arvid Hansen er Senjas store poet. Hans vakre verselinjer er for lengst udødeliggjort musikalsk av Tove Karoline Knutsen. For mange er hans poesi uløselig knyttet til Knutsens musikalske fortolkninger.  Det vakte derfor ikke rent lite oppmerksomhet i 2013 da Anneli Drecker – i samarbeid med Roy-Frode Løvland – kom med platen «Rocks and Straws» etter Hanssens «Stein og strå».  Kjennere av Hansens poesi ville nok hatt store problemer med å gjenkjenne hans bidrag under konserten fredag. Han er nemlig ikke til å kjenne igjen. Ikke bare fordi tekstene var på engelsk, men mest fordi Anneli Drecker har dratt både musikk og poesi gjennom en vaskemaskin og kommet ut i andre enden med noe annet. Noe helt annet, noe som bare er Anneli Drecker.

Hun har hatt en lang musikalsk karriere. I vinter var det 30 år siden den da 18 år gamle tromsøkvinnen gikk i studio og kom ut med platen «White Out Conditions». Mange forbinder henne kanskje mest med Bel Canto-perioden, som bød på hitten «Shimmering warm and bright», men spillelista i Møysalen innbød i svært liten grad til allsang. Til det er lydbildet for komplekst, for vanskelig. Og, ja, for annerledes. Det ble derimot en fortryllende time i Anneli Dreckers musikalske verden der hennes kompromissløse tilnærming til musikk talte for seg selv. Du kan like det, du kan hate det, men være likegyldig? Vanskelig!

Skal vi komme med noen innvendinger må det kanskje være at Drecker i forbausende liten grad «byr på seg sjøl». Det er sparsommelig med informasjon mellom sangene. Det er lite frieri. Også der er hun annerledes. Hun lar musikken tale for seg selv. Ferdig snakka!

Applausen runget skikkelig første gang etter en halvtime, men de fleste hadde brede smil om munnen da de endelig gikk ut Blåbyen, Byen der Senterpartiet hadde størst oppslutning under Stortingsvalget.

Om Anneli Drecker hadde vært et politisk parti, hadde hun vært Senterpartiet. Hadde hun vært en fisk, hadde hun vært en sei, som er fiskeelskernes fisk. Drecker er musikk, og hun vant Sortland – som Senterpartiet.