Kristine Røiri som har ledet arbeidsgruppa orienterte formannskapet om løsninga man har arbeidet med for å få til ei helhetlig parkering i sentrum.  Arbeidet har pågått i ett år, etter at man da kom i kontakt med næringslivet.

– Nå ønsker vi oss signaler fra formannskapet om vi går i riktig retning, sier Røiri.

Bagrunnen er et økende press på parkering i sentrum.

– Det vi ser av spørreundersøkelser er at vi ikke har for få parkeringsplasser, men veksten krever økt parkering og vi ønsker å være i forkant. Og dette er et område der det er behov for opprydding og bedre organisering, sier hun.

Et problem er at de mest attraktive p-plassene i sentum er opptatt av langtidsparkering av ansatte.

– Målet vårt er at vi skal ivareta alle brukerne, korttids- og langtidsparkering, de som har bolig, handicap-parkering og sykkelparkering. Målet er at handelsbyen Sortland skal bevare fortrinnet, sier Røiri.

Det er lagt vekt på ei helhetlig løsning som skal være enkel for brukerne og lett forståelig.

– Dette handler ikke bare om parkering vi må koble sammen alle de overordna målsetningene fordi dette henger sammen med mye, med folkehelse, det grønne skiflet, at vi går bruker kollektiv og elbiler. Og vi har ei stor utfordring i Vesterålsgata, en annerledes bruk av bil i sentrum gjør at vi får avlastning i Vesterålsgata, sier Røiri.

God parkering er også viktig for trafikksikkerhet og for å kunne etablere en god og trivelig by.

– Det er framtidsretta å få rydda opp i parkeringa. Og vi skal ivareta blåbyens identitet som handelsbyen, sier hun.

Kristine Røiri og arbeidsgruppa har en strategi for å få en mer helhetlig parkering i sentrum av Sortland. Foto: Tone M. Sørensen

Nesten 50 prosent kan endre kjørevaner

Arbeidsgruppa startet sitt arbeid i november i fjor, og målet er å gjennomføre tiltak i første kvartal 2018.

Underveis er det holdt åpne møter og det er gjort en spørreundersøkelse der man fikk inn 500 svar fra kunder, eiere, ansatte og eiendomsutviklere.

– 45 prosent av de som svarte sier de kan tenke seg å endre kjørevaner. Potensialet for å redusere antallet parkerende og kjørende i sentrum er stort, sier Røiri.

Det er nok parkeringsplasser totalt sett, men man ønsker et bedre system for organisering av disse. 78 prosent av ansatte i sentrum har ikke anvist plass, men står rundt overalt.

– Disse er villige til å stå lengre unna, men ønsker ikke å betale. De med nesatt funksjonsevne, deres svar er ganske hårreisende, de sier de ofte må avbryte gjøremål på grunn av manglende parkering, sier hun

Parkerings-app

I gjennomsnitt er det 881 parkerte biler i sentrum, antallet er nede i 407 og på et maks på 1281.

– Vi har tilstrekkelig med p-plasser, utfordringen er at de ansatte tar gateparkeringsplassene og de mest sentrale plassene og de står der fra morgen til kveld. Dermed oppleves det ikke som kundeparkeringsplass, sier hun.

Forslaget fra arbeidsgruppa er å begrense gratisparkeringa på kommunale parkeringsplasser i sentrum til 3 timer. Det skal kunne gi et overskudd årlig på nesten 1 million kroner.

– Etter klokka 16 og søndager er det ingen betaling for da har vi ikke press. Lørdager må vi ha betalt parkering ut over tre timer, det er signaler vi har fått fra næringslivet for da er det mest press, sier hun.

Alle parkeringsplasser i sentrum er kartlagt, og man har vurdert en parkerings-app til å være den mest fleksible løsningen, med lavest investeringskostnad.

Pengene tilbake til byen

Det foreslås etablere ladestasjon for elbiler og ei overbygd sykkelparkering.

– Noe som er viktig for holdningen til folk,  til de som skal betale avgiftene til byen, er om vi kan gi noe tilbake til byen. Vi foreslår at inntekteene brukes til opparbeidelse av byen, det er gjort på Fauske i mange år, og de har ei veldig positv holdning til parkeringsavgift, sier hun.

I håndheving av parkeringen skal det videres å ha en parkeringsvakt enten i et kommunalt foretar KF, eller i kommunens organisasjon.

– Den helhetlige opplevelsen for kunden, at det er tilgjengelige parkeringsplasser er det som er viktig, sier hun.

– De som kjenner hvor skoen trykker

Totalt er det om lag 1700 parkeringsplasser, der er 500 kommunale plasser pluss gateparkering. 200 av de kommunale p-plassene er ved rådhuset og Kulturfabrikken

– Av de 300 som er igjen kan 150 være utleieplasser for private ansatte mens 150 er åpne plasser. Da vil kommunen ha et større tilbud til besøkende i byen enn det vi har i dag. Og vi får en mulighet for at det blir likt for alle.

Inntekter fra utleie og ansatteplasser er anslått til om lag 900.000 kroner.

– Det viser seg at lørdager er det størst press, hvis vi slipper parkeringa løs da bil det ikke fungere, og det har næringslivet understreket, sier hun.

Karl-Erling Nordlund synes det er veldig bra at man i samarbeid med næringslivet har kommet fram til ei helhetlig løsning.

– Det er næringslivet som kjenner hvor skoen trykker, det er flott at de har gitt signal og da må vi ta hensyn til det, sier Nordlund.

Musikk i mine ører

Svein Robert Vestå (Ap) synes det ville være bra å få rydda opp i parkering, med ei helhetlig løsning.

– Dette er musikk i mine ører.Hvis vi kan få til ei endring er det veldig bra, vi har sett i mange år at det er fritt fram og mye kaos, sier han.

Christoffer Ellingsen (Rødt) ønsker at det skal satses på en hurtigladestasjon for elbil, og at man også vurderer parkeringshus.

– Jeg synes dette er flott, et meget godt og positivt forslag, sier Ellingsen.

– Jeg mener penger fra parkering ikke bør brukes til utvikling av byrom, hva med å se på kollektivtransport som å vurdere en bybuss, sier han.

Roar W. Olsen er svært skeptisk:

– Jeg er redd dette er ei skinninnføring av parkeringsavgift. For hvis vi gjør dette er vi bare ett lite vedtak unna å ha parkeringsavgift fra første minutt, sa Olsen.

Også Beate Bø Nilsen er meget skeptisk:

–  Handelsstanden i Sortland har alltid lagt vekt på å ha avgiftsfri parkering, sier hun.

Et enstemmig formannskap sluttet seg likevel til rådmannens vurdering.