Nye næringsarealer i Vestmarka

Kommunen jakter på nye næringsarealer, og har allerede interessenter. Nå skal nytt industriområdet i Vestmarka utvikles.

Det jaktes på nye industriområder i Sortland, og raudåteselskapet Calanus som skal bygge fabrikk der Vesterålen er ett av alternativene, er blant interessentene. Nå skal området som ligger ved det eksiterende industrifeltet i Vestmarka utvikles og Inge Pedersen orienterte formannskapet.Foto: Tone M. Sørensen

Sortland

Inge Pedersen gav formannsskapet ei orientering om næringsområdet som ligger ved det eksisterende industriområdet i Vestmarka.

– Vi har jobbet en måned med prosjektutvikling for å kartlegge hva vi har av muligheter og utfordringer i området, sier Pedersen, som opplyser om at den interne arbeidsgruppa har bestått av representatner både fra plan og næring, fra eiendomsavdelinga og fra vann- og avløp.

– Vi ønsker å få utviklet dette feltet på best mulig måte, og har sett på de muligheter vi har for å utvide arealet, sier han.

240.000 kvadratmeter

– For å finne ut av det totale arealet har vi vært høyt og lavt i kommunen. Noe av aralet går ved Selneselva og ved 132-strømlinja. Fra eksisterende industri og næringsareal ligger det også areal som går opp mot lysløypa, og totalt er det 240.000 kvadrat som vi ser på som en mulighet, når vi ser på muligheten vi har for å utvide dette arealet, sier han.

17.000 kvadrat av detet er avsatt i byplanen, mellom 50- og 70.000 kvadrat er regulert i dag.

– Hovdutfordringe er at det er enorme mengder myr, om lag 200.000 kvadratmeter består av myr, sier han.

Et felt ligger nord for Selneselva mellom elva og Blåheiveien.

– For å effektivisere området har vi sett på muligheten for å legge om bekken som går her, fordi det er et vanskelig industriareal å forholde seg til å bygge inntil den kronglete bekken, sier Inge Pedersen.

Han forteller at der er et stort behov for flere industritomter.

– Vi er i ferd med å bli fri for slike arealer, vi har jordbruk både nord og sør for byen, sier han.

Gamle synder

Der er gjort et arbeid for å finne kostnaden for å utvikle området, og laget en budsjettpris som blir en råtomtepris.

– 410 kroner kvadratmeteren er det vi må selge for. Her må også gjøres en opprydding i gamle synder, det er en god del masser som er lagra i området som vi er nødt til å ta tak i. Dette vil gjøre om lag 40 kroner per kvadratmeter, og vi må få lagt infrastruktur som vann, vei og strøm inn til området, sier han.

Utjevning av prisen

Der er stor forskjell på hvor dypt myra stikker i området.

– Noen steder er det en halv meter myr, andre steder er det åtte meter. Og terrenget under varierer sterkt. Vi ønsker å utjevne prisen, slik at de som må kjøpe tomt der det er djup myr, kan gjøre det til den samme pris som de som får tomt med lite myr. Vi har mange aktører som ønsker å kjøpe her, sier han.

– Hva med Statnett, vurderer man muligheten for å legge strømlinka i kabel, spurte Karl-Erling Nordlund (Sp) , men fikk til svar at det vurderes som svært vanskelig.

Sortland-ordfører Tove Mette Bjørkmo (Ap) gir ros til arbeidet som er gjort.

– Jeg synes dette er utrolig godt jobba, der man ser på hva slags utfordringer man har og ikke. Vi kjenner til at der er aktører som banker på døra, og det er ikke gunstig for kommunen at vi ikke har arealer for de som ønsker å etablere seg, sier hun.

Bjørkmo har også sans for modellen med utjamning av tomteprisene.

– Det gjør at alle sammen er med i en spleis i et slikt område, og jeg synes det er en veldig god tanke og en fin modell, sier Bjørkmo.

Christoffer Ellingsen (Rødt) ville ha klima- og miljøregnskapet med, når så mye mye som 500.000 kubikk skal tas.

– Hva slags betydning har det for klimautslipp når man begynner å rote i den myra. Nydyrkning av myr er noe som vi vet fører til store klimautslipp, sier Ellingsen.

– Viktig for Sortland

Formannskapet er opptatt av at kommunen skal ha tilgjengelige arealer i Sortland for næringslivet.

– Jeg synes det er en veldig god jobb som er gjort, at man ser totalt på det området og legger til rete for ett nærignsliv. Når man ser på det arealet ett, gjør det at man får mer areal tilgjengelig. Og unngår at de som vil være dyrest å opparbeide blir liggende brakk. Modellen gjør at vi til syvende og sist sitter igjen med mer tilgjengelig areal. Mangel på areal for å tilrettelegge for næringslivet kan være utfordrende for Sortland, sier Silvia Ovik (H).

Hva den nøyaktige kostanden blir for opparbeiding av industriarealet vet man ikke før i 2018.

– At vi får dette til selvkostprinsipp tror jeg er et veldig bra prinsipp, vi gjør dette for å legge til rette for næringa og jeg slutter meg til den vurderinga som er gjort, sier Karl-Erling Nordlund.

Formannskapet peker på at man får saka tilbake, som i torsdagens møte var et drøftingsnotat.

Tilleggsforslag fra Christoffer Ellingsen (Rødt) fikk bare hans ene stemme.