Åpen gård på Holand:

– Jeg har lyst til å overta gården, sier Johanne (10)

Med om lag 60 besøkende var det kul på veggene da John-Erik Bjørlo holdt åpen gård i regi av Tine Vesterålen.

Foto: Tone M. Sørensen

Johanne Bjørlo (10 år) til høyre har lyst til å ta over gården. Til venstre storesøster Sigrid (11 år).Foto: Tone M. Sørensen

Sortland

Det topp moderne driftsbygningen ble tatt i bruk våren 2016, og tirsdag holdt Tine Vesterålen åpen gård, der både melkebønder og utstyrsleverandører fra hele distriktet kom for å delta.

Med om lag 60 besøkende, noen helt fra Lofoten, Kvæfjord og Andøya og resten av Vesterålen, var det kul på veggene i fjøset. Gårdbruker John-Erik Bjørlo fortalte om sine erfaringer fra både prosjektet og driften, om valg som er blitt gjort og hva som har fungert bra og ikke bra.

Framtid som bonde

Med seg i fjøset var også døtrene Johanne Bjørlo (10 år) og Sigrid (11 år), og det er den yngste som ønsker seg en framtid som bonde.

– Ja jeg har lyst til å overta gården etter pappa, men det kan hende at han har lyst til å ha den en stund til, smiler Johanne, som tilføyer at odelsgutten som er eldst ikke er så interessert i gårdsdriften.

– Nei, han er blitt helt ungdom, så han er ikke så opptatt av det å ta over, fniser søstrene.

Johanne forklarer at hun alltid har vært glad i dyr, og de to er ofte i fjøset og hjelper til. En gang tok de sågar fjøsstellet helt alene, med unntak av selve fôringa, som gjøres med en minilaster de ikke får lov til å kjøre.

Ei utfordring er det imidlertid, for Johanne er ganske allergisk.

-Ikke så mye allergisk for kyr heldigvis, men jeg er det når det gjelder kanin og hest, sier Johanne, som forteller at i forkant av Åpen gård, har de to deltatt i rundvask av fjøset.

– Og vi bruker å være her ganske ofte å hjelpe til, en gang om uka er vi her alle sammen, sier Sigrid, som også har deltatt i rundvasken, som gjøres to ganger om året i driftsbygningen.

Avansert robot

Bernt Nilsen fra Sparebanken Nord-Norge og Ronny Hansen, som også er melkebonde, var blant de mange besøkende som tok en titt på melkeroboten som er plassert sentralt i drifta,

–Jeg synes det er blitt ei flott driftsbygning, det er artig å se hvordan det fungerer når vi er blant de som har vært med og finansiere, sier Bernt Nilsen.

 Det er avansert utstyr, egentlig minner det litt i forhold til det som skjer i fiskeindustrien, at der er avanserte roboter som kommer inn og gjør jobben, sier han.

Melkeroboten av merket Gea er en av tre i Vesterålen, men der finnes mange flere melkeroboter av annet merke. Den mest vanlige er DeLaval, og det er en slik Ronny Hansen har i sin driftsbygning på Stamnes. Han utvidet gårdsbruket i 2015, og gikk da over fra tradisjonell drift til melkerobot.

– Det er veldig interessant å se disse robotene, for de er veldig forskjellige de ulike typene som finnes, men de gjør alle jobben og får melket kua, sier Hansen.

Stor utbygging de siste årene

– I landbruksnæringa i Vesterålen har det vært ei veldig utbygging de siste årene. Mesteparten har skjedd etter 2010, da bygde Terje Hjelle opp fjøset sitt igjen etter brannen og installerte melkerobot, sier Hansen.

Han forteller at før den tid var Sortland kommunen med færrest melkeroboter, mens man i Øksnes og Andøy allerede hadde installert slike.

– Siden den gang er det mange melkebruk som har investert i slike, og Sortland ligger høyt oppe nå. Da jeg installerte robot i mitt fjøs i 2015 var det nummer 11 eller 12 i Vesterålen, i dag er det flere, sier Hansen,

Det er Noa Maskin som har levert roboten til gårdsbruket på Holand, og de har også delelager til denne typen robot.

–John-Erik har gått kurs også og fått opplæring og det samme har Øyvind Lehn som skal installere samme type robot. Fordelen med melkerobot er at du arbeider lettere, antallet arbeidstimer blir ikke færre, men du slipper slitasje. Det blir rett og slett færre knebøyer, sier Ronny Hansen,

Han tilføyer at på den måten kan det bli mer tid til ting som vedlikehold.

– Men det er også slik at når du har robot har du ofte flere dyr, det blir det mer kalving, og mer inseminering, og også mer data å forholde seg til, sier han.

–Veldig fornøyd

–Vi synes det er viktig å få vist fram nyfjøset, særlig for andre melkebønder som går og tenker på utbygging er det fint å komme hit og se. Og antallet besøkende er vi veldig fornøyde med, sier Veronica Hjelle i produsentlaget til Tine Vesterålen.

Mye skal til for en så stor utvidelse som gården har gjort.

–Både økonomi og finansiering må på plass, du må ha på plass en bank og støtte fra Innovasjon Norge, Det er et stort løft, men nå har vi fått en gård som også er for neste generasjon, sier John-Erik Bjørlo.

Dobling i antallet dyr

I løpet av to år er gårdens buskap fordoblet.

–Jeg måtte inn og sjekke, for to år siden hadde jeg 60 dyr, nå er det 132, sier Bjørlo, som forteller at neste prosjekt blir automatisk fôring, at dyrene får mat 6-8 ganger om dagen i stedet for to fôringer som i en tradisjonell drift.

–Fordelen med det er at da kan det gå flere kyr gjennom melkeroboten. Slik det blir nå topper det seg to ganger om dagen. Det blir rett og slett bedre flyt. I dag er det 40 melkekyr, roboten kan takle rundt 60 kyr, men så mye mer enn det er det ikke å hente,sier Bjørlo.

Nyfjøset er bygd med svært høy himling og naturlig ventilasjon. Både takplatene og platene i røstene er i en spesiell type stålplater med isolasjon i midten, som er vedlikeholdsfri.

–Jeg bestemte meg for lenge siden å ha naturlig ventilasjon, og det fungerer utrolig fint. Det gir et stille og rolig miljø i fjøset, sier han.

Her er også kontor, dusj og et eget isolert kalverom. I andre etasje skal det etter hvert bygges et pauserom. Her har den yngste odelsjenta en helt egen plan.

–Vi kan ha ei svær vannseng der som vi kan hvile i, ler Johanne.