I oversikten over hvilke tiltak kommunens forskjellige virksomheter ønska seg, sto blant annet dette:

«Økt bemanning Kjempenhøy grunnet mer ressurskrevende brukere - 1,5 årsverk Kjempenhøy: Brukene som er tilknyttet Omsorgsbase Kjempenhøy er i behov av omfattende tjenester. Dette er også avspeilet i enkeltvedtakene som er rettet mot brukerne. Slik situasjonen har utviklet seg er det behov for å tilføre ressurser tilsvarende 1,5 årsverk.» Hverken rådmannen eller posisjonen har fått plass til å tilføre disse årsverkene i sine budsjettforslag.

På grensa

Det advarer Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) mot. I et brev til ordføreren og rådmannen, skriver de at de er bekymra for at denne tilførselen av ressurser ikke er gjennomført. «Dette er ressurser som trengs for å følge opp enkeltvedtak om tildeling av tjenester, og enkeltvedtak må følges opp,» skriver forbundets lokallag i Sortland i brevet. Leder Jorunn Haugdal sier de mener pengene burde tas inn i årets budsjett.

– Det stemmer at det trengs betydelige ressurser for å følge opp enkeltvedtakene, ja. Kommunen er helt nødt til å prøve å følge opp dem. Da blir utfordringene hvor de pengene skal hentes i fra, jeg vet ikke hva de tenker om det, sier hun.

Seksjonssjef for helse i Sortland kommune, Sture Jacobsen, bekrefter at de er nødt til å følge opp enkeltvedtak.

– Enkeltvedtakene som er fatta knytta til de som bor der, tilsier at vi må ha den økninga, for å ivareta dem. Det er lovpålågt for oss å følge opp enkeltvedtak. Årsaken til at helse og omsorg har lagt det inn som et ønske, er nettopp fordi det er knytta til enkeltvedtak. Hvis man ikke får midlene, må man kanskje omprioritere innenfor ramma vi får, sier Jacobsen.

Kjent problem

Haugdal bekrefter at de har fått bedskjed om at dersom pengene ikke tilføres, slik at det må omprioriteres internt, skal det ikke gå direkte utover brukerne. Men hun advarer mot å spare til bristepunktet.

– Mange av disse er mennesker som er avhengige av tjenester fra omsorgssektoren hele livet. Det kan hende politikerne tenker at litt nedskjæring, litt mindre bemanning en periode ikke betyr så mye. Men det er kjempeviktig at de som er så avhengige av hjelp, har en god, trygg og meningsfull hverdag hele tida. Mange med utviklingshemming trenger mye hjelp, til tjenester i hjemmet, til å få arbeid eller aktivitets- og dagtilbud, og variasjon i hverdagen, sier hun.

Hun bekrefter at det tidligere har vært klagesaker på Kjempenhøy.

– Det har vært enkeltsaker, der de som representerer enkeltpersoner har hatt klagesaker. Fordi de syns det er forskjellige ting som ikke er bra nok. Slike klagesaker er ikke ukjent innenfor denne sektoren. Det er ikke alt som er like enkelt å nå fram med, det er også skjønnsspørsmål knytta til dette, sier Haugland, og legger til:

– Hvis det ikke er gitt en konket nok beskrivelse av tjenestene en person skal ha, er det vanskelig å bevise at en person ikke får det de har krav på.

Lav bemanning

Haugdal sier hun gjerne skulle sett at det var noe høyere bemanning generelt, ved Kjempenhøy og andre institusjoner i kommunen.

– Vi gir vel inntrykk av at det med fordel kunne vært mer bemanning generelt. Vårt fokus er at man fokuserer på behovet til den enkelte, at det skal dekkes, og ikke at det skal være en standardbemanning uavhengig av brukernes individuelle behov, sier hun.

Hovedtillitsvagt for Fagforbundet i kommunen, Hanne Næss, bekrefter at det er utfordrende bemanningssituasjon flere steder.

– Innen omsorg er det krise nå. De har ikke sykehjemsplasser, kommunen har utvida dagtilbudet, og skal nå åpne det på lørdager. For å prøve å avhjelpe situasjonen. Å bygge nytt sykehjem, er ikke gjort på én dag. Man er nødt til å bygge nytt sykehjem for å fylle behovet på sikt, sier hun.

Peker på regjeringa

Ifølge Næss har de fått løfte om at det ikke skal kuttes i stillinger, selv om det trolig må omprioriteres for å sikre at kommunen oppfyller sine lovpålagte plikter. Da er det ikke så mye fagforeninga kan si om saken, men de forventer å tas med på råd.

– Får de det til innen sin egen ramme, får de drøfte det med oss. Lovpålagte tjenester må de dekke uansett. Så må de eventuelt finne dekning for det innenfor ramma. Det er ingen nedbemanning beramma nå.

Næss sier forbundets hovedbudskap har vært at politikerne skal unngå «ostehøvelprinsippet», det vil si et flatt krav om effektivitetskutt i alle sektorer. Hun mener dagens regjering presser kommunene til bristepunktet.

– Dette er en konsekvens av regjeringas politikk. Kommunene skal gjøre samme jobb, men får mindre penger, sier hun.