Sortland har en lang tradisjon for samarbeid mellom profesjonelle musikere og amatører, og at dette samarbeidet fungerer bra, var tydelig under «Messias»-forestillingen i Sortland kirke søndag.
Vesterålen er en sterk kulturregion, og som sentrum i regionen blomstrer kulturlivet i Sortland. Da er det viktig å vise seg fram med konserter av formatet «Messias» har. Det skal noe til å trekke nesten 600 mennesker til kirkekonsert midt under finalen i håndball-VM - og det er grunn til å være stolte av resultatet.
Proffe solister
Händels berømte oratorie spilles verden over, og er et stort verk - både musikkhistorisk, og i antall deltakende sangere og musikere. Det var ikke bare publikumsplassene som var fylt opp søndag - scenen var så full at den nesten bugnet over, med nærmere hundre personer.
De fire solistene skinte, og man merket at det var profesjonelle sangere som trykket til med ariene. Sopranen Ditte Marie Bræin, alten Astrid Nordstad, tenoren Eirik Grødtvedt og barytonen Aleksander Nohr gjorde definitivt sitt for å løfte konserten til et høyere nivå enn kirkekonserter med lokale kor og musikere vanligvis har.
Spesielt Grødtvedt var svært tilstedeværende i sine opptredener.
Løfter taket
Overgangen fra soloene til koropptredenene ble tidvis i overkant brå, men når koret virkelig trykket til, var det som om taket løftet seg i Sortland kirke. «Hallelujah» er korenes høydepunkt i verket, og akkurat i et slikt crescendo av en koropptreden, merker man bedre enn i resten av oratoriet at det er amatører som framfører. Alt i alt, er det likevel ikke tvil om at oratoriet ble plettfritt og profesjonelt gjennomført.
Da Händel skrev sitt ubestridte mesterverk, var planen hans at det skulle settes opp på teaterscener og i konsertsaler. Det merkes. Lyden blir i blant nesten for stor for Sortland kirke. Selv om «Messias» både tematisk og musikalsk er kirkemusikk, burde man kanskje tatt sjansen på å sette opp stykket i byens storsal, Møysalen? Samtidig gir kirken en egen ramme rundt musikken, og for mange ville det ikke vært det samme om oratoriet ble satt opp i en mer nøytral sal.
Koristene fra Sortland videregående hadde fått god hjelp fra erfarne sangere fra andre kor, og strykeorkesteret fikk virkelig vist hva de var gode for på søndagens festforestilling. Det hele kyndig ledet av dirirent Grete Pedersen.
Menigheten tilknytta fotballklubben undertegnede heier på, en menighet hvor Vålerenga og Jesus er så godt som likestilte, har slagordet: «med himmelen sjøl til tak». Søndag kunne Sortland lånt dette slagordet, for på det beste var musikken som ble framført, nesten overjordisk vakker. Og musikerne lot ikke kirkescenens begrensede størrelse eller akustikk, stå i veien for å presentere et av verdenshistoriens virkelig store musikalske verk med en selvtillit og høytidelighet som er langt større konsertarenaer verdig.