Langbordet er dekket på Røde Kors-huset i Sortland. Berit Svendsen Hannevold er spent, hun går rundt og sørger for at alt er på plass.
Ved bordet sitter en håndfull kvinner i forskjellige aldre. Det er Dametreffet, en møteplass for kvinner – enten de er nye eller gamle i Norge. Der står Hannevold og Unni Glad, ildsjeler som i flere tiår har gitt jernet for Sortland, på for at alle skal inkluderes i lokalsamfunnet. Men også nye fjes, som Zeinab Heidari, er med. Hun har bare vært i Norge i rundt åtte måneder, men snakker allerede språket godt.
Julefeiring på nordnorsk
Heidari er opprinnelig fra Iran, og feirer sin første jul i Norge.
– Jeg liker jula, og å se all julepynten rundt omkring. Jeg tror det er bra å være med og feire jul, sier Heidari. Hun er muslim, og har ikke feiret jul i hjemlandet. Men nå har hun til og med kjøpt seg en pyntejulenisse.
– Jeg liker å bli kjent med norsk kultur. Det er viktig for meg å følge norske tradisjoner, når jeg bor i Norge, sier hun.
Hun har sett frem til å feire med god mat og gode kaker, sammen med mannen sin. Han har bodd ni år i Norge, og pleid å feire jula med venner tidligere. For Heidari er det første gang hun opplever jul, og for begge er det første gang de feirer sammen.
Man tager hva man haver
Kveldens tema er pynting av bord til jul og nyttår. Sylvia Irene Boleng Andersen, fra Iversen blomster og begravelsesbyrå, viser hvordan man kan lage lekre bord uten at det koster skjorta.
– Folk kan bruke ting fra naturen, og det de har hjemme, sier hun. Grangreiner, kongler, og resirkulerte julekuler er blant pyntegjenstandene på bordet.
På den ene siden av langbordet sitter Lucileia Sousa Viana og Ellen Sandvik og prøver å brette servietter. Sandvik har vært på Kvinnetreffet flere ganger, og denne gangen har hun med seg Viana.
Viana har bodd i Norge i åtte år, hun bodde først tre år i Sigerfjorden, før hun flytta inn til Sortland. Hun er opprinnelig fra Brasil, og med katolsk oppvekst har hun alltid feiret jul. Den brasilianske feiringa er ikke så annerledes enn den norske, forteller hun. God mat, familie, venner og kirkebesøk er viktige ingredienser også i julefeiringa til familien her. Det er likevel ikke alt hun er like opptatt av.
– Jeg er ikke så glad i å pynte, men jeg skal lære, sier hun, lattermildt. De tre jentene hennes er pynteentusiastene i familiens hjem.
Likt og ulikt
Også Shanaz Sydari liker jula. Hun er opprinnelig fra Afghanistan, men bodde i Iran før hun kom til Norge. Der døde mannen hennes. Nå bor Sydari alene på Sortland med fem barn. Av kvinnene på Dametreffet omtales hun som en som er engasjert, og med på alt.
Hun kom som analfabet. Etter to og et halvt år i Norge er hun i ferd med å mestre språket. Hun skriver navnet sitt med skjelvende hender, for å vise hvordan det staves. Hun er også muslim, og glad i jul.
– Jeg liker jula. Vi har også litt jul hjemme, sier hun.
For mange av kvinnene, er det barna som har fått dem interessert i julefeiringa. Safia Mohammad Hassan fra Somalia feirer ikke jul selv, men er på treffet sammen med de tre barna hennes som bor i Norge. Hun har to til, som bor i Somalia.
Selv om hun ikke feirer, syns hun ikke det er unaturlig at muslimer deltar i julefeiringa.
– Mye er likt for kristne og muslimer, påpeker hun. Jesus var hellig, ifølge islamsk lære, men ikke guds sønn, slik kristne tror.
I tillegg er det mange som feirer jula helt sekulært. Hassan har vært i Norge i fem år, to av dem i Sortland.
– Nå snakker barna dialekt, sier hun.
Hassan syns det er vanskeligere å forstå nordnorsk dialekt enn østlandsdialekten hun lærte da hun kom til Norge. Men det går seg til.