Andreas film vist på Sortland fredag:

– Film har blitt det beste jeg vet

Andrea White Hvedings film var en av ti som ble vist på Sonic Vision-framvisningen på Sortland fredag. Hun sier hennes spesielle uttrykk er det som føles riktig for henne.

Andrea White Hveding (20) fikk en av filmene sine vist på en filmfestival fredag.Foto: Ny Musikk Nordland

Sortland

Et par dusin mennesker møtte opp da Ny Musikk Nordland viste ti filmer på et arrangement kalt Sonic Vision. Filmene var videoverk med lyden i fokus. Det kom inn verk fra hele Europa, og det var en mix av norske og utenlandske verk som ble vist.

Bombardert med film

Da Andrea White Hvedings film ble presentert på skjermen, var det flere i salen som jubla og plystra. Hveding er nemlig sortlending, og 20-åringens film ble derfor tatt godt imot av hjemmepublikumet. Selv visste hun lite om arrangementet før filmen ble valgt ut.

– Jeg visste ikke mye om arrangementet eller hvilke filmer som var med i utvalget, så da visste jeg heller ikke helt hva jeg skulle føle annet enn at det var gøy at noen hadde lyst til å vise filmen min og synes at det er noe i den som gjør at den ble verdt å vise fram. Jeg ble veldig glad for at den skulle vises i gammelkinoen, som er en bygning jeg alltid har vært veldig glad i, sier Hveding.

Til tross for sin unge alder har Hveding allerede holdt på en stund. En filmfestival ble avgjørende.

– Jeg begynte med film etter jeg hadde spilt i noen andre sin, og vi dro på en filmfestival hvor vi ble bombet med filmer i noen dager. Det var så mye filmer på kort tid at jeg hadde ikke kommet ut av det uten å enten virkelig hate film eller elske det. Så ble det det beste jeg vet, sier hun.

Gammelkinoen i Sortland rådhus.Foto: Jenny Dahl Bakken

 

Unik stil

VOLs journalist var tilstede på filmvisningen, og så filmen som må beskrives som en form for kunstfilm. Filmen handler om følelser og det indre i mennesker, det er ingen narrativ handling.

– Du har et ganske spesielt, noen vil si smalt, uttrykk. Hvorfor det?

– Jeg tror ikke akkurat det er noe man velger, hvordan man lager film. Jeg kan i allefall ikke velge å lage film på en annen måte enn jeg gjør, uten at det føles helt feil inni meg. Jeg kan ikke si hvorfor jeg lager film som jeg gjør. Det føles bare riktig og jeg tenker ikke på at noen skal like eller ikke like filmene mine når det kommer til hvordan jeg skal lage dem. Da hadde jeg ikke kunne holdt på, sier Hveding.

Hun er i gang med et nytt prosjekt i disse dager.

– Jeg holder på med en kortfilm. Ikke av tradisjonell form, men som fortsatt har mer narrativ enn filmen som ble vist på Sonic Vision. Jeg har aldri vært en person som jobber spontant med film. Jeg må planlegge ganske detaljert før jeg setter i gang en innspilling. “Idiom” er vel av det mer spontane jeg har gjort, hvor jeg satte en GOPRO på regissøren til en innspilling jeg var med på, uten å tenke særlig på hva det kom til å bli når jeg skulle ta tak i opptakene. Det jeg lager føles mer betydningsfullt når jeg planlegger lenge før. Da vet jeg hvorfor jeg gjør det jeg gjør, til en viss grad. 

OBS: Andrea White Hveding har tidligere skrevet flere saker for VOL som journalist.