Variert barokk i Sortland kirke

Fredag kveld inviterte Sortland kammermusikk til nok en konsert, denne gangen var temaet barokken.

Organist Mette Dyrnes og mezzosopran Veronica Vangen Evensen.  Foto: Jenny Dahl Bakken

Sortland

Rundt 50 mennesker hadde funnet veien til Sortland kirke for kammerkonsert fredag.

Konserten var den siste i Sortland kammermusikkserie, der det avholdes årlige konserter med forskjellige temaer. Denne gangen var temaet barokken, og musikerne hadde tatt for seg fire komponister: Johann Sebastian Bach, Georg Friedrich Händel, Georg Philipp Telemann og italienske Giovanni Buonaventura Viviani.

Blandinga var best

Det er lett å høre at det er drevne musikere som opptrådte fredag, og enkelte ganger kan stykkene bli nesten for innøvd, for rutinepreget.

Det var noen av musikkstykkene som skilte seg ut. Aller mest vellykket var stykkene der flere av musikerne fikk bryne seg på hverandre, det kanskje aller største høydepunktet var Händels tredje sonette, hvor både fiolinist Maria Eikefet, cellist Karin Nielsen og organist Mette Dyrnes fikk vist seg fram, selv om de to førstnevnte spilte mest i denne sonetten, som primært er for strykere.

Strykerne imponerte under kirkekonserten.  Foto: Jenny Dahl Bakken

 

Mezzosopran Veronica Vangen Evensen og sopran Hege Monica Eskedal bør også trekkes fram. De løftet begge numrene de var med på, og til tider lød det nesten overjordisk vakkert.

Mest for ørene

Begge sopranene, trompetist Cecilie Aalberg og, av naturlige grunner, organisert Mette Dyrnes, befant seg på orgelplatået, med utsikt over kirkerommet. Det gjorde nok sitt for akustikken, men det ga publikum lite å se på.

Først under Maria Eikefets første nummer, et Bach-stykke, var konserten mulig å oppleve med flere sanser enn hørselen. Eikefet sto foran alteret i kirkerommet og spilte. Dette bidro til å løfte konsertopplevelsen, i det minste for undertegnedes del.

Sindre Myrbostad på piano.  Foto: Jenny Dahl Bakken

 

De dyktige musikerne klarte å få fram variasjonen i barokkmusikken - både ved å velge stykker for forskjellige instrumenter, men også ved å spille de forskjellige tempoene. Händels tredje sonette var trist og melankolsk i largo, men lett, glad og håpefull i alegro - slik det skal være.

Sindre Myrbostad på piano fikk kun ett stykke, en av Bachs franske suiter, også det i tre forskjellige tempoer.

Om barokkmusikken kan kalles variert, klarte musikerne i Sortland kammermusikk å få fram spennet i sin kirkekonsert fredag.