Ordfører Grete Ellingsen orienterer formannskapet om hva som skjer i saken om kommunesammenslåing.
Det har blant annet gått ut et brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet der det er gitt en frist innen 2016 for kommunene å gjøre et vedtak.
Binder opp penger
I den forbindelse informerte rådmann Rolf Lossius om dagens situasjon.
I alt har kommunen 32 interkommunale samarbeid.
- I flere sammenhenger er regionale samarbeid med å binde opp kommunestyret på budsjett. På mange områder er det lurt å samle ressurser, men vi står overfor dilemma overfor budsjett, økonomi og styring i egen kommune, sa Lossius, som utredet om skyggesiden ved regionssamarbeid - et samarbeid som ofte nevnes i politikernes festtaler.
- Med så omfattende samarbeid, vil det påvirke vår styring internt på hva vi kan budsjettere. Et annet paradoks er da budsjettet skulle salderes i en nabokommune med 120.000. Det ble gjort i god mening. Problemet er at dersom de tok bort 120.000, påvirket de alle andre kommuner. Det resulterte i en hektisk aktivitet for å få løst opp i det, sier Lossius.
Rådmannsoverskudd
Dersom Vesterålen skulle bli én kommune, vil det bli overskudd av rådmenn og andre kommunale sjefer. Å kvitte seg med dem vil koste penger for kommunene.
- Vi får et engangsbeløp fordi det er krevende å bli kvitt rådmenn. Dersom hele Vesterålen hadde gått sammen, ville man sittet med seks rådmenn. Det skal kun være én i henhold til kommuneloven. Her er det lagt inn penger fra departementet.
- Dette er støtte til å få de gamle strukturene til å passe sammen. Det er den såkalte engangsstøtten til kommuner som ønsker sammenslåing. Reformstøtten er derimot en bonus over 15 år fordi man gjorde det tidlig. Formålet er også å gi en tryggere økonomi i den nye kommunen, sier Lossius.