– I det siste har vi fått så mange negative signaler at vi måtte gjøre noe som var godt for hjertet. Vi brenner for arbeidsplassen og for skolen vår, og vil vise at vi ikke er redde for å ta i et tak, sier initiativtaker til duganden, Nils Ragnar Stensø Skjørholm.

Han tror ikke skolegårdsbruket kommer til å bli nedlagt med det første.

– Nei, vi har mange sterke krefter med oss. Vi satser på å bli her i minst 50 år til, sier Stensø Skjørholm.

– Dumt for elevene

Pernille Celine Bakke er elev ved tredjeåret på skolens landbrukslinje. Når hun møter VOL står hun og vaske gulvet i visningsrommet over fjøset. Lukten av grønnsåpe har bredt seg utover rommet.

– Denne fjøsen er ny og fin, en av de beste jeg har sett faktisk. Det er veldig dumt om politikerne bestemmer seg for å legge den ned. Elevene vil få et dårligere tilbud, sier Bakke.

Elevrådsmedlem Sunniva Skarheim er enig.

– Det er en god start for elevene å få ta del i skolegårdsbruket. Legger de ned her kan elever komme til å måtte reise langt for et tilsvarende tilbud. Er vi på Kleiva har vi mulighet til å reise hjem i helgene, det vil bli vanskeligere jo lenger vekk elevene må dra. Det kan være vanskelig å flytte langt hjemmefra som 16-åring, sier Skarheim.

Uklar definisjon

Ifølge lærer Nils Petter Johnsen merkes det at skolen går en usikker tid i møte.

– Det tynger nok hverdagen for alle, både lærere og elever. Skolegårdsdriften er en viktig del av undervisningen, og det er uklart for oss hvordan skolen på Kleiva blir uten den, sier han.

Kollega Jorunn Haugdal er enig.

– I tillegg er det problematisk at politikerne ikke vil definere ha de mener med skolegårdsdrift. De sier at det skal fases ut over tid, men hvor mye av skoledriften er det egentlig som skal fases ut? spør hun.

– Dessuten er det et politisk mål at gårdene i Norge skal produsere mer mat i årene fremover. Da gir det ikke mening å trappe ned driften her på skolen, man burde heller trappet opp, sier Johnsen.