FOTOGRAFEN

De bitende kalde minusgradene har festet seg som stive snøkrystaller i gresset på nedsiden av veien på Haugsnes. Det er i slutten av januar, og sola lurer så vidt bak fjelltoppene.

Som fotograf er Robert Novak alltid på jakt etter det riktige lyset. Denne lørdags formiddagen har han med seg sortlandsjenta Ronja, en av hans to faste modeller i 2015.

Han prater og ler mye. Han har ikke orket bry seg om å ta kurs for å lære norsk. Samtidig snakker han språket godt, men veksler med litt engelsk innimellom.

Ikke stueren

Det er tre år siden han startet med fotografi, etter å ha hatt det som hobby i 15 år. For 1,5 år siden bestemte han seg for å satse profesjonelt.

– Fotografi er et veldig kreativt område. Kombinasjonen natur og mennesker, fasinerer meg, sier Robert.

40 prosent av tiden bruker han på nordlysjakt og naturfoto. De resterende 60 prosentene er delt mellom to ting; fotojobbene som betaler regningene, altså bryllup-, konfirmant- og portrettfoto; og hans lidenskap for mote-, akt- og glamourfotografi. Drømmen er å ta bilder for store internasjonale magasiner.

– Det jeg driver med, blir nok ikke sett på som helt stuerent, verken på Sortland eller i resten av Norge. I resten av Europa har aktfotografi vært helt normalt de siste 20 årene. Norge ligger nok litt etter i denne bransjen, sier Robert.

Naken kunst

For Robert er nakenhet kunst.

– Det er ikke billige magasinbilder jeg tar. Det er kunst. Nakenhet er helt naturlig og normalt.

– Enn hvis vi utfordrer deg på å ta nakenbilder av deg til portrettet i Sortlandsavisa?

– Eh, nei! kommer det spontant.

– Jeg er ikke fotogen. Jeg er ikke modell. Jeg tar ikke bilder av meg selv i det hele tatt, fordi jeg er veldig selvkritisk. Men jeg skal gjøre et unntak for avisa, og vil ta en kunstnerisk studioselfie, sier Robert.

Det må riktignok legges til at Robert, etter timesvis med arbeid med å få tatt et bilde av seg selv, fortsatt ikke var fornøyd, og heller sendte avisa bilder av seg selv på tur.

– Fordi det er «mer meg», sier han.

Selv er han selvlært fotograf. Han har lært fra de beste, gjennom bøker, youtubevideoer og workshops på nett. Hver uke lærer han noe nytt, både på fotografi og etterbehandling i Photoshop.

– Jeg har nådd et profesjonelt nivå, og nå bruker jeg mye tid på å eksperimentere.

Inspirasjon henter han hos andre fotografer. Han leser mye og ser mange bilder. Fra hver fotograf henter han ut elementer og teknikker han liker godt, som satt sammen skaper et eget uttrykk.

Nordisk mester

En uke før jul fikk han en telefon, med beskjed om at han var blant topp fem i magasinet Digital Fotos nordisk mesterskap i fotografi. 4.000 fotografer var med. Da magasinet kom i butikk lillejulaften, måtte Robert holde seg for å ikke hyle høyt midt inne på Sortland storsenter. Bildet hans, av vakkert nordlys over Forfjorden, hadde gått helt til topps.

– This was a big score. Det var et sjokk for meg. Dette er den gjeveste fotoprisen jeg har vunnet, sier Robert.

For en som er perfeksjonist, er det ikke bare-bare å skulle gjøre levere fra seg en jobb. Når han nå blar tilbake i bildearkivet de siste tre årene, ser han en voldsom utvikling. Mye av arbeidet hans gjøres i bilderedigeringsprogrammet Photoshop, når han er vel tilbake på kontoret.

Robert er ekstremt målbevisst og fokusert. Ingen eller ingenting får komme i veien for at han skal nå målene sine. Noen venner har han mistet på veien, men er likevel glad for de valgene han har tatt.

INNESTENGT VERDENSBORGER

Tsjekkoslovakia, 1994. Kommuniststyret har falt, etter en massiv revolusjon de siste årene. 19 år gamle Robert Novak får endelig reise ut av hjemlandet sitt, hjemlandet som han aldri har følt seg helt hjemme i. Han reiser med haiketommelen strakt ut, og ryggsekken på ryggen gjennom hele Europa.

120.000 kilometer gjennom hele kontinentet, sju år på rad. Som 19-åring får Robert se havet for aller første gang.

– Jeg trenger havet. Det er veldig viktig for meg. Det er inspirasjon, avslapning... Vann er mitt element.

Forelskelse

Vesterålen, 10 år senere. Robert Novak besøker Vesterålen og Nyksund. Det tar ikke mange dagene før han har forelsket seg. I havet. Og i de enorme fjellene og den vakre naturen. Han bestemmer seg der og da for at her skal han tilbringe resten av livet sitt.

Det skulle ta fem år til før han faktisk flyttet til Norge og Sortland, etter å ha bodd i Barcelona, på Ibiza og i Tyskland.

I Tyskland bor hans ekskone, sammen med deres åtte år gamle datter.

- Det er vanskelig å bo så langt unna henne. Vi treffes ikke så ofte. Hun kommer hit et par uker i sommerferien, og jeg besøker henne to ganger i året. Samtidig fungerer det bedre nå, enn hva det gjorde da vi var gift.

EKSTREMSPORTUTØVEREN

Robert Novak har flere ganger utsatt seg selv for fare. For fire år siden var det livet det sto om, da han ble tatt av et snøskred på baksiden av Ronna i Sortland.

Sammen med kjæresten hadde han vært på toppen av Ånstablåheia. Han bestemte seg for å gå hele veien hjem, over Ronna. Han valgte det bratteste veivalget. Det var varmt, så han gikk bare i en lett jakke. Han hadde klatret i en time, og var bare drøye 20 meter fra toppen da han hørte snøskredet komme.

– Hva tenker man da?

– Shit.

– Adrenalinet slår inn i en sånn situasjon, så det var som om alt gikk sakte. Jeg hadde god tid til å tenke meg om, sier Robert.

Sjokk ikke å dø

Overlevelsesinstinktet sa at han måtte borre stavene godt ned i bakken, og bøye seg ned i håp om at skredet skulle gå over han.

– Well. That didn’t work.

Dekket av enorme snømasser ble Robert tatt med nedover fjellsida. Han var helt alene, og ingen ville savne han på en liten stund enda.

Robert var sikker på at hans siste time var kommet, og rakk også å forsone seg med tanken.

– Det er derfor et stort sjokk når du ikke dør.

Det var nemlig ikke det skjebnen hadde bestemt for Robert. Ut av ingenting treffer han et v-formet bjørketre, og blir hengende opp ned, mens raset endte i bunnen av bakken.

– Jeg traff treet, og det reddet livet mitt. Jeg tittet opp til toppen av fjellet. Det tok meg én time å gå dit. Nå, få sekunder senere, ligger jeg ved bunnen.

Mental trening

Det var ikke første gang Robert hadde havnet i farlige situasjoner. Da han tidlig på 90-tallet var i militære spesialstyrker i Tsjekkia, opplevde han at fallskjermen ikke ville løse seg ut, etter å ha hoppet ut fra et helikopter ved Middelhavet.

Til slutt fikk han løst ut reserveskjermen, 500 meter lavere enn det som er forsvarlig.

En gang han drev med fjellklatring, sviktet utstyret han, 80 meter oppe i fjellveggen. Han falt flere meter, men klarte å beskytte hodet.

Han mener den militære treningen han har fått, gjør at han har overlevd alle ulykkene. Forskjellen i skredulykken var at da var det ingenting han kunne gjøre.

– Litt flaks skal man ha.

Verdensrekord

Han var god på å være i militæret. Som han selv sier, han likte å bli hjernevasket. Han signerte kontrakt for å dra i krig i Bosnia, men krigen var over før han rakk å komme så langt.

Robert er intenst fokusert på det han interesserer seg for. En ting av gangen. Han blir skikkelig god, og går så lei.

Dette har resultert i to Guinness-verdensrekorder. Tidlig på 2000-tallet var han profesjonell dataspiller, og spilte dataspill 16 timer hver dag. Han tok ny verdensrekord i lengste sammenhengende pc-spilling uten pause, i 1999. I 77 timer satt han foran skjermen.

I 2004 ble han invitert med på nytt rekordforsøk, og også denne gangen vant han. Da så han filmer på kino uten pauser i 77 timer og 27 minutt. Det ble 36 filmer på rad uten pause.

– Hvis jeg vil noe, stopper jeg ikke før jeg får det til. Det kan gjøre meg upopulær.

Portrettet med Robert Novak sto først på trykk i Sortlandsavisa 19. februar