Kommunenes årlige overføringsinntekter fra staten er knyttet til sammensetningen av befolkningen.

Befolkningen deles inn i ulike aldersgrupper, som deretter vektes ulikt, slik at kommunen får kompensert kostnadene knyttet til antall barn i grunnskolealder, eldre i institusjon osv.

Pengene er ikke øremerket. Kommunene bestemmer selv hvordan de ønsker å organisere tjenestetilbudet for å møte lovbestemte krav og innbyggernes forventninger.

Underdekning

Selv om skoledebatten har vært parkert de siste fire årene har problemstillingen likevel kommet til overflaten.

Sist gang det skjedde, var da rådmann Rolf Lossius la frem forslaget til budsjett for 2014 med flere grep i skolestrukturen.

I pressekonferansen om budsjettet formulerte økonomisjef Johnny Kvalø seg slik:

”Alt over to barneskoler og én ungdomsskole i Sortland innebærer at det må hentes midler fra andre sektorer for å drifte skolene”.

Økonomisjefen ønsker i dag ikke å oppdatere regnestykket en gang til ut fra ferske tall.

– Men det er åpenbart at vi har slike underdekninger knyttet til ulike befolkningsgrupper i Sortland. Og utviklingstrekket vi ser i befolkningssammensetningen er at den eldre delen av befolkningen vokser, mens barn i skolepliktig alder går ned. Det er en realitet, sier Kvalø.

Mindre på andre

Rådmann Rolf Lossius ønsker heller ikke å gjøre regneøvelsen på nytt nå.

– Vi har heller ikke regnet på dette i inneværende periode, fordi det har vi fått beskjed fra politikerne om å ikke gjøre det. Men det er åpenbart at vi i Sortland bruker mer på skole enn det vi får overført over ramma, og det er jo en bevisst politisk prioritering.

– Ville regnestykket vise at andre etater fremstår tilsvarende underdekket i forhold til inntektene knyttet til for eksempel eldre?

– Når vi bruker mer på én sektor, sier det seg selv at vi bruker vi mindre på andre. Men når det gjelder for eksempel omsorg, så drifter Sortland veldig kostnadseffektivt, og det hjelper på. Vi har også fått bekreftet via en nylig forvaltningsrevisjon at kvaliteten er god i forhold til lovpålagte krav og brukernes tilbakemeldinger, sier Lossius.

Politikk

Skolesjef Erik Strand befester også inntrykket av en skolesektor som tar mer av utgiftskaka enn det som kompenseres gjennom inntektssystemet.

– Økononomisjefen og rådmannen har tidligere beskrevet en underdekning på rundt sju millioner kroner i forhold til rammeinntektene. Dette er penger skolesektoren henter fra andre sektorer, det kommer vi ikke bort fra, sier Strand.

– Samtidig er det jo ingen kommuner som legger opp tjenestetilbudet sitt slavisk etter nivået på inntektene. Og det er jo her man skal løfte seg bort fra både kommunalsjefer og rådmenn, for det er jo her politikken kommer inn, sier Strand, og peker på geografi, samfunnsplanlegging og en rekke andre forhold enn de rent skolefaglige.

– Er det i overkant teoretisk av oss i SA å spørre om dette?

– Nei, det er jo en hensiktsmessig øvelse. For om man gjør en politisk prioritering om den ene eller andre skolestrukturen, så har det jo konsekvenser for andre driftsområder. Det er klart at Sortland med en eneste 1-10-skole kunne drevet mer effektivt enn med dagens åtte. Det kunne sikkert frigjort midler til andre gode formål. Men så er spørsmålet om hvor lurt det hadde vært med én svær skole og alt det innebærer, og det er da man kommer man inn på politikk.

Samfunnsargumenter

Strand bemerker samtidig at diskusjonen ikke føres ut fra skolefag.

– Argumentasjonen for en spredt struktur er knyttet til levende bygder, den er ikke knyttet til argumenter for kvalitet i skolen. Det er det ingen politikere som har utfordret meg som fagperson på å mene noe om, og den meningen vil de heller ikke få så lenge de ikke ber meg om det, sier Strand.

– Noe sier meg at ditt faglige råd går i retning av at kvalitet oppnås i større enheter?

– Nå prøver du å få meg til å si noe jeg ikke vil si noe om. Men det er sannsynlig at skolesjefens anbefaling, hvis jeg ble spurt, vil gå mot den strukturen vi har i dag. Men du vil kunne få et annet svar hos et annet fagmenneske. Vi som er fagfolk i denne sektoren har en litt ulikt utsikt mot de samme utfordringene, og mener derfor en del ulike ting. Jeg er svært lydhør for at andre har andre syn, og det er derfor vi har politikere til å stake ut kursen, avslutter Strand.