Venter i spenning

Prøveboringa er avsluttet, og nå går grafittgründerne på Jennestad og venter på resultatet. – Men det vi har funnet, gjør oss svært opprømte.

Geologene Rasmus Blomquist og Shivani Bhasker i arbeid med å logge boreprøver. Foto: Erik Jenssen

Kart over de kjente ressursene i området. De ulike fargene har ikke annen betydning enn å skille de ulike "linsene" fra hverandre. De stiplede strekene viser hvor de elektromagnetiske målingene indikerer at det kan gjøres bekreftede funn.

Steve Haugerud med et stykke av rettsorten. Merk den metalliske fargen på sageslammet. Foto: Erik Jenssen

Sortland

Geolog Rasmus Blomquist og kollega Shivani Bhasker tok rett etter påske fatt på den omfattende jobben med å registrere boreprøvene fra kjerneboringa i Jennestadmarka.

Trenger dokumentasjon

Utvalgte steinprøver sendes fortløpende inn til analyse hos selskapet Molab på Mo i Rana, et uavhengig geologisk laboratorium som skal dokumentere grafittinnholdet og kvaliteten på forekomsten i Jennestadmarka. Et utenlandsk laboratorium er også i sving.

- Uavhengig dokumentasjon er selve stikkordet i en slik prosess. Vi må ha troverdig dokumentasjon på de ressurser som ligger her hvis vi skal komme videre i prosjektet. Og vi må ha en dokumentasjon på kvaliteten i det vi finner, sier Blomquist.

Nøktern storoptimist

Han prøver derfor å forholde seg nøkternt når vi spør hva han kan se ut av prøvene så langt. Men han har vanskelig for å holde entusiasmen tilbake.

- Vi har så langt funnet langt mer enn vi forventet. Selve hovedforekomsten ser så langt ut som vi forventet ut fra boringene som ble gjort på 50-tallet. Men vi har i tillegg funnet utspring fra hovedforekomsten, såkalte ”linser” av grafitt, som er større og bredere enn vi har trodd, sier Blomquist.

Tidligere anslag av grafittforekomsten tilsier at det ligger 1.870.000 tonn grafitt i feltet.

- Vi må dokumentere mellom 1,5 og 2 millioner tonn for at ressursen skal være drivverdig. Og så langt ser det jo ut for at det skal gå bra, sier Blomquist.

Boringene som nå utføres gjøres også dypere enn de gamle boringene på 50-tallet, slik at anslagene over ressursen kan stige betraktelig.

"Overgår de villeste fantasier"

Prøveboringa ble avsluttet like før helga. Samfunnskontakt i Norwegian Graphite, Steve Haugerud, klarer heller ikke å holde entusiasmen tilbake ut fra de funn som er konstatert.

- Det viser seg at den ressursen vi drømte om, den er der. Og den er større enn vi vår villeste fantasi kunne drømme om.

Haugerud sier at man i tillegg til å bore på de kjente stedene, også har boret oppe ved Trollvannet.  Her har man funnet en 23 meter bred forekomst som til nå var ukjent.

- Når man gjør en boring på et helt nytt sted, og faktisk finner grafitt, så er det halleluja og flagget til topps.

Fortsetter målingene

Nå planlegger selskapet å bore mer, i et tettere rutenett, forhåpentligvis i løpet av sommeren.

- Det vil være lettere å gå til investorene og få penger til neste trinn når vi har resultater å vise til, sier Haugerud, som anslår at det kan bli boret så mye som 4.000 meter i neste omgang.

Prøveboringen som har skjedd til nå, omfatter 1.500 meter og utgjør en kostnad på 2,5 millioner. Sommerens boring kan komme til å koste mellom 5 og 6 millioner kroner.

- Funnet vi gjorde oppe ved Trollvannet er basert på elektromagnetiske målinger som ble gjort der i fjor. Vi fortsetter nå disse målingene, og vil planlegge det videre boreprogrammet ut fra det, sier Haugerud.