- Det nytter ikke bare å male byen blå. Det blir bare ytre kosmetikk når livet i sentrum er i ferd med å dø, sier journalist Ronny Spaans. Spaans, som kommer fra Brønnøysund, arbeider som journalist og forfatter, med arkitektur som spesialfelt. I en artikkelserie i Dag og Tid har han anmeldt arkitekturen og byplanlegginga i flere norske byer. På oppfordring fra Sortlandsavisa har Spaans sett nærmere på sentrums- og byutviklinga i Sortland. Han er ikke tvil om at det er mye å ta tak i. - Lange sterile fasader, som i Strandgata, gjør ikke Sortland til en levende by, men til en grå steinørken, sier han.
Myke trafikkanter
Han har stor forståelse for at Sortland, i likhet med andre byer, trenger handel, men mener at nøkkelen er å finne den rette balansen. Spaans er klar på at en av utfordringene til både Sortland og flere norske byer, er å gjøre byen mer innbydende for myke trafikkanter. - Det må være en balanse mellom bilbruk og myke trafikkanter. I en bykjerne som består av lange, sterile fasader, trives ikke myke trafikanter. Undersøkelser viser at myke trafikanter bruker mer tid og penger i sentrum enn bilister. Da blir utfordringen å gjøre Sortland til en enda mer levende by der det skapes trivsel og hygge, forklarer Spaans.
- Må stille krav
Han understreker at kjøpesentre er populære i nordnorske kystbyer, noe som blant annet kommer av mye dårlig vær. - Men på lang sikt kan dette ha en motsett effekt. En lang, steril fasade blir som en endeløs mur og bidrar til mørke, og i Nord-Norge, med lav solgang, skaper det også skygge, sier han. Spaans har pløyd gjennom byplanen til Sortland, og peker på at den sier at vindusarealet i byen skal være på 70 prosent. - Det kravet er tydeligvis ikke innfrid. Nederland er et godt eksempel. Der går den beste tomta i byen, gratis, til en kjøpesenterutbygger, men under svært strenge krav. Disse kravene handler om volum, høyde, antall vinduer og dører på gateplan. Alt dette handler i bunn og grunn om å skape trivsel og et hyggelig bymiljø. Til sjuende og sist er det nettopp trivsel og hygge som gjør en by velfungerende. Ikke store flater og gigantiske parkeringsanlegg, utdyper den engasjerte journalisten.
Terningkast to
I forrige uke holdt Spaans foredrag i Melbu. På stående fot gav han tettstedet terningkast fire for arkitekttur og byplanlegging. På spørsmål om han kan gjøre det samme for Sortland, tygger han litt på det. - Med utgangspunkt i sterile fasader, og at mitt inntrykk om at byen i stor grad er en kjøpesenterby stemmer, gir jeg terningkast to, sier han. Han har noen ideer om hvilke tiltak som kan settes i verk for å sprite opp de mange lukka fasadene og ellers gjøre byen mer attraktiv. - Det nytter det ikke å ty til enkle, overflatiske brev, som å sette ut blomsterkasser og lekestativ. Det blir bare en overflatisk illusjon om trivsel. Trivsel handler om helt andre inngrep. Mange dører, mange vinduer og ikke minst en balanse mellom biltrafikk og myke trafikkanter er veien å gå, avslutter Ronny Spaans.